Grønn frosk

Så du ikke viper på jordet i vår? Hørte du ikke lerken juble høyt i sky? Det overrasker ikke ornitologene. "Det er skikkelig trist. I generasjoner har artene vært viktige vårtegn. Nå er de blitt så sjeldne at mange ikke vet hva de heter," sier Kjetil Aa. Solbakken. Han er generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening (NOF). Bestandene av vipe, storspove, sanglerke, linerle, låvesvale, gulspurv og andre fugler som hekker og holder til i jordbrukslandskapet, er redusert med hele 40% bare siden 2000. Den samme trenden sees over hele Europa. Ornitologene er ikke i tvil om en viktig årsak: Landbruket er raskt blitt mer intensivt og industripreget. Det dyrkede arealet i Norge er omtrent like stort som for 20 år siden, men antall aktive bønder er halvert. Hver jordbruksbedrift er blitt mye større og drives mer industrielt enn før. Det dyrkes mer gress og mat, men naturen taper. I mange områder er det knapt vill natur igjen. Myrer og andre våtmarker er drenert, bekker og kantvegetasj...

Tallene viser at klimagassutslippene i EU gikk ned med 2,1% i 2018 takket være et skifte til fornybare energikilder. I 2018, som er det siste året vi har gode data for, fortsatte nedgangen i EU's klimagassutslipp, viser en rapport EU har publisert. Nedgangen var denne gangen på 2,1% sammenlignet med 2017. Det er en reduksjon på 23% siden 1990 som er det definerte sammenligningsgrunnlaget EU-landene har blitt enige om. Holdes Storbritannia utenom er nedgangen 20,7%. Min mening: Jeg husker ikke det norske tallet, men jeg tror det var i området 2% opp til 4% ned. Ingenting med andre ord. Den fortsatte reduksjonen er et resultat av politikken i EU samlet og for hvert land for seg. Kraftproduksjonen er det området der nedgangen har vært størst da kull blir faset ut og erstattet med fornybar energi. Utslippene av karbondioksid lå flatt i 2018 etter å ha steget i de forgående fire årene. Det gir håp om at denne sektoren kan kontrolleres. Utslippene må ytterligere ned for å nå forpliktelse...

Hovedpunkter: I en ny rapport publisert i tidsskriftet Science , advarer forskerne mot at klimaendringene akselererer dødeligheten blant trær og hemmer veksten deres. Trærne i skogene våre er nå kortere og yngre enn tidligere. Skoger tar nå opp mindre CO2 enn tidligere.  Skogene er ikke lenger i stand til å ta vare på enkelte av artene som levde der. "Denne trenden vil fortsette så lenge klimaet blir varmere," sier Nate McDowell som er forsker ved Pacific Northwest National Laboratory .  Skoger over hele verden er i endring fordi jorda blir varmere og tørke, skogbrann og sykdom blir vanligere og mer alvorlig.  I en rapport publisert i tidsskriftet Science , advarer forskerne om at klimaendringene akselererer dødeligheten blant trær og hemmer veksten deres. Trærne i skogene våre er nå kortere og yngre enn tidligere. "Denne trenden vil fortsette så lenge klimaet blir varmere," sier Nate McDowell som er forsker ved Pacific Northwest National Laboratory.  "I fr...

Regjeringen bør stå imot lobbyistene inntil de eventuelt kan legge frem en realistisk forretningsplan, skriver professor Olav M. Kvalheim og professor emeritus Rögnvaldur Hannesson. Etter at politikerne har satt av et par hundre milliarder fra Oljefondet for å lindre effekten av coronanedstengningen for næringslivet med hundretusenvis av permitterte og oppsagte arbeidstagere, står olje- og gassnæringen for tur til støtte. Pandemien har ført til en stor nedgang i etterspørselen og kullkastet investeringsplanene for denne bransjen, som er selve bærebjelken i velferdsstaten. Titusenvis av arbeidsplasser i leverandørindustrien er truet, og næringen trenger lettelser som gjør det mulig å holde hjulene i gang gjennom pandemien. Flere politiske partier ønsker å utnytte denne situasjonen til en såkalt grønn omstilling av næringen. Det er to områder som det nå lobbes intenst for: Storskala CO2-fangst og fremstilling av hydrogen fra naturgass. Den katastrofale «månelandingen» på Mongstad, som i ...

Norske aktører er allerede godt posisjonert for flytende sol. Ocean Sun er én av dem: - Vår ambisjon er å ta store deler av markedet. Bare den siste måneden har nyhetene om store investeringer i flytende solparker dukket opp på rad og rekke: India kunngjorde nylig et anlegg verdt 450 millioner kroner, Tyskland skal bygge sitt første anlegg i februar, og både New Zealand og Vietnam skal bygge store installasjoner. Sistnevnte blir det største av sitt slag i Asia. "Flytende sol åpner enorme muligheter for å gi verden tilstrekkelig fornybar energi," sier Per Kristian Sbertoli i miljøorganisasjonen Zero. Ifølge Verdensbanken vil flytende sol-markedet, hvis vi legger et forsiktig anslag til grunn, ha potensiale til å være verdt mer enn 10.000 milliarder kroner. Flere installasjoner med kapasitet på over 100 MW har på kort tid blitt installert i Kina, som er den største aktøren på markedet, og flere er planlagt i India og i Sørøst-Asia. Det er i dette markedet Ocean Sun, én av to no...

Kan solenergi bli Norges grønne gren i årene som kommer? Det er i alle fall lite å si på interessen, ifølge to ferske rapporter fra Multiconsult og Asplan Viak. "Rekordveksten i det norske solcellemarkedet understreker økende etterspørsel etter solcellesystemer fra både privat- og bedriftskunder, effekten av offentlige initiativer som plusskundeordningen og støtteordninger for husholdningsanlegg," sier Multiconsults Magnus Sletmoe Dale i en melding. Samlet sett var det installert om lag 120 megawatt (MW) med solceller i Norge ved utgangen av 2019 – hvorav 100 MW er koblet til strømnettet. "Veldig enkelt regnet betyr dette at midt på dagen, en klar sommerdag, kan solcellene i Norge dekke strømforbruket til 100.000 boliger," sier avdelingsingeniør Jarand Hole i NVE til NTB. Konsulentene i Multiconsult har sett nærmere på nøkkeltallene i Norge, og finner at solcellemarkedet er i sterk vekst: 51 megawatt (MW) nye solcelleanlegg ble installert i 2019, noe som er dobbelt ...

Arbeiderpartiet ønsker at støtten til oljenæringen skal vare lenger enn det regjeringen har foreslått. "Arbeiderbevegelsen står samlet om at oljeselskapene må få utløst mer penger. I tillegg må industriarbeiderne få garantier om arbeid i Norge. Det ønsker vi å fremme." Det sier Arbeiderpartiets nestleder og finanspolitiske talsperson Hadia Tajik. Hun sier partiet kommer til å stille tydelige krav til både regjering og petroleumsnæring når de skal forhandle støttepakke til oljenæringen på Stortinget. Til gjengjeld vil Arbeiderpartiet blant annet øke overskuddet selskapene kan ha uten å betale oljeskatt (friinntekten) sammenlignet med regjeringen forslag. I tillegg vil de at skattelettene skal vare lenger enn det regjeringen har foreslått. "Vi er klare til å gå ganske langt her. Det er ingen tvil om at man trenger å få utløst mer penger for å gjøre de store investeringene. Men vi må være sikre på at disse pengene går til det de skal, og at de ikke går ut av landet og blir ...

Bare fordi et lokk nå får en annen farge, kan gjenvinningen av plast øke med om lag 20 tonn i året. Også andre knapt nok merkbare endringer av matemballasje vil kunne føre til at mye plast blir brukt på nytt i stedet for å bli brent og utnyttet som energi. "Potensialet er enormt," sier kommunikasjonsrådgiver Arve Martinsen i Grønt Punkt Norge, som blant annet drifter returordninger for plastemballasje. I fjor brukte de om lag 6.600 medlemsbedriftene til Grønt Punkt Norge, nær 85.000 tonn husholdningsplast til blant annet å pakke inn matvarer, før de ble sendt til dagligvareforretningene. Over halvparten av denne plasten ble ikke materialgjenvunnet. "Den største synderen er deg og meg, ved at det ikke blir kildesortert riktig," forteller Martinsen Men også fargen på plasten forhindrer mye gjenvinning. "Svart plast er et problem. Vi har jobbet i mange år med å få produsenter til å velge en annen farge enn «carbon black»," opplyser Martinsen. Hva er problemet...

Fraksjonene på venstresida i amerikansk politikk har blitt enige om klimapolitikken. Klimapolitikk ble et problem for president Obama. Det første forsøket kom aldri til behandling i Senatet. Så ble demokratene uenige seg imellom. Obama måtte styre ved hjelp av reguleringer som Donald Trump har opphevet. Klimapolitikken mellom 2008-2018 viste frustrerende lite progresjon.  I det siste har det endelig skjedd noe, grupper på venstresiden har kommet sammen og meislet ut en felles plattform. Det har vist seg at de er enige om en hel del. For første gang finnes det en ambisiøs, politisk potent klimapolitikk som har bred nok støtte til å kunne forene venstresiden. Med herjingene til koronaviruset og dårlige kortsiktige økonomiske utsikter er tid riktig for noe stort som kan gi håp. En visjon om en bedre framtid etter pandemien. Hvis Joe Biden er smart vil han stille seg bak denne visjonen og gjøre seg til frontkjemper for den. Det ville sannsynligvis gjort ham til et godt valg for alle på...

Til tross for at Norge har store fornybare kraftressurser, bruker vi fortsatt mye fossil energi fra olje og gass i transport og industri, viser barometeret fra Energi Norge som legges fram tirsdag formiddag på et arrangement med blant annet olje- og energiminister Tina Bru. Norge har et mål om å kutte 50% av klimagassutslippene innen 2030. For å nå målet, er elektrifiseringstiltak blant de viktigste virkemidlene, ifølge Klimakur 2030. Ifølge rapporten har transportnæringen en fornybarandel på 14%. I næringen brukes det altså 86% fossil energi, særlig innen tungtransport, sjøfart og luftfart. Industribedrifter har en fornybarandel på 63%, mens husholdningene ligger på topp med 72% energibruk fra fornybare kilder, inkludert en kraftig vekst i elektriske privatbiler. På grunn av koronasituasjonen frykter Energi Norge for investeringer i næringen. "Med den nedgangen vi ser i norsk økonomi nå, er det fare for at elektrifiseringen bremser opp. Derfor må vi satse mer på utslippsfrie løsn...

Kjøttmeis spiser vanligvis drøssevis av insekter. På bare noen uker kan en kjøttmeisfamilie spise opptil 10 000 insekter, ifølge Naturvernforbundet. De spiser blant annet sommerfugler, biller og en del edderkopper. Men nå viser en ny studie at antall insekter i byen må øke betraktelig for at kjøttmeisen skal klare seg. Byfuglene er blitt for tynne og veier for lite, noe som gjør det vanskelig å lage unger. Forskerne testet derfor ut en mulig løsning: De foret kjøttmeisen med næringsrike melormer. Likevel, naturlige insekter er å foretrekke, skriver forskerne i den nye studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Animal Ecology. Det går nemlig an å overdrive fuglematingen. Det mener også norsk fugleforsker i denne saken på forskning.no. Det blir stadig færre insekter i verden. Ifølge en rapport fra i fjor forsvinner bestandene i høy hastighet: Hele 40% av insektene er truet med utryddelse. Dette kan få store konsekvenser for både mennesker, dyr og økosystemet...

Havdypene rundt i verden blir varmere saktere enn ved overflaten, men det er fortsatt dårlig nytt for de dypvannsartene som lever der, viser en ny studie som ble ledet av Isaac Brito-Morales ved  University of Queensland , der forskerne så på hvordan dypvannsartene reagerte på klimaendringer. "Vi målte klimahastigheten, et mål som beskriver hvor raskt og i hvilken retning arter flytter seg når vannet blir varmere," sier Brito-Morales. "Vi beregnet klimahastigheten i vannet de siste 50 årene, og så for hele århundret, ved hjelp av 11 klimamodeller. Slik kunne vi sammenligne klimahastighetene på fire forskjellige dyp for å finne ut hvor det biologiske mangfoldet kunne endre sammensetningen sin mest som et resultat av klimaendringene." Forskerne fant ut at klimahastigheten var dobbelt så høy ved overflaten da det er den som blir varmet opp av solstrålingen. Arter som lever lenger ned i vannet vil derfor være mindre utsatt for konsekvensene av klimaendringene enn de ve...

Norge satser milliarder av kroner på at Europa skal fange og lagre CO₂ i Nordsjøen. Men det tyske miljødirektoratet mener teknologien ikke har noen framtid. Å fange CO₂ på fabrikker og lagre gassen under havet kan bli viktig i norsk klimapolitikk. I høst bestemmer sannsynligvis regjeringen seg for å sette i gang. Planen er å bruke 17 milliarder – mesteparten statlige kroner – på å fange CO₂ ved to fabrikker i Norge, frakte gassen med skip og lagre den under Nordsjøen. Et viktig krav fra regjeringen er at også fabrikker i Europa vil fange sin CO₂ og sende den til Nordsjøen. Drømmen til oljebransjen og NHO er at Nordsjøen skal bli hele Europas CO₂-lager og skape tusenvis av arbeidsplasser. Men i EUs desidert største land er skepsisen til karbonfangst og -lagring stor. – Jeg ser ikke at det vil skje, sier Benno Hain. Han er seksjonsleder ved det tyske miljødirektoratet Umwelt Bundesamt (UBA). – Det er ganske langt å transportere CO₂ fra kontinentet til Nordsjøen. Hvordan...

Eksperten: Ingun Grimstad Klepp som jobber som forsker ved SIFO og Oslo Met. Hun har skrevet boken Lettstelt . Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning sammen med Tone Skårdal Tobiasson. Både klær og miljø har godt av at vi vasker på 25 grader, viser en studie fra Universitetet i Leeds, omtalt av forskning.no. Forskerne sammenlignet klær vasket i 30 minutter på 25 grader og vask i 85 minutter på 40 grader. Klærne hadde mindre fargetap når de ble vasket kortere tid på lavere temperatur, og klærne avga færre mikrofibre. Å vaske klærne på lavere temperatur, gir altså gevinst for både miljøet og lommeboka. Klærne holder lenger og mengden mikrofiber avgitt ved vask går ned 52 prosent. Studien ble finansiert av Procter & Gamble, som produserer flere vaskemidler. Det er en teoretisk mulighet for at det har påvirket resultatene, ifølge forskning.no . 1. Tradisjon for å bruke varmt vann Først og fremst bør folk slutte å vaske tøy som ikke er skittent, mener Klepp. Men i noen si...

Stadlandet i Nordfjord – eller Vestkapp, – et av våre mest ikoniske landskap, skal nå bygges ut med vindkraft – for kun å produsere 1-1,5 prosent av kapasiteten til Sira-Kvina vannkraftverk alene. GJESTEKOMMENTAR: Den omdiskuterte Michael Moore-produserte filmen «Planet of Humans» reiser høyst reelle problemstillinger. Nylig lanserte Michael Moore filmen "Planet of Humans" på Youtube-kanalen sin til enorm oppmerksomhet, i skrivende stund har den over 8 millioner visninger. Filmen framstiller den storstilte, industrielle satsing på sol- og vindkraft og biomasse som en blindgate. Filmen har mange svakheter, men vi kan ikke lukke øynene for problemstillingen den reiser. Mange har tenkt at hvis vi klarer å produsere mer fornybar kraft og fase ut fossile brennstoffer, vil vi være på plass. Men når vi nå er i gang med dette, ser vi at det er til dels svært dramatiske og illevarslende problemer med dette også. Kloden har massive utfordringer med artsutryddelse og tap av biom...

Bare noen steinkast nedenfor Donald Trump's weekendsted, kjemper innbyggerne i den sørlige delen av Florida mot klimakrisa. Havnivået stiger, de har ofte vann i gatene. Dette området ligger svært utsatt til, et av de store slagene i klimakampen vil stå her.  BBC har laget en lang artikkel om hva stigende havnivå har medført av problemer for Miami og hva de gjør for å hanskes med det. Her er et utdrag: Faren min flyttet til en av de finere strøkene i Miami og oppdaget snart at det var noe de hadde glemt å fortelle ham. Lobbyen i huset sto ofte under, de hadde en foss der. Tjenerne (eller resepsjonistene) parkerte BMW'ene og Mercedesene for de som bodde der, alltid i kjelleren. Parkeringsplassen ved kjøpesenteret står under en fot vann, man må vasse for å få handlet. Vannet kommer høyere enn tidligere og oversvømmelser skjer oftere. Siden 1992 vil havet ha steget 15-25 cm i 2030 og 79-155 cm innen 2100. Vannskader, bølger som flytter ting, vann i brønner, septiktanker som svømme...

I mange år følte Kaja Mainardi (40) at hun gjorde nok for klimasaken i hverdagen. Så opplevde hun hvor lite som skal til for å gjøre mye mer. Kaja Mainardi pleide stort sett ikke å tenke så mye på klima- og naturendringene. Hun engasjerte seg aldri aktivt for klima- og miljøsaken, men har vært opptatt av dyrevern siden 20-årene. Hun resirkulerte, kuttet ut kjøtt i 2007, byttet ut alle lyspærene med sparepærer, og kjøpte mesteparten av klærne sine brukt. "Noen av vennene mine synes jeg var radikal bare fordi jeg gjorde sånne små endringer. Derfor tenkte jeg at jeg gjorde mye mer enn andre, og at jeg egentlig gjorde mer enn nok," sier Mainardi. Samtidig elsket hun å reise, og var på åtte ferieturer i året, inkludert to årlige turer til Karibien. Da hun spurte vennene sine om de ville vurdere å spise mindre kjøtt, ble hun stemplet som en hykler fordi hun selv fløy så mye. "Da hadde jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt." 40-åringen mener imidlertid det er viktig å...