Klimaendringer: Hvordan vet vi det?

Klimaendringer: Hvordan vet vi at klimaet endrer seg?

This graph, based on the comparison of atmospheric samples contained in ice cores and more recent direct measurements, provides evidence that atmospheric CO2 has increased since the Industrial Revolution. (Source: [[LINK||http://www.ncdc.noaa.gov/paleo/icecore/||NOAA]])

Klimaet på jorda har forandret seg gjennom tidene. Bare i løpet av de siste 650 000 årene har det vært sju sykler hvor isbreene har vokst og så avtatt igjen, siste gang når siste istid sluttet nokså brått for omtrent 11 700 år siden. Dette er starten på det klimaet vi er vant til - og på sivilisasjonen vår.

Tidligere endringer i klimaet kan spores tilbake til små endringer i jordas bane som har endret mengden sollys vi har mottatt. Men nå stiger temperaturen raskt, denne oppvarmingen er spesiell fordi det er ekstremt sannsynlig at den skyldes menneskelig aktivitet de siste 70 årene. Det er mange hundretusener av år siden temperaturen på jorda økte så raskt, hvis den noengang har gjort det.

At klimagasser fanget varme ble vist allerede på 1800-tallet. Nå er forskerne i stand til å se det store bildet, takket være satellitter som samler inn store mengder av ulike forskjellige typer informasjon.

Det er ingen tvil om at de økte nivåene av klimagass i atmosfæren har ført til at jorda har blitt varmere.

Bevisene er mange og tydelige:
  • Den globale gjennomsnittstemperaturen stiger
    Vi nærmer oss en grad Celsius høyere temperatur enn i førindustriell tid. Det meste av oppvarmingen har skjedd de siste 35 årene. De fem varmeste årene som noengang er målt har alle vært etter 2015. 
  • Havet blir varmere
    De øverste 700 meterne av havet har blitt 0,2 grader varmere siden 1969.
  • Det  har blitt mindre is
    Grønnland har mistet gjennomsnittlig 286 milliarder tonn is per år i perioden 1993-2016.
    Antarktis har mistet omtrent 127 milliarder tonn is per år i samme periode. Issmeltingen i Arktis er nå tre ganger så stor som for ti år siden.
  • Isbreene trekker seg tilbake
    Dette skjer alle steder. I Alpene, i Himalaya, i Andesfjellene, i Rocky Mountains, i Alaska, i Afrika, alle steder.
  • Minskende snødekke
    Det har blitt mindre snø de siste 50 årene. Snøen forsvinner tidligere om våren. 
  • Havnivået stiger
    Havnivået har steget to tommer på 100 år, og mer de siste 20 årene enn på de siste 100 årene før det.
  • Mindre is i Arktis
    Både utbredelsen og tykkelsen på polisen har gått ned de siste tiårene. 
  • Været har blitt mer ekstremt
    Vi måler langt flere varmerekorder enn før, og langt færre kulderekorder. Vi får stadig flere tilfeller av ekstremt regn.
  • Havet blir surere
    Det øverste laget av havet tar opp omtrent to milliarder tonn CO2 hvert år. Det har ført til at havet har blitt 30% surere.
Kilde:
NASA, Global Climate Change, Evidence, ??, https://climate.nasa.gov/evidence/

Søkeord: Klimaendringer, klimagasskonsentrasjon, klimagass, global oppvarming, issmelting, forsuring av havet, høyere havnivå, NASA

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer