Grønn frosk

Nicholas Wilkinson (SV) advarer mot helsefaren ekspertene mener kan bli verre enn corona-pandemien. "Vi bør lære av denne krisa slik at vi kan være bedre forberedt neste gang vi rammes. Coronapandemien er farlig, men den kan være småplukk hvis antibiotikaresistens øker mer," sier Nicholas Wilkinson. SV-politikeren, som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, vet bedre enn de fleste hvordan velfungerende antibiotika kan være forskjellen på liv og død. Våren for to år siden ble han innlagt på sykehuset i all hast og lagt i kunstig koma. Han svevde mellom liv og død i flere dager før han omsider våknet opp. Det viste seg at han hadde blitt rammet av sepsis, blodforgiftning. "Jeg hadde bakterier i absolutt hele kroppen. Det er én medisin som hjelper, og det er antibiotika. Jeg lever fordi det finnes og fortsatt virker," sier han. Nå mener han vi må bruke bevisstheten om hvor sårbare vi er som corona-pandemien har brakt med seg, til om mulig å avverge e...

Et varmere klima kan endre forholdet mellom smittestoffer, vertene deres og forsvarsmekanismene i menneskekroppen. Forskerne har lenge vist at en økning i gjennomsnittstemperatur bidrar til å utvide den geografiske utbredelsen av sykdommer som spres av insekter (eller andre organismer), som malaria og denguefeber, fordi dyret som overfører dem tilpasser seg nye områder. Koblingen mellom luftveissykdommer, inkludert influensa og COVID-19, og en varmere planet er ikke så opplagt. Noen forskere mener at klimaendringene kan endre forholdet mellom kroppens forsvarsmekanismer og slike patogener. En slik endring kunne være at mikrobene tilpasser seg en varmere verden, endringer i hvordan virus og bakterier handler overfor vertsdyrene sine eller at immunforsvaret vårt svekkes. Når et patogen som angriper luftveiene, som SARS-CoV-2 viruset (som forårsaker COVID-19) kommer inn i kroppen gjennom luftveiene, skader det celler ved å ta over maskineriet i cellene og lage kopier av seg selv. ...

Microsoft fikk mye ros i januar da Brad Smith, styreformann i selskapet. annonserte "månelandingen" sin. Mens andre av de største selskapene, som Amazon og Walmart, har lovet å bli karbonnøytrale, har Microsoft lovet å bli karbonnegative innen 2030. De skal altså fjerne mer karbon fra atmosfæren enn de slipper ut. Før 2050, skal selskapet ha fjernet mer CO2 fra atmosfæren enn de sluppet ut siden starten, i 1975. Selskapets brageløfte ble godt mottatt og fikk applaus fra naturvernere og miljøbevisste ansatte. Men mange syntes det var relevant å stille spørsmålet: Hvordan skal de klare å gjennomføre dette? Mange av planene deres er avhengig ny teknologi. Kritikerne ser på løftet som en måte å forsvare at Microsoft fortsetter å handle med selskapet som produserer fossilt brennstoff. Microsoft slipper ut mindre klimagass enn Amazon og Apple, men mer enn Google. Selskapet, som har 150 000 ansatte fordelt på mer enn 100 land, fokuserer fortsatt på å utvikle programvare og for...

Programkomiteen i Høyre gjør endringer på neste stortingsprogram etter koronakrisen. Komiteens leder Linda Hofstad Helleland sier at Norge nå må ta mindre hensyn til miljøet for å skape nye arbeidsplasser. Det nye koronaviruset har endevendt det norske samfunnet. Økonomien har gått på en bråstopp. Med ett er arbeidsledigheten på sitt høyeste siden 1930-tallet. Høyre var godt i gang med arbeidet å lage partiprogrammet for neste års valg da pandemien traff. "Nå må store deler av det arbeidet forkastes," forteller Linda Hofstad Helleland i dette intervjuet med Aftenposten. "Vi må ikke begynne helt forfra, men vi må skrive om store deler," sier hun. Hun forteller blant annet at programkomiteen vurderte et forslag om å innføre en lokal turistskatt. Men det blir det ikke noe av. "Vi har jo ikke et reiseliv å skatte lenger," sier Helleland, som også er regjeringens distriktsminister. Allerede før noen hadde hørt om covid-19 var utgangspunktet eldrebøl...

Kommentar av Åste Dokka: Jeg har ikke sendt en eneste SMS til mannen min siden 9. april. Grunnen er ikke at vi ikke kommuniserer lenger, men at vi har vært i samme leilighet – og stort sett samme rom – tilnærmet 24 timer i døgnet i over en måned. Jeg har sluttet å følge med på klokka, jeg har lest mange bøker for barna og jeg har ikke reist hjemmefra for å jakte store opplevelser. Alle sier at de gleder seg til ting blir som før igjen. Jeg er ikke enig. Mediene melder at idrettsledere er bekymret for om korona-krisa vil føre til at barn slutter med sport. Men som mor til tre barn synes jeg det høres ut som en god idé om det blir færre­ ­aktivtiter. For nå vet vi hva et liv uten tidsklemme betyr: Et roligere liv, ja, et bedre liv. Det er mange som har tapt ting av betydning de siste ukene: De har tapt en kjær til viruset, de har tapt inntekt og den hverdagen som gjorde at de klarte å holde ut én dag til. Jeg anerkjenner at livene deres er dårligere nå. Men for min del, og mang...

Kullfyrte kraftverk har ikke bidratt med strøm til det britiske kraftnettet på 21 dager. Dette er den lengste perioden britene har klart seg uten kullkraft siden den industrielle revolusjonen. Kull bidrar altså til 0% av kraften i Storbritannia. Den kullfrie perioden har nå vart i 21 dager og 9 timer. (Kilde: Drax Electric Insights. Sist oppdatert 1. mai 2020 klokka 9.45) The Guardian oppdaterer artikkelen jevnlig så sjekk her om rekorden er slått igjen. Det er to viktige grunner til at denne rekorden er satt: Koronaviruset har ført til lavere etterspørsel etter kraft Tiltakene har ført til at skoler, butikker, fabrikker og restauranter er stengt. Solenergi bidrar med mer kraft enn før 20. april i år produserte britiske solenergianlegg 9,6 GW elektrisk kraft. Det er også ny rekord. Mandag var etterspørselen etter kraft omtrent en femdel lavere enn den pleier å være i april. Kraftkilder med lave utslipp har levert en forholdsvis større del av kraften enn tidligere. Nå ...

I 2018 eide ti selskaper fartøyene som fisker opp rundt 80% av torsketrålkvoten. Tilsvarende tall i 2004 var 25%. Endringene i kvotesystemet etter 2004 har utfordret fiskeripolitiske prinsipper, ført til mindre fiskeriaktivitet i flere kystsamfunn men har også bidratt til økt lønnsomhet i fiskeflåten. Slik konkluderer Riksrevisjonen i en rapport som ble presentert i formiddag. I en pressemelding framgår det at konsekvenser av politisk styrte endringer i kvotesystemet i perioden 2004-2018 har hatt for fiskeriaktiviteten, i liten grad har blitt vurdert. "Det er alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har fått negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten. Vi har blant annet fått færre og større fartøy og det er ikke lenger en like sterk kobling mellom fartøy og kvote," sier riksrevisor Per-Kristian Foss. "Her gir Riksrevisjonen ris på rumpa til hele Stortinget. Politikerne har lukket øynene i alt for mange år til den skumle utviklinga innen fiskeri og fis...

Noen gasser i atmosfæren blokkerer varmen så den ikke unnslipper. Noen gasser som eksisterer lenge, nærmest evig, i atmosfæren og som ikke reagerer fysisk eller kjemisk på endringer i temperaturen "tvinger fram" klimaendringer. Noen gasser, for eksempel vanndamp, som reagerer på temperaturen anses å være en "tilbakekobling". Gasser som bidrar til drivhuseffekten er: Vanndamp Den vanligste drivhusgassen, men det er viktig å legge merke til at den er "tilbakekoblet". Det blir mer vanndamp når atmosfæren blir varmere, men det gir større sjanse for skyer og nedbør. Derfor er dette den viktigste "tilbakekoblede" mekanismen i sammenhengen. Karbondioksid (CO2) En liten men viktig komponent i atmosfæren. CO2 slippes ut i atmosfæren gjennom naturlige prosesser som vulkanutbrudd og gjennom menneskeskapt aktivitet som avskoging, endring i bruk av landmasser og brenning av fossilt brennstoff. Vi mennesker har økt CO2-konsentrasjonen i atmosfæren...

Klimaendringer: Hvordan vet vi at klimaet endrer seg? Klimaet på jorda har forandret seg gjennom tidene. Bare i løpet av de siste 650 000 årene har det vært sju sykler hvor isbreene har vokst og så avtatt igjen, siste gang når siste istid sluttet nokså brått for omtrent 11 700 år siden. Dette er starten på det klimaet vi er vant til - og på sivilisasjonen vår. Tidligere endringer i klimaet kan spores tilbake til små endringer i jordas bane som har endret mengden sollys vi har mottatt. Men nå stiger temperaturen raskt, denne oppvarmingen er spesiell fordi det er ekstremt sannsynlig at den skyldes menneskelig aktivitet de siste 70 årene. Det er mange hundretusener av år siden temperaturen på jorda økte så raskt, hvis den noengang har gjort det. At klimagasser fanget varme ble vist allerede på 1800-tallet. Nå er forskerne i stand til å se det store bildet, takket være satellitter som samler inn store mengder av ulike forskjellige typer informasjon. Det er ingen tvil om at de...

Det største hullet som noen gang er observert i ozonlaget over Arktis, har nå lukket seg. Det melder eksperter fra EUs Copernicus-program. Forskere oppdaget hullet i slutten av mars. Årsaken til det uvanlige hullet var lave temperaturer på nordpolen. Torsdag annonserte derimot Copernicus, EUs overvåkingsprogram av jorda, at hullet hadde lukket seg. Årsaken skal være en unormal varmebølge på Arktis på denne tiden av året. Polarvirvelen, en høydestrøm som fører kald luft til polarområdene, har delt seg i to og gitt Arktis-regionen en varmebølge med temperaturer opp til 20 grader høyere enn normalt. "Det er veldig uvanlig at en så sterk ozonnedbryting skjer på den nordlige halvkule, men årets polarvirvel var så usedvanlig sterk og vedvarende, og temperaturene var lave nok til at det kunne dannes stratosfæriske skyer i flere måneder," forteller Copernicus-forsker Antje Inness. Forskere er usikre på om dette fenomenet dukket opp som følge av klimaendringer, og vet heller i...

Risør kommunes klimautslipp økte med hele 52% fra 2017 til 2018 For første gang på fem år øker klimautslippene i norske kommuner. Hovedgrunnene er mindre bruk av biodrivstoff, og mer anleggsvirksomhet. Mens coronakrisen har fått klimagassutslipp til å gå går kraftig ned globalt, viser nye tall fra Miljødirektoratet at det ikke så like godt ut for Norge i tiden før coronaen. En ny oversikt over klimautslipp for byer og kommuner fra 2018, viser at utslippene økte i nesten alle kommuner. 2018 var faktisk første gang utslippene av klimagasser økte på fem år. I 2013 begynte nedgangen, men fra 2018 begynte utslippene nok en gang å øke. De største endringene fra 2017 til 2018 er veitrafikk, viser Miljødirektoratets oversikt. I 2017 slapp veitrafikk ut 580.000 tonn CO2. Året etter slapp veitrafikken ut 615.000 tonn CO2. "Utslippene fra veitrafikk har økt, mye på grunn av redusert innblanding av biodrivstoff," forklarer Nina Holmengen, seksjonsleder i Miljødirektoratet. Års...

Karbon slippes fri ved graving i urørt natur. Vindparker bygges ofte i urørt natur. Det kan gi negativ klimaeffekt. Et argument for å droppe store vindparker, mener naturvernere. Nylig offentliggjorde Norsk institutt for naturforskning (NINA) en rapport som viste at det er lagret mer enn 100 ganger så mye karbon i norsk natur, som det Norge slipper ut av klimagasser hvert år. En av konklusjonene var at det viktigste klimatiltaket som kan gjennomføres i Norge er å la norsk natur være mest mulig i fred. "Det må bli slutt på den lange praksisen med å plassere vindkraftverk i verdifull og urørt natur," sier generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken i Norsk Ornitologisk Forening. "Klimatiltak som ødelegger viktig natur, må skrotes. Man redder ikke verden ved å ødelegge den bit for bit," sier han. Seks av Norges frilufts- og naturvernorganisasjoner krever nå at Regjeringens kommende stortingsmelding om vindkraft på land må ta med denne kunnskapen i beregningene. Hvis...

I dag satte regjeringen grensen for hvor langt nord oljeindustrien kan lete etter olje i Barentshavet. Regjeringen vil flytte iskanten til der "det forekommer havis 15% av dagene i april". Dette er basert på satelittobservasjoner fra perioden 1988-2017. I dag er iskantsonen definert som områder der det i gjennomsnitt er is minst 30% av dagene i april, basert på målinger gjort fra 1967-1989. Miljøbevegelsen er svært skuffet over utfallet. "Regjeringen har mistet all troverdighet i klimaspørsmål. Det lukter litt Trump av Erna Solbergs politikk når hun ikke velger å lytte til egen fagekspertise," sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge. Polarisen trekker seg stadig lenger nord på grunn av global oppvarming. Området rundt den faktiske kanten av isen, er viktig for det biologiske mangfoldet og definert som et særlig verdifullt og sårbart område. "Det hjelper lite med festtaler hvor Erna sier at de skal satse videre på det grønne skiftet når hun selv ik...

Guyana er det eneste landet i Latin Amerika eller Karibia hvor prognosene viste positiv økonomisk vekst i 2020 takket være en gryende oljenæring. Næringen vil også gjøre landet til et av de landene som slipper ut mest klimagass. Dette har Urgewald, en tysk miljøvern- og menneskerettsorganisasjon regnet seg fram til. I en briefing om Guyana sa Urgewald at oljefeltet utenfor kysten av Guyana er en av de største funnene av råolje de siste årene. Her kan det utvinnes 12 milliarder fat råolje og 32 billioner kubikkfot naturgass. Hvis alt dette blir brent vil det medføre store utslipp av klimagass, nær 860 millioner tonn CO2 fra olja og 1,7 milliarder tonn CO2 fra naturgassen. Om vi bare brenner halvparten av olja fra Stabroek-feltet vil det fortsatt representere en milliard tonn CO2 ekstra i atmosfæren. Guyana er i dag dekket med regnskog, så det er et betydelig karbonsluk. Men oljeindustrien vil forvandle landet, det vil bli en av de største forurenserne i stedet. På toppen av de...

Det er vår og humletid! Denne insektenes panda kommer skjenende inn i hagen din, akkompagnert av en godslig brumming som får selv insekthatere til å bli varme om hjertet. Men ser den ikke ørlite grann pjusk ut? Trenger den litt hjelp, kanskje? Vi mennesker er raske til å lese menneskelige egenskaper inn i dyr. Og mange har fått med seg at insektene sliter, og vil gjerne hjelpe. Her er noen fakta og tips til hva du kan gjøre for humlene, og hva du ikke bør gjøre. Aller først: De digre humlene som dukker opp om våren er humledronninger. De er de eneste som overlever vinteren – og nå skal hver og en av dem, egenhendig, starte en ny humlekoloni. Når humledronningen kommer tumlende ut i vårsola er hun sulten. Hun trenger pollen og nektar for å lage et nytt samfunn. For å hjelpe henne, kan du sørge for å plante trær og blomster som gir slik næring nå på våren. Krokus og seljetrær er fint. Det er et tøft liv å være humledronning. Hun trenger mye hvile. Ny forskning viser at dronningen b...

Medfører koronakrisen en krasjlanding for klimaengasjementet eller er dette rett og slett en drømmemulighet for De Grønne? Lørdag innleder Miljøpartiet De Grønne det som ble en en særdeles avkortet landsmøtesesong. Begivenheten fortjener merkelappen historisk. Ikke bare skal de som første parti gjennomføre hele sitt landsmøte digitalt. Stortingsrepresentant Une Aina Bastholm blir også valgt til MDGs første partileder. Hæ, er hun ikke det allerede, er det kanskje mange som tenker. Etter uendelige timer med debatt om akkurat det spørsmålet har partiet vedtatt å erstatte sin spesielle ledermodell med to sidestilte talspersoner med en vanlig partileder. Mange har nemlig fryktet at det skal gjøre Miljøpartiet til et helt vanlig parti. Une Bastholm har på imponerende vis ført arven videre etter Rasmus Hansson, partiets første stortingsrepresentant. Der Hansson klarte å bryte lydmuren og løfte partiet inn på Stortinget, har Bastholm gjort mye for å bredde ut partiet og bygge relasjoner ...

Spermhvalen, som er den største av alle tannhvalene, er ikke et uvanlig syn i havområdene utenfor Andøya i Vesterålen. Spermhvalene trives godt i et dyphavsområde i området, hvor de finner rikelig med mat nær bunnen. Det hender også at døde hvaler driver i land, men at det skjer med flere hvaler på kort tid er ikke hverdagskost. Først ble tre store spermhvaler skylt i land på Andøya i løpet av en måned. Men det fortsatte å komme døde hvaler og snart var tallet oppe i ni for Nordland og Troms samlet. Forskerne forsøker å finne ut hva hvalene døde av. "Vi har tatt ulike prøver som blir sendt til analyse ved universitetet i Oslo. Foreløpig kan vi ikke si hva som er grunnen til at hvalene døde," sier hvalforsker Eve Jourdain. Da forskerne åpnet magen på en av hvalene, for å se om det kunne gi svar på dødsårsaken, ble de overrasket. "Den hadde en helt tom mage," sier Jourdain. "Det positive er at vi ikke fant søppel eller plast. Vi kan likevel ikke utelukke ...

Tollerne på Svinesund beslagla falsk neshorn-krem fra norsk bil. På det illegale markedet selges de for om lag 178.000 norske kroner. I asiatiske land er hornet til neshornet umettelig etterspurt og en lukrativ vare. De tror hornet kan kurere alt fra fyllesyke og angst til dødelige sykdommer, samt være potensfremkallende. Ifølge World Wildlife Fund (WWF) ble mer enn tre afrikanske neshorn i snitt drept hver eneste dag i 2019. Til tross for at internasjonal handel av utrydningstruede arter har vært forbudt siden 1977 under Washingtonkonvensjonen (CITES, et regelverk som har som mål å beskytte utrydningstruede dyr og planter), er afrikanske krypskyttere daglig på besøk i nasjonalparker. De tar ofte i bruk motorsag for å fjerne hornet mens dyret fortsatt er i live. Sannheten er at hornene er laget av keratin, som er det samme som finnes i neglene våre. Oppmalte horn selges for hårreisende summer på det illegale markedet, og selv på grensen til Norge gjør tollvesenet stadig besla...

Forrige uke advarte Økokrim mot at koronapandemien vil føre til økt miljøkriminalitet. Onsdag formiddag la regjeringen frem en stortingsmelding om miljøkriminalitet. Regjeringens nye strategi omfatter skjerpet innsats både i Norge og andre land. I Norge skjer følgende: Straffenivået skal økes for brudd på ulike miljølover som viltloven, naturmangfoldsloven, motorferdselsloven og forurensningsloven. I tillegg til straff varsler regjeringen inndragning av fortjeneste fra miljøkriminalitet og inndragning av utstyr som er brukt. En av de første innstramningene blir mot ulovlig fiske i ferskvann. Regjeringen vil der øke strafferammene og åpne for å beslaglegge utstyr. Straffen for alminnelig kulturvernkriminalitet foreslås økt fra ett til to års fengsel og under særdeles skjerpende omstendigheter fra to til seks år. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier dagens lover er strenge nok. Problemet er at de brytes for ofte. "Det er helt tydelig hva som er forbudt, ...

Det er den største miljøbevegelsen i historien. Vi har snakket med de som startet bevegelsen og med de som organiserer Earth Day i dag. Eldre demonstranter snakker fortsatt om Earth Day  med ærbødighet. 22. april 1970 gikk 20 millioner mennesker ut på gatene i USA for å protestere mot ødeleggelsen av miljøet. Nasjonen hadde nettopp vært vitne til skadene etter en stor oljelekkasje i Santa Barbara og sett de første bildene av jorda tatt fra verdensrommet. Den vakre blå klinkekula på bildene passet dårlig med den bedrøvelige tilstanden planeten var i sett fra bakken. Demonstrasjonen ble ledet av en senator fra Wisconsin som het Gaylord Nelson og ble organisert fra et midlertidig kontor i Washington DC av en gruppe studenter. Flere av dem hadde erfaring fra de store demonstrasjonstogene på 1960-tallet, inkludert kampanjer for borgerrettigheter. Men alle sto fritt til å arrangere hva de ville. "Det som var så spesielt med Earth Day ," skrev Nelson i en bok mer enn t...