Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2020

Klimakvoter: En av bitene i klimapuslespillet

Bilde
Handel med klimakvoter er en viktig bit i klimapuslespillet. Men klimakrisen er så alvorlig at den krever et komplett sett med gode, innovative energitiltak hvis vi skal kunne nå nullutslippsmålet innen 2050. Vi må iverksette tiltak nå som fremmer investeringer i ren energi slik at vi skaper støtte for mer omfattende og dyptgripende klimatiltak, som å prissette karbon, i framtiden. Etter 15 år med klimakvotehandel i 40 land og 20 regionale områder (stat, by e.l.) kan vi gjøre fire viktige observasjoner som kan hjelpe oss med å forbedre prissettingen og tydeliggjøre at vi trenger nye komplementære tiltak i tillegg for å adressere klimakrisen effektivt. Observasjon 1: Prisen på karbon er nesten alltid for lav til å drive den ambisiøse reduksjonen i karbonutslipp som er nødvendig. Prisen på karbon i forskjellige systemer for kvotehandel omkring i verden. Bare fem land betaler mer enn den "sosiale prisen" på karbon (som er 50 dollar for et tonn CO2e.).  Den store majo...

Klimakvoter forklart - Kan vi kjøpe oss fri fra ansvaret?

Klimakvote har blitt en svært populær, og kontroversiell, måte å bekjempe klimaendringene på. Hva har disse til felles: Amazon, Delta Airlines, Elton John, Justin Trudeau, Austin (Texas), Norge, Nestlé og Olympiaden i Tokyo 2020? Jo, de har alle forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene sine, eller kutte dem helt. Og taktikken deres er den samme: De skal gjøre det ved å kjøpe klimakvoter. For selskap som Amazon og Delta som skal bli klimanøytrale i sum, betyr det å kjøpe kvoter for alle utslippene sine. Dette har skapt et voksende marked verdt mange milliarder dollar. Klimarapporter fra FN har vist at "best-case" scenarioet for klimaet er i ferd med å bli umulig å nå, særlig med de enorme skogbrannene i Amazonas og Australia. Dette har skapt en voksende interesse for å kjøpe klimakvoter, forårsaket blant annet av sosialt påtrykk fra andre og flyskam. I løpet av 2019 vokste antall personer, organisasjoner og bedrifter som begynte å kjøpe klimakvoter for flyturene...

Greta Thunberg: "Fridays for future" i Bristol

Bilde
Klimaaktivist Greta Thunberg (17) med klar beskjed under demonstrasjon i Storbritannia. Den svenske aktivisten talte fredag formiddag for britiske barn under en klimastreik i Bristol i Storbritannia. Sammen med barna gikk de i et demonstrasjonstog gjennom byen. Ifølge Sky News skal rundt 30 000 ha deltatt i demonstrasjonen. "Denne krisen blir fullstendig ignorert av politikere, media og de som sitter med makten. Ingenting blir gjort til tross for alle de vakre ordene og løftene fra våre folkevalgte," sa Thunberg fra scenen gjengitt av den britiske kanalen. Videre sier Thunberg at verdenslederne "oppfører seg som barn", og mener at det derfor er barna som må være de voksne. "Vi har blitt bedratt av de med makten. De har sviktet oss, men vi vil ikke gi oss." "Dersom du føler deg truet av det, så har jeg noen dårlige nyheter til deg: Vi kommer ikke til å være stille, fordi vi er forandringen. Og forandringen vil skje om du liker det eller ikke,...

Bokanmeldelse: Professorens jakt på balansepunktet

Bilde
Dag O. Hessen har skrevet en utmerket bok om klimaendringer og miljøødeleggelser. Kjølige analyser og glødende appeller utfyller hverandre. Det samme kan man si om optimismen og pessimismen. "Verden på vippepunktet" starter med et brøl. En flokk med barn og ungdommer roper mot himmelen – for klimaet. Og midt i mengden utenfor Stortinget står biologiprofessor Dag O. Hessen og kjenner samhørigheten og fortvilelsen, men også kraften og håpet i massemønstringen. Lyden av brølet av unge stemmer er det Hessen tar med seg inn i skrivingen av denne boken. Det er en formidabel oppgave å lage en kortfattet oversikt over hvor vi står og hva vi vet, når det gjelder miljø og menneskeskapte klimaforandringer. Emnet er – for en legmann – nærmest ufattelig komplekst. Det innbefatter vidt forskjellige disipliner som fysikk, kjemi, meteorologi, biologi, økonomi og filosofi. Legg til den polariserte, politiske debatten, med slagord og ideologisk stammetenkning, og man forstår at akademi...

BP bryter båndene sine til tre amerikanske handelsorganisasjoner på grunn av klimapolitikk

BP skal bryte båndene sine med tre USA-baserte handelsforeninger, inkludert landets viktigste lobby for raffinerier,  fordi de er uenig med deres klimarelaterte politikk og aktiviteter. Avgjørelsen kommer etter at det britiske oljeselskapets nye administrerende direktør, Bernard Looney, satte et ambisiøst mål om å krympe karbonavtrykket til netto null innen 2050. For å oppnå dette vil det måtte kuttes mer klimagassutslipp hvert år enn det Storbritannia produserer samlet. BP har sagt at det ville trekke seg ut av American Fuel and Petrochemical Manufacturer (AFPM), da følger de i fotsporene til Shell og franske Total, som forlot lobbygruppen i april i fjor. Det vil også trekke seg fra Western States Petroleum Association (WSPA) og Western Energy Alliance (WEA). I løpet av det siste halvåret har BP gjennomført en studie av hvor godt selskapets klimakriserelaterte politikk og aktiviteter passer med politikken til i alt 30 handelsforeninger. BP siterte vesentlige forskjeller i ...

Frykter at BBC-serie vil ramme moskusen

Det kommer omtrent 15.000 turister i året til Dovrefjell for å se moskusen. Med den nye serien til Sir David Attenborough frykter flere at tallet vil skyte i været og at Dovre blir den nye Trolltunga. Naturserien fra BBC viser storslåtte bilder av de mektige dyra i fjellheimen på Dovre. Et unikt opptak viser to moskusokser som barker sammen i en intens kamp. Fotografen James Ewen fanget øyeblikket han kalte en «Once in a lifetime»-opplevelse. Serien har allerede blitt vist i mange land, blant annet i USA der serien hadde mange seere. All turismen som kan komme kan gå utover både moskusen og villreinen som bor i området. Derfor haster det å få på plass informasjon, mener flere. "Dette er arter som allerede har en svært stor belastning i enkelte områder, og som vi følger godt med på," sier Frode Aalbu hos Statens naturoppsyn (SNO). "Vi må forsøke å fange opp flest mulig av de som søker opp "musk ox" på Google," sier Carl S. Bjurstedt, som er nasjonal...

Støy skader livet i havet

Bilde
Det blir mer og mer støy i havet. Det gir hvalene problemer. "De bruker mer og mer tid og energi på å prøve å kommunisere...egentlig ved å skrike til hverandre så høyt de kan, omtrent slik vi kommuniserer på en nattklubb," forklarer Mark Jessopp at University College Cork. Dr. Jessopp deltok nylig i et forskningsprosjekt som studerte effekten av seismiske undersøkelser på pattedyrene i havet, som for eksempel hvaler og delfiner. De så slike dyr mye sjeldnere mens de seismiske undersøkelsene pågikk, også hvis de justerte for andre faktorer, som for eksempel været. Oljeselskaper og andre gjennomfører seismiske undersøkelser for å kartlegge hva som befinner seg i grunnen under havbunnen. Sjokkbølger blir skutt ut med en luftkanon, som en kjempesterk høytaler, som skyter lydbølger ned gjennom vannet. De kastes tilbake fra alt det treffer, så ved å måle lydbølgene som kastes tilbake kan man finne ut, for eksempel om det er lommer med olje eller gass i grunnen. "Ly...

Bokanmeldelse: Fortellinger fra det andre Australia

Bilde
Australsk kapitalisme er så brutal mot naturen at det er fristende å si at den får smake egen medisin nå som kontinentet er i full klimakrise. Aboriginernes forhold til sine omgivelser representerer det stikk motsatte. Denne romanen er et uforglemmelig vitnesbyrd om at en annen verden er mulig. Mitt Australia ligger på kysten ved Steinbukkens Vendekrets, i et område som i skrivende stund ikke har vært blant de hardest rammede med hensyn til skogbranner eller flom. Likevel befinner hele landet seg i unntakstilstand nå, også Central Queensland. Konflikten mellom grønne krefter og makthaverne er nå alt annet enn en selskapslek, og det gjør ikke saken bedre at begge de største partiene har nære bånd til den fossile industrien. (Lyder det velkjent, kjære landsmenn?) Hvis desperasjonen og rådvillheten bare blir sterk nok, er det mulig å håpe på at settler-Australia vil gjøre noe de knapt har gjort tidligere, nemlig å undersøke om det kan være noe å lære av aboriginerne, kontinentets oppr...

Det ble en jente! Neshorn født i Amerika

Bilde
På lørdag morgen  ble Tensing mor til en liten datter. Alt står bra til med mor og barn. Tensing (13) er et neshorn. Datteren er det første neshornet født i dyreparken i Denver. "Fødselen til denne kalven er et resultat av heroisk innsats fra forskere, helsepersonale, dyrepassere i dyrehagen og samarbeidspartnere i andre dyrehager for å bevare en truet art," sier Brian Aucone, Senior Vice President for dyreforskning ved Denver Zoological Foundation i en pressemelding. Han mener fødselen er et viktig skritt for forskningen på reproduksjon av dyr i menneskers varetekt. Tensing er et enhornet neshorn. Hun og barnet hennes vil skjermes for publikum i minst 6-8 uker, så de får tid til å bli kjent med hverandre. De ansatte i dyrehagen fant ut at Tensing var gravid i desember 2018. Da hadde de endelig lykkes i å gjøre henne gravid etter 11 forsøk på fire år. Neshorn er gravide i 15-16 måneder. Dr. Anneke Moresco, dyrehagens spesialist i reproduksjon, og Dr. Monica Stoops, so...

Mindre matavfall ville vært bra for klimaet

Har du tenkt på at maten din har forårsaket utslipp av klimagass før den havnet på tallerkenen din? En tredel av maten vi produserer blir kastet. Her må vi da kunne gjøre noe som hjelper klimaet? Maten vi spiser blir dyrket, høstet, pakket og transportert før den når oss. Alt dette bidrar til utslipp av klimagass. Maten vi kaster råtner, også det gir klimagassutslipp. Noen ar regnet ut av hvis matavfall var et land, ville det vært det kommet på tredjeplass på lista over land med størst klimagassutslipp (etter USA og Kina). En tredel av klimagassutslippene i verden kommer fra jordbruk, og 30% av det som blir produsert, ca 1,8 milliarder tonn mat, kastes bare. I USA blir 40% av maten aldri spist. Hadde vi sluttet å kaste mat ville utslippene blitt redusert med 8%. Privathusholdningene er ikke den største syndebukken. En tredel av all frukten og grønnsakene ble kastet, i 2018, fordi de hadde feil størrelse eller fasong. Det varierer selvfølgelig hvor mye som blir kastet. I fattig...

Fuglearter utryddes 1000 ganger raskere enn før

Bilde
I løpet av de siste 500 årene er hele 187 av verdens over 11.000 fuglearter registrert som utdødd, og nå skyter denne utviklingen fart. "Vi har beregnet at fuglearter i dag finnes gjennomsnittlig i cirka 3.000 år før de dør ut. Studier av fossiler tyder på at en typisk levetid for fuglearter var cirka 3 millioner år før menneskene inntok planeten." Det forteller Folmer Bokma, en av Uio-forskerne som står bak de nye beregningene, til forskningsnettavisa Titan.uio.no I løpet av de siste 500 årene er hele 187 av verdens over 11.000 fuglearter registrert som utdødd, og nå skyter denne utviklingen fart. Bare siden slutten av 1980-tallet er 361 arter blitt mer truet enn før. Så sent som i forrige uke kunne NRK melde at åtte av ti ærfugler langs kysten vår, har forsvunnet. I fjor høst kunne Dagsavisen dessuten fortelle om massedød blant måker i Troms. Norsk Rødliste for arter er heller ikke lystelig lesning. 15 nye fuglearter fikk plass i 2015-utgaven av den, sammenlignet me...

Naturvernere ber Viken trekke seg fra vindkraftverk i hubro-område

Bilde
Helt ut mot havet i Flatanger kommune blåser det en stabil og sterk vind på 8,5 sekundmeter i snitt. Her har vindkraftselskapet Zephyr fått konsesjon for å sette opp 30 vindturbiner av 143 meters høyde. Også kommunestyret har gått inn for det, med én stemmes overvekt. Men prosjektet er satt på vent, blant annet fordi utbyggeren er pålagt å undersøke om Norges største ugleart, hubroen, har aktive reir og hekker innenfor området som vindkraftanlegget berører. Dette skal pågå utover våren. Olav Rommetveit er daglig leder i Zephyr. "Det er et krav om at turbinene ikke skal stå nærmere enn én kilometer fra hubroreirene. Det er ikke et spørsmål om å bygge anlegget eller ikke, men hvor turbinene skal stå," sier han og viser til konsesjonsvilkårene og klagebehandlingen i Olje- og energidepartementet. Nå har selskapet søkt om utsettelse av byggestart til 2023, for å få tid til å planlegge i detalj etter at hubroarbeidet er ferdig. Det nye storfylket Viken er indirekte eier av ...

Afrika trenger mer (fornybar) energi

Afrika er det kontinentet i verden hvor elektrifiseringen har kommet kortest, det kontinentet som er mest sårbart for klimaendringene og det kontinentet hvor folketallet vokser fortest. De avgjørelsene afrikanske politikere tar for å gjøre mer energi tilgjengelig har betydning både lokalt og globalt. Det store spørsmålet er hvordan de kan gjøre mer energi tilgjengelig uten å gjøre klimasituasjonen verre. Det er store investeringer, for en stor del fra investorer utenfor kontinentet, i fornybare energikilder. Kineserne er spesielt aktive. Men kontinentet har også urørte gass- og olje-reserver som det tar sikte på å utvinne. Den største energiprodusenten i Afrika, Sør-Afrika, står overfor den ekstra utfordringen det er å avvikle kullfyrte kraftverk, som produserer så godt som all energien i landet. Kull er den mest forurensende energikilden, folk blir syke av å bo i nærheten av kraftverkene. Sør for Sahara bor det mer enn 600 millioner mennesker. To tredeler av dem mangler elektris...

Gassutvinning truer gaffelbukkene i Wyoming

Bilde
Miljøvernorganisasjoner kjemper mot etableringen av 3500 gassbrønner i Wyoming som vil true en 27 mil lang trekkrute. Gaffelbukkene har hatt vandringene sine langs denne ruta hvert eneste år, i hvert fall, i 6000 år. Det er en av svært få langdistanse korridorer for dyrevandring som fortsatt eksisterer i Amerika. Nå er den i faresonen. Miljøvernorganisasjonene leverte denne uka en rettslig begjæring som utfordret Trump-administrasjonens ønske om å tillate 3500 nye gassbrønner i den sørvestre delen av Wyoming. En slik tillatelse ville blokkere trekkruta til gaffelbukkene. Begjæringen hevder at myndighetene har godkjent brønnene uten å ha gjort en skikkelig analyse av hvordan dette kan skade gaffelbukkene og salviejerpene, en hønsefugl i fasanfamilien som trenger store, intakte landskap, fra brønner, veier, rørledninger, og annen infrastruktur. Metoden som er tenkt brukt er fracking (hydraulisk frakturering) som består i at det pumpes mengder av vann under høyt trykk ned i bakken...

Klimaendringer truer reindriften

Bilde
"Når det er sånt klima som det har vært i det siste, kan det være at selv om kjøttprisen går opp, har vi ikke mye å rutte med. Da har vi kanskje mistet en god del rein. Tapet og driftsutgiftene øker," sier reindriftsutøver Nils Mathis Sara fra Masi da Putsj besøkte ham i fjor. Også forskning viser at klimaendringene rammer Finnmark hardt. Årstemperaturen på Finnmarksvidda kan stige seks grader dette hundreåret, har forskere ved Norsk klimaservicesenter (KSS) regnet ut i rapporten Klimaprofil Finnmark. Mildvær vinterstid betyr mindre snø, men mer is og flere islag i snøen på vidda. Allerede nå er vinterbeitene så isete at reinsdyrene har vanskelig for å komme til reinlaven, forteller flere reindriftssamer Putsj har snakket med. De frykter at mindre fôr om vinteren gir færre kalver og verre økonomiske kår for reindriftsnæringa. Klimaprofil Finnmark-rapporten ble overlevert kommunene i Finnmark i oktober i fjor. Formålet er at kommuner og næringer skal få informasjon om hv...

Rapport: Brannene ødela en femdel av Australias skog

Brannene i Australia var i år ekstra store som følge av årelang tørke som knyttes til klimaendringene. Forskere har begynt å analysere data fra katastrofen, som ødela store områder sørøst i landet, for å se om størrelsen på brannene kan henge sammen med økende temperaturer. I en spesialutgave av tidsskriftet Nature Climate Change undersøker australske forskere ulike årsaker til at omfanget er blitt så stort. En av studiene viser at mellom september 2019 og januar 2020 ble rundt 5,8 millioner hektar med løvtrær svidd av i delstatene New South Wales og Victoria. Det utgjør om lag 21% av landets skogkledde område, noe som betyr at årets brannsesong er den mest ødeleggende noensinne. Vanligvis går under 2% av Australias skog tapt i løpet av én brannsesong. "Halvveis gjennom våren 2019 forsto vi at en veldig stor del av den østlige australske skogen kan brenne ned i denne ene sesongen," sier Matthias Boer fra Hawkesbury Institute for the Environment ved Western Sydney Un...

Klimahelt på tredemølle

Bilde
Det letes på spreng etter nye klimaløsninger. Her er en glemt energikilde: Kroppsfettet ditt. Som forsker møter jeg en verden av nysgjerrighet, hvor folk ofte vil sparre litt rundt sine idéer. For tiden er innovasjon innenfor klima og energi et hett tema blant mine studenter. Nylig ble jeg spurt om hvor mye fysisk anstrengelse som skal til for å holde liv i en TV. Er dette mulig? Svaret er ja, og det er ganske enkelt. En rask utregning viser at det skal mindre til enn de fleste tror. Om du setter deg på en spinningssykkel, kan opptil tre fjerdedeler av din fysiske aktivitet bli omsatt til ren elektrisitet. Med tanke på at utallige norske treningssentre til stadighet er fylt av ivrige muskelmaskiner, ble jeg fullstendig bergtatt av potensialet for energihøsting. Om du er i god form kan du enkelt levere elektrisiteten til et fjernsynsapparat på en spinningsykkel. Er du proffsyklist, kunne du forsynt mer enn fire samtidig. Er du godt trent, ville du klart å holde liv i en TV i mer...

Equinor dropper planene om leteboring utenfor kysten av Australia

Bilde
Equinor har gitt beskjed til myndighetene i Australia om at de dropper planene om leteboring i Australbukta utenfor kysten av Sør-Australia. Like før jul ble det gitt grønt lys til Equinors miljøplan for oljeboring i Australbukta. Equinor opplyser nå at selskapet har gått gjennom leteporteføljen på nytt. "Godkjenningen av miljøplanen for letebrønnen Stromlo-1 bekreftet at vi er stand til å gjennomføre sikre operasjoner i Australbukta. Equinor har imidlertid besluttet å stoppe planene for boring av letebrønnen Stromlo-1 ettersom muligheten ikke er kommersielt konkurransedyktig," sier Equinors landsjef Jone Stangeland i Australia i en pressemelding. Stangeland opplyser at selskapet skal diskutere videre med føderale og statlige myndigheter i Australia om beslutningen om å avslutte leteprogrammet. I januar tok The Wilderness Society avgjørelsen fra det australske petroleumstilsynet NOPSEMA til retten. The Wilderness Society mente at Equinor hadde unnlatt å konsultere lokal...

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...

Derfor vet vi at klimaendringene er menneskeskapte

I millioner av år har temperaturen på jorden jevnlig sunket og steget. Hovedårsaken har vært små endringer i jordens bane rundt solen, som har påvirket hvor mye varme fra solen som treffer planeten vår. Oppvarmingen som foregår nå skyldes imidlertid noe helt annet. Denne gangen er det vi som har skylden. Her er fem punkter som viser hva som skjer med klimaet, hvilke konsekvenser det får – og hvilke forklaringer som ikke er riktig. 1. Kan vi være sikker på at planeten blir varmere? Ja. Siden slutten av 1800-tallet har snittemperaturen på jordens overflate steget med 1,1 grader celsius. Også verdenshavene har blitt klart varmere. Det meste av oppvarmingen har skjedd de siste 35 årene. De 15 varmeste årene som er målt har alle kommet etter 2000. Selv om det forekommer lokale variasjoner, som eksempelvis den kalde vinteren i 2018, er trenden klart stigende. I USA settes det nå dobbelt så mange heterekorder som kulderekorder. Her hjemme blir vinteren kortere. En gjennomsnittlig bergens...

Indisk hverdagsmat: Aloo Gobi

En vri på den tradisjonelle indiske hverdagsretten Aloo Gobi. Enkle ingredienser og masse smak! Ingredienser (4 porsjoner): Grønnsaker: 8 stk nypotet 1 stk blomkål, i små buketter 4 ss olivenolje, extra virgin 1 ss spisskummen, hele frø 0,5 ss gurkemeie 0,5 stk gul løk, finhakket 1 ss ingefær, fersk, i tynne strimler 1 klype chilikrydder 1 ss salt, havsalt 1 ss lime, saften av Urteyoghurt 1 stk koriander, frisk 1 stk mynte, frisk 0,5 dl yoghurt, gresk 1 ts ingefær, fersk, revet 1 klype salt, havsalt 1 klype pepper, m/kvern 1 ts sukker 1 ss sitron, saften av Til servering 1 håndfull koriander, frisk 1 håndfull cashewnøtter 2 stk nanbrød 1 stk mango chutney Framgangsmåte: Forvarm ovnen til 200 grader. Del blomkål i små buketter og kutt potetene i omtrent samme størrelse som blomkålen. Ha grønnsakene over på et bakepapirkledd stekebrett. Bland inn 2 ss olivenolje, salt og pepper og sett i ovnen. Stek i ca. 30 minutter til de er lett brunet, snu halvvei...

"Vi vil kjempe til døden for å redde regnskogen i Amazonas"

Bilde
Avskoging av regnskogen i Amazonas fortsetter i et fryktinngytende tempo. Offisielle tall viser at det ble ryddet et dobbelt så stort areal i januar i år som for samme måned i fjor. I tillegg har tørkeperioden i år vært katastrofal med skogbranner som har ødelagt store arealer regnskog. Det har vært ramaskrik verden rundt over utslettelsen av trær og ville dyr i et tempo vi aldri har sett før. BBC har laget et program, My World (MinVerden), hvor de reiste til Amazonas for å spørre unge mennesker hvordan de ser på framtiden der de bor. Maristela Clediane Uapa Arara er 14 år gammel og medlem av Arara-Karo stammen, et urfolk i Brasil. De er jegere og samlere og en av 900.000 grupper som har levd i og av regnskogen i tusenvis av år. Men nå trues de vernede områdene deres av tømmer- og gruve-selskap. "Vi er bekymret. Skogen er viktig for oss,." sier Maristela. "Skogen er vår mor, hun tar vare på oss, så vi må ta vare på henne, for det er der alt vi trenger kommer fra....