Denne grønne guffa kan endre kostholdet vårt
Mer enn 8200 millioner mennesker har ikke nok mat. Siden 2015 har antall underernærte mennesker i verden vokst, for første gang på flere tiår. Samtidig er det slik at det spiller en stor rolle hvordan vi produserer maten vi spiser, det påvirker planeten vår i stor grad.
De globale forsyningkjedene våre for mat er sårbare, det har blitt tydeliggjort i det siste når mange butikkhyller har vært tomme på grunn av restriksjoner og hamstring under korona-pandemien.
Som et ledd i å bekjempe matmangelen i verden og øke matsikkerheten er det forventet at etterspørselen etter mat som soyabønner, nå mest brukt som dyrefôr, vil øke 80% innen år 2050. Men soyabønner krever mye vann og bidrar til avskogingen av Sør-Amerika, de er altså ikke bra for klimaet.
En alternativ matkilde, både for mennesker og dyr, er alger. Kan de grønne greiene som vi finner i dammer og sjøer etter en varmeperiode være redningen for matsikkerheten i verden?
Mennesker spiser mikroalger. Wakame er en japansk taresort nær beslektet med vår egen butare. Nori er en rødalge som på norsk heter fjærehinne. Begge har blitt spist i japan i minst 1000 år. Men i de senere årene har mikroskopiske slektninger av dem begynt å få mer oppmerksomhet.Mikroalger er små organismer som finnes både i ferskvann og saltvann. De er rike på protein, inneholder viktige aminosyrer (for det meste fettsyrer inkludert omega-3, omega-6 og omega-7), og inneholder vitaminer (A, D og E). Næringsinnholdet varierer, men to grupper som er på markedet allerede (Chlorella og Arthrospira (eller Spirulina)) er næringsrike.
Eksempel 1:
Det israelske selskapet Algaennovation har en mindre produksjon av alger på Island. Fotobioreaktorer, som er rør fylt med spillvann og CO2 blir belyst av LED-lamper for å fremme vekst av mikroalger (chlorella, nanochloropsis) og bakterier som utfører fotosyntese (arthrospira). Kraften til LED-lampene kommer fra et jordvarme (som det jo er mye av på Island). Arthrospira er ikke alger, men grupperes sammen med dem fordi den gjør fotosyntese, vokser i vann og gir omtrent de samme næringsstoffene.
"Det økologiske fotavtrykket av å dyrke alger på Island er svært godt. Algene henter CO2 fra lufta, så prosjektet er karbon-negativt. Ingen kjemikalier er nødvendig (i motsetning til i soyaproduksjon), det skaper ingen utslipp og ingen søppel," sier Asaf Tzachor ved University of Cambridge.
Algene som produseres brukes til å fore fisk i et oppdrettsanlegg. Hvert år fanges millioner av tonn villfisk som brukes som fiskefôr. Algene er et godt alternativ, særlig siden de inneholder omega-3, som fisken for gjennom maten og ikke produserer selv.
Vanlig oppdrettsfisk inneholder altså lite omega-3.
Eksempel 2:
I New Mexico dyrker de alger i dammer med brakkvann, som ikke kan brukes til å vanne med, ved hjelp av solenergi.
Eksempel 3:
I Skottland har selskapet MiAlgae mottatt støtte for å starte algeproduksjon i spillvann fra whisky-destillerier, som selskapet mener er spesielt næringsrikt.
"Selv om alger ikke er vanlig mat enda, er det tegn som tyder på at konsumet vil øke, for verden trenger alternative proteinkilder," sier professor Alison Smith ved University of Cambridge.
Ferske alger har omtrent samme proteinmengde som fersk spinat, det vil si omtrent 3% av vekten. Men i tørkede alger er proteininnholdet 30-60% av vekten, omtrent som i soyabønner (hvor proteininnholdet er 35-40%). Algene er dessuten sunnere.
Det er også positivt at algeproduksjon bare trenger en tidel av landarealet dyrking av soya gjør.
Det er et stort hinder igjen på veien, forteller forskerne, vi vet ikke om kroppen klarer å nyttegjøre seg næringstoffene fra algene. Alger har heller ikke blitt produsert i stor skala.
Algene tar opp vitamin B-12, som vanligvis er en mangel i plantebaserte dietter. Algepulver kan bli B-12 kilden vår.
Kilde:
BBC, future, The green sludge that could transform our diets, ??,
Kommentarer
Legg inn en kommentar