Grønn frosk

I dag la Miljødirektoratet fram Klimakur 2030, en rekke tiltak regjeringen kan velge mellom for å klare og kutte klimagassutslippene med 40 prosent de neste ti årene. Det er mulig å kutte halvparten av ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030, ifølge utredningen Klimakur. Det forutsetter at virkemidlene kommer raskt på plass. I Klimakur-rapporten, som er på rundt 1000 sider, foreslås det tiltak som kan kutte utslipp tilsvarende 50 millioner tonn Co₂ over ti år. "Rapporten viser at det er mulig, men det er også veldig tydelig hvor dårlig tid vi har. Hvis vi nøler med å sette i gang tiltakene løper mulighetene fra oss. Vinduet lukker seg raskt om vi ikke setter i gang," sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero. Utredningen viser til 60 ulike klimatiltak analysert i flere ulike sektorer. "Det er mange politisk tøffe valg som må tas dersom man skal klare dette," sier Kallbekken og peker blant annet på kostnader, konflikter knyttet til vindkraft og å skull...

For sjuende år på rad ligger den norske gaupebestanden under det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper. Ifølge Rovdata ble det i fjor vinter registrert 55 familiegrupper, noe som tilsvarer omlag 323 gauper. Når kvotejakta på gaupe starter 1. februar kan jegere skyte 54 dyr i fire av landets åtte rovviltregioner. 18 av disse gaupene er hunndyr. Ifølge seniorrådgiver Susanne Hanssen i Miljødirektoratet er det flere årsaker til at gaupebestanden går ned. Kvotejakt er en av de viktigste årsakene. Naturvernforbundet mener det er hard jakt som har halvert bestanden de siste 10 årene. Gaupa finnes i store deler av Nord-Europa, men tyngdepunktet for bestanden er likevel på den skandinaviske halvøya, det vil si Norge, Sverige og den nordvestre delen av Finland. I Norge er gaupa oppført som sterkt truet på rødlista til Artsdatabanken. Men den statusen tar verken nasjonale eller lokale myndigheter stilling til når de bestemmer hvor mange rovdyr som hvert år skal felles. Kil...

Nå gjør plantebaserte kjøtterstattere sitt inntog i det norske markedet. Orkla har lansert en vegetar produktserie med en rekke plantebaserte alternativer til kjøtt. "Det er avgjørende at vi legger til rette for at folk kan prøve en endring i kjøttinntaket. Det er vårt ansvar å komme med gode produkter som gjør det enkelt for folk å bytte," sier markedssjef Hedvig R. Gjerde i Orkla Foods Norge. 6 av 10 nordmenn er villige til å spise mindre kjøtt som klimatiltak, ifølge en fersk undersøkelse fra Kantar. Klimaåret 2019 har definitivt satt sitt preg på norske matvaner, ifølge matforsker Sissel Beate Rønning ved matforskningsinstituttet Nofima. "Særlig trenden med å spise plantebaserte kjøtterstattere har vokst det siste året. Disse produktene har nå blitt tilgjengelig i restauranter og dagligvarebutikker, og vi ser økende interesse for dette." Selv om stadig flere er villige til å bytte ut kjøtt med alternative produkter, er det likevel ingen økning i andelen ...

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen advarer om konsekvensene av at nordmenn handler mindre enn på flere år. Fjorårets julehandel var den dårligste på to år, og detaljhandelen falt med to prosent fra november til desember, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Forklaringen er at flere startet julehandelen tidligere. Tallene SSB publiserte torsdag, viser at salg av byggevarer og møbler var blant næringene som bidro til nedgangen. Det samme gjelder klesbutikker og salg av sportstøy, fritidsbåter og elektronikk. "Når årets julehandel ble katastrofal, så vil den gi en konkursbølge i varehandelen," sier han. Min mening: Samlet sett var julehandelen  i fjor på høyde med året før, men i år kom mer av den i november. Dette er altså ikke en sak. Jeg hørte ham på TV: "Mye av varene er importert, men noen av dem er laget i Norge, og da kan man ikke utelukke, at med dårlig salg, så kan det komme masseoppsigelser og konkurser. Forbrukerne må ta ansvar og han...

Milliardærer, storbanker og investeringsfond har sluppet til i våre fjorder og blitt steinrike. Nå vil de snike seg unna lakseskatt med å kalle det distriktspolitikk. Da det norske oppdrettseventyret startet på 1970-tallet, var det en attåtnæring for folk langs kysten. Lenge var det små eiere med lokal tilhørighet med naboen som ansatt. De fikk begynne gratis. Helt fra start var det litt Vill Vest i denne næringen. De som fikk et stykke fjord gratis, vant i Lotto. 98% av konsesjonene er delt ut av staten gratis eller godt under markedspris. Mange er senere videresolgt til høye priser. Nå eier fire selskap halvparten av produksjonen i Norge. Bak står folk som John Fredriksen, Witzøe, Møgster, internasjonale banker, investeringsfond og Mitsubishi. Siden 2013 har lønnsomheten vært høyere enn i oljen. Før jul konkluderte flertallet i et utvalg ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe med at næringen bør ilegges lakseskatt. Men, de aller fleste som har sendt inn svar på høringen sier nei....

"I forrige århundre fantaserte folk mye om hvordan framtida ville bli. Men nå er det nesten ingen som er opptatt av framtida," sier science-fiction forfatter William Gibson.  "Hvor ofte hører du noen si noe om hvordan de tror verden vil være om hundre år, om enn bare for å si den kommer til å være annerledes? Folk i dag tror vi ikke har noen framtid." Gibson mener at hans generasjon drømte om den verdenen de skulle skape, de så ikke på fortida som bedre enn nåtida, som et ideal, men i stedet trodde de at i framtida ville alt bli bedre, nær perfekt. Så beskrev man framtida som dystopisk, verdener som hadde overlevd Katastrofen (med stor k), menneskene bodde i "en by av krystall midt i en radioaktiv ødemark". Nå fokuserer vi i stedet på nåtiden. Internasjonale undersøkelser støtter Gibson's hypotese. Amerikanere tenker sjelden på framtida, og nesten aldri på fjern framtid. Hvis man tvinger dem til det, liker de ikke det de ser. En undersøkelse ...

Vi er svært langt unna å nå klimamålene i Paris-avtalen. Det er ingen grunn til å tro at vi skal klare å holde den globale temperaturøkningen under 2 grader, langt mindre under 1,5 grad. Hadde vi startet før, tidlig på 1990-tallet, ville slike gradvise endringer vi kan se nå kanskje vært tilstrekkelig. Men vi har sovet i timen og nå trenger vi raske dramatiske endringer. Sosiale omveltninger, det vil si radikale holdningsendringer i store befolkningsgrupper, er det eneste håpet for klimaet nå. Dette skriver David Roberts  i et paper publisert på vox.com. Paperet diskuterer "sosiale vippepunkter". Først får noen få en idé, så modnes den i befolkningen, til slutt når man et punkt, det sosiale vippepunktet, hvor det skal svært lite til før holdningene i befolkningen endres mye på svært kort tid, drevet av selvforsterkende, positiv-feedback mekanisme. Historisk er slike forløp synlige, for eksempel, ved overgangen til protestantismen. La oss håpe at de riktige holdningene...

Gro Harlem Brundtland gir en klar melding til dagens politikere: "Dere må lede an for å få til en rettferdig grønn omstilling." "Vi forsto på 70-tallet av vi ikke kunne bygge ut vassdrag etter vassdrag. Jeg var ung og tøff som miljøvernminister og gikk inn for verning av Hardangervidda. Vi begynte å ta hensyn til miljøet da. Så kom vi til 90-tallet da vi skapte sjokk da vi la en CO₂-avgift på norsk sokkel. I dag er dere nødt til å gjøre det samme, dere som nå sitter i ledelse, dere har ikke noe valg. Dere sitter med Parisavtalen. Dere må føre an med rettferdig grønn omstilling ut fra sosialdemokratiske bærekraftige verdier. Vi må overbevise et flertall i befolkningen om at det faktisk nytter." "Jeg forestiller meg dramatiske nye slike utviklingstrekk som vi har sett de siste 20 år. Utviklingen kommer ikke til å stoppe opp. Det kommer ny teknologi som vil endre samfunnene. Vi må sørge for at de blir brukt til alles beste og at det ikke bare er kapitalen so...

"Ap vil legge mer vekt på miljø og klima i den betente striden om hvor iskanten skal gå," signaliserer partileder Jonas Gahr Støre. Iskantstriden avgjør i praksis hvor langt nord det skal være tillatt med oljeaktivitet og splitter norsk politikk på kryss og tvers. Ap har til nå holdt kortene tett til brystet når det gjelder hvor partiet står i saken, og har villet avvente regjeringens forvaltningsplan for nordområdene, som er ventet før påske. "Dette er i første rekke et spørsmål og miljø og biologisk mangfold. Konsekvensen av klimaendringene som allerede skjer, gjør området mer sårbart. Og det krever at vi har større vekt på slike kriterier," sier Støre, som samtidig understreker at partiet ikke har landet i saken. " Arbeiderpartiet vil altså i arbeidet med denne saken legge større vekt på sårbarhet, miljø og artsmangfold enn de har gjort tidligere. Kilde: Nettavisen, nyheter, Ap på glid om iskanten, 28. januar 2020, https://www.nettavisen.no/nyheter/...

Regjeringen jobber nå med hvor grensen for iskanten skal settes. Når de kan ha en anbefaling klar, er usikkert. Regjeringen skal ta utgangspunkt i anbefalingene Faglig Forum, en rådgivende gruppe som ledes av Miljødirektoratet. Gruppen har kommet med to anbefalinger for iskanten, som spriker mellom 0,5 og 30 prosent sannsynlighet for å treffe på is i april måned. Hvis partiene som ønsker å trekke iskanten lenger sør i Barentshavet vinner frem, kan åtte allerede tildelte letelisenser havne i stengte områder. Oljenæringen advarer politikerne om manglende forutsigbarhet. "Det at de nå gjennom et svært bredt flertall i Stortinget har tildelt et område for aktivitet, gjør at det å trekke det tilbake vil være et brudd på forutsetningene," sier  Tommy Hansen, som er direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i interesseorganisasjonen Norsk Olje og gass. Men hva står egentlig i spill? Per nå er det åtte allerede tildelte letelisenser som er innenfor den strengeste anbefali...

Kutt i kjøttforbruke kan medføre at 30% av jordbruksarealet i Norge gror igjen. "En god del av de arealene som vi bruker til råvarer i husdyrproduksjonen kan komme til å gå ut av drift, bli lagt brakk og gradvis gro igjen og bli til skog," sier seniorforsker Anne Kjersti Bakken i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). NIBIO og Menon Economics har skrevet tre ulike rapporter på oppdrag fra Animalia og MatPrat. I disse er det sett på hvilke konsekvenser et redusert kjøttforbruk i Norge vil ha for bønder og kjøttbransjen. NIBIO har kommet fram til at dersom kjøttforbruket blir redusert med 45% i 2027 sammenliknet med 2017, så vil det kunne medføre at 20-30% av arealet som i dag blir brukt til jordbruk, går helt ut av matproduksjonen. Sannsynligvis vil 5% av arealet som i dag brukes til gressproduksjon bli omdisponert til dyrking av planter direkte til mat for mennesker. Ifølge rapportene jobber 74% av alle i jordbruket med kjøtt- og melkeproduksjon i dag. Dersom kjøtt...

Ap-leder Jonas Gahr Støre deltar i morgen på nordisk klimatoppmøte for sosialdemokrater i København. Her møter han blant annet den svenske og danske statsministeren for å snakke om arbeiderbevegelsens ansvar for klima og miljø. Samtidig rettes blikket på hjemmebane mot Arbeiderpartiet for klima-avklaringer. Med Frp ute av regjeringen kan Ap avgjøre mange kontroversielle saker i Stortinget, men Ap-leder Støre har ingen klimaløfter å komme med. "Regjeringen har valgt Frp. Det er deres parlamentariske garanti og foretrukne partner så langt jeg har hørt i alle saker. Det er også Frp de vil vedta budsjett med. Så summen av Frp og denne regjeringen er fortsatt avgjørende for regjeringens politikk," sier Støre. "Men hvis vi kan få gjennomslag for vår politikk for å nå klimamålene, så er vi åpen for å lytte til det." Min kommentar: Tygg litt på den, landets ledende parti er villige til å vurdere noen klimatiltak HVIS de får gjennomslag for sin politikk. Jeg grøsser...

"Jeg tror de fleste ikke ønsker å slippe ut mer CO₂ enn vi må," sier partileder i FrP, Siv Jensen. Etter å ha sittet i baksetet i seks og et halvt år, har hun nå kjøpt seg ny bil, en elbil. "Som Frp-er vil jeg ikke bidra med mer til statskassen enn nødvendig," ler hun. "Jeg bor i Oslo og elbil passer bra. Jeg har følt litt på om jeg har rekkeviddeangst, men jeg har ikke det. Den vil ta meg godt frem og tilbake til hytta på Norefjell", sier Jensen. Min mening: VG skriver "stor bilforhandler på Ryen", det er en stor annonse for Møller bil over artikkelen, antakelig fikk Siv bilen jævlig billig hvis hun klarte å komme i visen med den. En reklame formet som en artikkel, alt er tilsalgs, også framtida vår. Kilde: VG, nyheter, Nå kjører også Frp-Siv elbil, 29. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dOBpeA/naa-kjoerer-ogsaa-frp-siv-elbil Søkeord: Siv Jensen, elbil, FrP, klimagassutslipp

Republikanernes ledere setter nå sammen sin egen klimapakke som partiet kan samles bak. Republikanerne vet at de, i økende grad, kommer til å være sårbare overfor unge velgergrupper uten en skikkelig klimapolitikk, men alle forsøk på å lage et grønnere budskap stanger mot kravet om å være lojale overfor president Donald Trump. I motsetning til Trump, har lovmakerne i "the great old party", stort sett sluttet å avvisninge vitenskap som viser at menneskeskapt global oppvarming bidrar til skogbranner og ekstremvær.  Demokratene, som har kontroll over Huset, planlegger å vedta et bredt sett med lover som skal støtte klimatiltak. Republikanerne setter nå sammen er mindre, mer beskjeden pakke som de kan samle seg om. De vil, for eksempel, plante mange trær, få ned mengden plastsøppel og oppmuntre til teknologi som kan gi mer ren energi. Men de har ingen planer om å redusere amerikanernes bruk av fossilt brennstoff, noe forskerne mener er nødvendig, og de støtter Trump's a...

Zeros sju punkter: Dette er tiltak i Granavolden-plattformen Zero mener vil være effektive. 1. KULL: Sette i gang en internasjonal satsing på fornybar energi, for å unngå at land i økonomisk vekst blir avhengig av kull som energikilde. 2. CCS: Gi klarsignal til investering i norsk karbonfangst- og lagring. Det vil koste milliarder, men kan gi enorme utslippskutt for Norge. 3. SKIPSFART: Tiltak for fortgang i elbåter og utslippsfri skipsfart, som strengere krav til utslippsfrie supplybåter og mer penger til elferger og hurtigbåter. 4. BYGG: Stille krav til at statens veier, bygg og annen infrastruktur skal bygges med 40 % lavere utslipp enn i dag. Byggeprosjekter er en stor utslippskilde, og staten kan bruke sine egne prosjekter til å bidra til nye løsninger. 5. VIND OG KRAFT: Mer satsing på fornybar energi, som vindkraft på land og til havs. Norge vil trenge mye mer strøm i fremtiden, og tilgang på kjøp og salg med utlandet gjennom kraftkabler. 6. AVGIFT: Gjøre det dyrere ...

Mildvær i deler av landet gir tidlig pollensesong. Mandag startet den daglige pollenvarseltjenesten, rundt én måned tidligere enn vanlig. Det varme været driver modningen av rakler fra or og hassel fremover, og allergikere som bor i berørte områder, bør starte medisinering nå, lyder rådet fra Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) – som står bak pollenvarselet. "Pollenstart 2020 føyer seg dessverre inn i rekken av generelle observasjoner vi har gjort oss på pollenfeltet over mange tiår. Sesongen for de tidlige artene starter tidligere, og den totale sesongen blir lengre. Dette er en uheldig utvikling når vi vet at stadig flere blir diagnostisert med pollenallergi," sier Anna Bistrup, seniorrådgiver helsefag i NAAF. Hvis du har pollenallergi mot or og hassel, bør du ifølge Norges Astma- og Allergiforbun starte den medisinske behandlingen nå. Medisinene bør tas en ukes tid før spredningen tar til for fullt for å oppnå best mulig effekt. I første omgang vil dette gjelde po...

Stillehavet har nå blitt så surt at krabber mister skallet. Det er snakk om arten Cancer Magister (på engelsk: dungeness crab), en taskekrabbe som lever i sjøgresset langs vestkysten av Amerika. Krabbearten er viktig for kommersielt fiske i det nordvestlige stillehavet, men lavere pH-verdier i habitatet dens gjør at deler av skallet og sanseorganene går i oppløsning. Skadene kan påvirke kystøkonomien og er et tydelig varsel om et hav i endring. Selv om funnet ikke er uventet, sier forfatterne av en studie hvor funnet beskrives at de trodde det var for tidlig. Ingen hadde ventet at endringer i surhetsgraden skulle skade krabbene så raskt. "Hvis krabbene er rammet allerede, må vi virkelig følge nøyere med på de ulike komponentene i næringskjeden framover, før det er for sent," sier lederen av studien Nina Bednarsek, seniorforsker ved Southern California Coastal Water Research Project. Funnene ble publisert denne måneden i tidsskriftet Science of the Total Environment (f...

De siste ti årene har det vært en nedgang på 50 prosent i tap av sau og lam, melder Milødirektoratet i en pressemelding. Tallet på sau og lam som ble erstattet som tapt til rovdyr, holdt seg på samme nivå i 2019 som året før. Det ble gitt erstatning for til sammen 17.213 dyr. Samlet blir det utbetalt 44 millioner kroner i rovdyrerstatning for 2019. Det utgjør ca 2500 kroner per dyr. Tapene til jerv økte med nesten 500 sammenlignet med i 2018 til 5.959 dyr. Tapet til gaupe økte i 2019 til 3.364 dyr. På den andre siden var tapene til ulv i 2019 de laveste på ti år, ifølge direktoratet. Totalt ble 1.455 sauer og lam erstattet som følge av tap til ulv. 1.843 dyr ble erstattet som tapt til bjørn. Trøndelag er fylket med flest tap av sau og lam til rovvilt.  Kilde:  VG, nyheter, Sauebønder fikk 44 millioner kroner i rovdyrerstatning, 27. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/i/70gLlw/saueboender-fikk-44-millioner-kroner-i-rovdyrerstatning Søkeord: Rovd...

EU truer Kina med CO2-toll på importvarer. Men Kina og andre land kan unngå toll ved å innføre CO2-prising på linje med EU. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kobler handelspolitikk og klima på en helt annen måte enn man har sett til nå. På Davos-møtet signaliserte von der Leyen at EU vil innføre CO2-toll på import fra land som ikke fører effektiv klimapolitikk. Dersom Kina innfører CO2-prising på linje med EU, vil toll kunne unngås. Von der Leyen sa at EU ønsker å oppmuntre handelspartnere til å innføre CO2-prising, slik at det blir et globalt «level playing field», til alles fordel. Det er altså både en mulighet og en trussel i denne mekanikken: Kuttes utslipp og CO2-prising innføres, så kan det handles som før. Lar man være å kutte utslipp, så vil produkter bli rammet av en ekstra skatt eller toll. Dette er en svært viktig del av EUs grønne deal og kan få stor betydning for avkarboniseringen av viktige verdikjeder som stål-, sement- og gjødselproduksjon. Uten at ...

Her er ti enkle grep du kan gjøre om du vil få ned utslippet ditt. Kan du ta en strømmefri kveld? "Klimaavtrykket av mediebruken vår er enorm. Vi må bli mer bevisste og ansvarlige i måten vi bruker internett på," sier professor Andrew Perkis fra NTNU. Klarer du å begrense tida du bruker på strømming kan du altså spare klimaet. Spiser du norske epler? "Velg norske epler, plommer og pærer på høsten, og unngå de fruktene som har reist lengst," sier klimaforsker Borgar Aamaas. Det har noe å si hvilken mat som blir med hjem fra butikken. Men, og her kommer et stort men – måten maten er produsert på har mye å si. Kjøper du dyrt nok? Klesindustrien står alene for over åtte prosent av verdens utslipp. Det er mer enn all internasjonal flytrafikk og shipping til sammen. Et godt råd er derfor å slutte å kjøpe ting du ikke trenger, eller bare fordi det er billig. Kjøp kvalitet.  Må du svare på alt? Reduser databruken din. Svar bare de du må, når du må. Sett telefonen i fl...

Det finnes omtrent 60 kjente arter av anemoner i norske farvann. Nå er sannsynligvis en ny art blitt registrert. Den nye arten ble første gang observert på østsiden av Huftarøy på Austevoll på grunt vann for seks år siden. Nå har den flere ganger blitt observert i badeviker rundt Bergen. Dette er en liten, brun sjøanemone med bleke tentakkeltupper på størrelse med en golfball. Individene har mest tentakler, kroppen er liten. Siden den har samme farge som tang og tare kan den være vanskelig å få øye på. Nærkontakt med denne sjøanemonen kan gi blemmer og sår. Særlig tynn hud er utsatt. Behandlingen ved nærkontakt er den samme som for brennmaneter. I motsetning til tidligere kjente anemonearter som stort sett holder seg i ro, kan denne flytte seg raskt. Den klatrer gjerne oppover i tang og tare. Det er derfor mulig at den setter seg på teiner og tau ogblir med som blindpassasjer. I tillegg til å være ubehagelig for fiskeren bidrar det til spredning av arten. Anemonearten ska...

På World Economic Forum in Davos oppfordret Greta Thunberg alle stater til å slutte å støtte fossilt brennstoff. Den amerikanske finansministeren Steve Mnuchin prøvde å gjøre narr av henne ved å si at hun burde studere økonomi før hun uttalte seg. "Er hun en ledende økonom? Hvem er hun egentlig? Jeg er forvirret," sa han. Senere hevdet han at han bare hadde spøkt. Thunberg svarte ved å vise en graf fra en FN-rapport som viste hvor lite karbon vi kan slippe ut før 1,5-graders målet blir umulig å nå. "Man trenger ingen universitetsutdannelse for å forstå at denne kurven og fortsatte subsidier av fossilt brennstoff er en ligning som ikke går opp." På lørdag la Mnuchin’s kone, skuespilleren Louise Linton, ut et innlegg på Instagram hvor hun skriver: "Jeg støtter Greta i denne saken (og jeg har heller ikke økonomiutdannelse), vi må redusere bruken av fossilt brennstoff drastisk. Fortsett kampen @gretathunberg." Innlegget ble slettet etter ca 30 minutter...

Mammuttrær kan leve i over 3000 år, bli over 100 meter høye og er verdens største levende organisme. Det har lenge vært en aura rundt mammuttrærne i Sierra Nevada i California. Det har blitt sagt at de enorme trærne kan overleve branner, sykdom, kulde, tørke – så godt som alt de utsettes for. Nå skriver The Guardian at det har blitt oppdaget en utvikling som forskere ikke liker. Flere av de enorme trærne har nemlig for første gang i historien dødd som følge av angrep av barkbiller, viser undersøkelser av National Park Service og US Geological Survey. Utviklingen kobles i studien til klimaendringer. Kombinasjonen av tørkestress og brannskader skal ha gjort at mammuttrærne nå er mer mottagelige for dødelig insektangrep som de tidligere ville klart å overvinne. Siden 2014 har 28 trær dødd i nasjonalparkene Sequoia and King Canyon i California, der turister kommer fra hele verden for å se mammuttrærne. I tillegg har skogbranner, som har blitt mer intense og alvorlige etter flere tiår...

Oslo Høyre har årsmøte i helgen og vil trolig fatte vedtak om å verne Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeutvinning. "Det kommer nok litt overraskende på mange, men vi mener at dette er så sårbare områder at vår fremtidige oljevirksomhet bør skje andre steder. Vi vektlegger også at dette er et meget utviklet turistmål, som vi i stedet bør satse på," sier leder Heidi Nordby Lunde i Oslo Høyre til VG. Dagen etter viste Troms og Finnmark Høyre tydelig hva de synes om Oslo Høyres snuoperasjon i spørsmålet om konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. "Troms og Finnmark Høyre merker seg og støtter Oslo Høyres grep for å etablere Høyre som et mer populistisk, fargerikt og spennende parti." Slik starter en resolusjon vedtatt på fylkesårsmøtet til Troms og Finnmark Høyre.  "Vi tar grep om fremtiden nå, og fremmer følgende forslag til behandling på landsmøtet: Nordmarka vernes i samme grad som Finnmarksvidda, og de særskilte unntakene Finnmark og N...

En ny studie viser at frekvensen av ekstremvær, store oversvømmelser og ekstreme stormer, vil doble seg i løpet av de neste 13 årene. (Som ekstremvær regnes vær som vil berøre mer enn 1000 mennesker eller drepe mer enn 100). Klimaendringer og sosioøkonomiske faktorer, i kombinasjon med kritisk uforberedte myndigheter, gir høy risk i noen land. Forfatterne av analysen sier de er de første som kombinerer lokale og globale historiske data med informasjon om befolkningstetthet, inntekt og fattigdom for å anslå hvor hardt disse katastrofene vil treffe.  Analysen viser at myndighetene rundt i verden, stort sett er helt uforberedt. De mener at risikoen er høy for land som Australia, Bangladesh og Kina. Risikoen er høyest for de landene som allerede er mest utsatt for ekstremvær.  Studien er publisert i Climate, Disaster and Development Journal. Medforfatter Vinod Thomas, gjesteprofessor ved Asian Institute of Management in Manila sier: "Vi må både gjøre det vi kan for...

Iskanten er grensen for hvor langt nord man kan bore etter olje og gass. Diskusjonen om hvordan denne iskanten skal defineres blir en av vårens største politiske saker. I sin tale til KrFs landskonferanse avviste partileder Kjell Ingolf Ropstad Frp's standpunkt om en såkalt dynamisk iskant, det vil si at grensen for olje- og gassutvinning i nord kan bevege seg nordover og åpne nye områder. I stedet fridde han til Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre: "Det kommer ikke på tale med en dynamisk iskant. Derfor vil jeg også utfordre de andre store partiene, de må ta et standpunkt for miljø og klima. Det betyr noe hva Arbeiderpartiet mener. Støre bør bruke all sin makt for å si at han står på rett side i kampen om iskanten." Ropstad omtalte iskanten som den viktigste klima- og miljøsaken i Norge etter at vern av Lofoten, Vesterålen og Senja virker å være vunnet uansett hvilken regjering Norge får. Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre har varslet at Ap vil avvente regjering...

Storbritannia ble historiske for et år siden da de, som den første av de store økonomiene i verden, forpliktet seg til å bli klimanøytrale, ikke å slippe ut mer drivhusgass i atmosfæren enn de fjerner, innen 2050. Dusinvis av andre land har fulgt etter og gitt tilsvarende løfter. Storbritannias utslipp var 44% lavere i 2018 enn i 1990. Andelen fornybar energi har vokst til 33% og andelen kullbasert energi har sunket til 5%. Det er i stor grad suksessen med off-shore vindturbiner og satsing på kjernekraft som har gjort dette mulig. En uavhengig rådgivende komité påpeker at landet må gjøre mye mer for å nå målene sine for 2023 og 2027. Klimaaktivister mener at 2050 er alt for sent, utslippene må gå i null lenge før det. Mer enn 80% av britiske hjem bruker gass til matlaging og oppvarming. Naturgass er et fossilt brennstoff. Selv om det er bedre enn kull, er denne avhengigheten av fossilt brennstoff ikke bærekraftig. Oppvarming av britiske hjem er ansvarlig for halvparten av britisk...

Dommedagsklokka er en urskive som blir stilt jevnlig som en illustrasjon på hvor nær ekspertene mener verden er utslettelse. På torsdag stilte Bulletin of the Atomic Scientist klokka igjen. I fjor ble den stilt til to minutter på midnatt. I år stilles den fram til 100 sekunder på midnatt. Dette er det nærmeste klokka har vært midnatt siden den ble begynte å tikke i 1947. Årsaken til at klokka stilles fram i år er sammensatt. Ekspertene som stiller klokka fram sier at endringen skyldes økt bekymring for: klimaendringer,  global krigføring og  feilinformasjon. "Menneskeheten står fortsatt overfor to eksistensielle trusler; atomkrig og klimaendringer - som er forsterket av en annen trussel - nettbasert informasjonskrigføring," skriver ekspertene i sin kunngjøring. Kilder: Aftenposten, verden, Dommedagsklokken viser 100 sekunder på midnatt, 24. januar 2020,¨ https://www.aftenposten.no/verden/i/MRB92o/dommedagsklokken-viser-100-sekunder-paa-midnatt Dagbladet,...

Trump-administrasjonen tilbakestiller regler som beskyttet Amerika's elver og våtmarker som ble innført mens Obama var president. Halvparten av all våtmark og hundrevis av elver er ikke lenger beskyttet av loven. En stor seier for Amerika's bønder lyder meldingen fra Det Hvite Hus. Men administrasjonens egne data viser at det først og fremst er bolig entreprenører og industri som vil nyte godt av regelendringene. De kan nå søke om å bygge på områder som de før ikke hadde adgang til. De nye reguleringene vil tillate landeiere og eiendomsutviklere å slippe insektsmiddel, gjødsel og annen styggedom rett ut i nasjonens elver, for første gang på flere tiår. Kilde: BBC, news, Trump rolls back US water pollution controls, 24. januar 2020, https://www.bbc.com/news/world-us-canada-51225604?intlink_from_url=https://www.bbc.com/news/topics/cp7r8vgl2lgt/donald-trump&link_location=live-reporting-story Søkeord: Vannforurensning, klimasinke, Amerika, Trump, lover, elver, våtmark...

Invasjonen av den uønskede laksen vil ha negative konsekvenser på biologisk mangfold og produktivitet til lokal laksefisk. Det er konklusjonen til Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) som har gjort risikovurderingen på oppdrag for Miljødirektoratet. Laksetypen er svartelistet og ikke velkommen i Norge. Ifølge Naturpanelet er spredning av slike fremmede arter en av de viktigste årsakene til tap av naturmangfold globalt. "Hvis pukkellaksen blir ekstremt tallrik, vil den være så tallrik at den også påvirker mengden av andre fiskearter. Når det er mange yngel av pukkellaks, kan de nærmest støvsuge næringen på elvebunnen på vei ut i havet," sier Ellen Hambro som er direktør i Miljødirektoratet. Kilde: NRK, Sápmi, Pukkellaksen kan gjøre veldig stor skade, 15. januar 2020, https://www.nrk.no/sapmi/onsdag-lanseres-det-om-_pukkellaksinvasjonen_-er-en-risiko-for-norske-elver-1.14860849 Søkeord: Pukkellaks, fremmedearter, artsmigrasjon, klimatrussel

I deler av landet har det vært en veldig fuktig og mild start på året. Fortsetter mildværet, er det gode nyheter for flåtten. Mildvær vinterstid er også gode nyheter for hjortelusflua og brunsneglene. "Dette er insekter og dyr som ikke tåler frost. Fortsetter vinteren som den er nå, blir det mye av dem i år," sier Petter Bøckmann, som er zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum. Det milde vinterværet kan også føre til insektdød, ifølge zoologen. Årsaken er at insektene våker opp på grunn av det varme været, men finner ikke mat. Det er også en del temperaturstyrte planter som kan komme i trøbbel i varmt vintervær. Kilde: ABC Nyheter, helse, Mild vinter kan gi mer flått, 24. januar 2020, https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2020/01/24/195644017/mild-vinter-kan-gi-mer-flatt Søkeord: mildvær, global oppvarming, flått, hjortelusflue, brunsnegle, insektsdød.

Arnold Schwarzenegger (72) and his daughter Christina (28) ledet en middag med en auksjon til inntekt for klimaet i Kitzbühel i Østerrike nylig. Austrian World Summit, som arrangementet heter, har blitt verdens største klimakonferanse og er kronjuvelen i Schwarzenegger's klimainitiativ. På et lignende arrangement i Wien nylig samlet de inn 18 500 euro. I november møtte Arnold og datteren Greta Thunberg og da dro de på sykkeltur sammen. Greta lånte elbilen til Arnold, det var den hun reiste rundt med under oppholdet sitt i USA. Schwarzenegger har også blitt veganer, og skryter av at kolestrolet hans har falt mye. "De sier at skikkelige mannfolk spiser skikkelig kjøtt, men dere må skjønne: Det er bare reklame. Det er ikke sant." - Arnold Schwarzenegger Kilde: Daily Mail, Arnold Schwarzenegger, 72, and his daughter Christina, 28, lead the stars at their climate auction in Austria... after family's recent meeting with teen eco-warrior Greta Thunberg, 23. januar ...

Vestkysten av USA opplevde en hetebølge mellom sommeren 2015 og våren 2016. Forskerne så en total kollaps i 22 lomvi-kolonier under og etter hetebølgen og anslår dermed at rundt 1 million fugler døde. Havfuglearten lomvi opplever regelmessig nedgang og oppgang i bestanden, men de siste årene med reproduksjons- og kolonikollaps er oppsiktsvekkende, skriver de i studien. For å sammenligne: En av historiens verste miljøkatastrofer, Exxon Valdez-ulykken utenfor Alaska, drepte mellom 300.000 og 600.000 fugler, ifølge forskerne. Vann utvider seg når det blir varmt. Hetebølgen i 2015-2016 økte gjennomsnittstemperaturen i vannet med 2–3 grader. Det satte i gang en kjedereaksjon. Det varme vannet gjorde at det ble mindre planteplankton, dette gikk ut over mengden dyreplankton, noe som igjen påvirket fiskebestanden. Dette gikk hardt utover lomvien, rovdyrene på toppen av næringskjeden. Antall dager med såkalte marine hetebølger har økt med mer enn 50 prosent i perioden 1987 til 2016, sam...

Vi snakker om en global vannkrise. Den rammer de mest sårbare verden over hardest. Rent vann er nemlig et stort knapphetsgode som særlig rammer de fattigste delene av verdens befolkning. Vi snakker om en golbal vannkrise, og den har to viktige årsaker: Global oppvarming. Klimaendringene fører til mer nedbør i områder der det regner nok og mindre i områder der det allerede er tørt. Denne utviklingen rammer matproduksjonen. Den økonomiske urettferdigheten som preger forholdet mellom nord og sør, og mellom små, rike eliter og de fattige i nesten alle de utsatte landene. I løpet av forrige århundre ble verdens befolkning tredoblet. Parallellt med at denne veksten, samt at enkelte økonomier vokser kraftig og resulterer i nye forbruksmønstre, har også det globale vannforbruket økt jevnt over mange år. Fortsatt øker det med en prosent i året, og følgene er dramatiske: Nesten halvparten av verdens befolkning bor nå i områder som opplever vannmangel minst en måned i året. (2018 World...

Equinor og flere andre selskaper går sammen for å bygge verdens første utslippsfrie forsyningsskip. Offshorefartøyet «Viking Energy» skal bygges om slik at det kan gå på ren ammoniakk. Skipet blir det første forsyningsskipet i verden som kan seile lange distanser på ammoniakk uten klimagassutslipp. "Dette er en global nyhet," sier Klima- og miljøminister Ola Elvestuen. "Dette kan bli den store energiløsningen i internasjonal skipsfart, men det er bare hvis noen er villig til å gå helt i front." Prosjektet er det første av sitt slag i verden. Prosjektet har mottatt 100 millioner kroner av EU. Totalbudsjettet er på rundt 230 millioner kroner. Kilde: TV2, Nyheter, Equinor bygger verdens første utslippsfrie skip: – Vil få global betydning, 23. januar 2020,  https://www.tv2.no/nyheter/11157463/ Søkeord: Bærekraft, skipsfart, drivstoff, Equinor, ammoniakk

To norske studenter har funnet en metode som skal kunne gjøre at vi kan klare oss uten plastemballasje rundt maten, uten at det går ut over holdbarheten. Plast er et «nødvendig onde» for å bevare en rekke matvarer. Med oppfinnelsen til Frida van der Drift Breivik og Frøya Thue kan dette være i ferd med å snu. Nå er de to studentene belønnet med hederspris for nyskapende norsk design sammen med tre andre prosjekter fra stiftelsen Design og Arkitektur Norge (DOGA). Prosjektet deres heter DYPP. Bærekraft: Emballasje som er spiselig, sunn og uten avfall. Nytenking: Tang og tare fra havbruk kan dyrkes som erstatning for plast. Studentene har utviklet en metode for å bruke alginat, «tangens cellulose», til emballasje. Alginatet blir til en slags gelé du kan dyppe grønnsaker og frukt i, og vil ha så å si samme holdbarhet som plastfolie. Kilde: NRK, kultur, Har utviklet spiselig emballasje som kan erstatte plast, 22. januar 2020, https://www.nrk.no/kultur/vinnere-av...

Bloomberg har satt sammen ei liste over milliardærer som har tjent formuen sin på å bekjempe klimaendringene. Med en samlet formue på 61 milliarder dollar og en inntjening tre ganger så høy som, for eksempel, oljeselskapet Halliburton, representerer milliardærene en gryende superrik spydspiss i kampen mot klimaendringene. Zeng Yuqun, Huang Shilin, Pei Zhenhua, Li Ping (Kina, $16,7 milliarder) CATL produserer bilbatterier for, for eksempel, Daimler, Toyota, BMW og Volvo. Markedet for bilbatterier antas å vokse sterkt og ha en samlet verdi på 500 milliarder dollar i 2050.  Elon Musk (USA, $14,6 milliarder) Eier 20% av bilprodusenten Tesla. Sjef for et selskap som selger solenergi. Eier verdens største batterifabrikk.  Aloys Wobben (Tyskland, $7.3 milliarder) Enercon er en av verden største selskaper innen vindturbiner. De installerte 54% of Tysklands onshore turbiner i 2018. Anthony Pratt (Australia, $6.8 milliarder) Pratt Industries er store innen resirkulert papir og emb...

Det er mange måter å måle et år. Teller vi dager, uker og måneder var 2019 helt vanlig. Men ser vi på klimaendringer var 2019 ganske ekstremt. 2019 var det nest varmeste i historien,bare slått av 2016. Jorda er nå ca 1,1 grad varmere enn den var på slutten av 1800-tallet. CO2-nivået i atmosfæren er opp 46% siden 1750. Grønlandsisen smelter nå sju ganger fortere enn i 1990. I sommer smeltet 90% av isoverflaten på Grønland. Havet blir varmere. Vi tilfører ave energi tilsvarende 5 atombomber i sekundet.  Havet har steget 20 cm siden 1880. I 2019 opplevde vi mer enn hundre langlivede skogbranner nord for polarsirkelen.  Skogbrannen i Australia var ekstrem. 17 millioner hektar skog brant, 1 milliard dyr døde, og enda flere insekter. Kilde: Science Alert, environment, NASA Has Broken Down All The Disturbing Ways 2019 Smashed Records, 21. januar 2020,  https://www.sciencealert.com/nasa-breaks-down-all-the-terrifying-ways-2019-smashed-records Søkeord: tempe...

Påtalemyndigheten i Tyskland mistenker Mitsubishi for å ha jukset med utslippsdata fra sine dieselbiler. Det er startet bedragerietterforskning av ledere i "en internasjonal bilgruppe, et datterselskap av en internasjonal bilforhandler og to internasjonale billeverandører", opplyste påtalemyndigheten i Frankfurt tirsdag ettermiddag. Ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA er det japanske Mitsubishi som er satt under etterforskning, mistenkt for brudd på tyske regler ved å jukse med utslippsdata for sine 1,6 og 2,2 liters dieselmotorer. Japanske Nissan eier en tredel av Mitsubishi, som dermed inngår i den såkalte Renault-Nissan-Mitsubishi-alliansen. Flere bilprodusenter er blitt anklaget for å ha manipulert programvare i dieselbiler for å bedre resultatene på utslippstester siden Volkswagen innrømmet praksisen i 2015. Kilde: Finansavisen, nyheter, Tyskland etterforsker Mitsubishi for utslippsjuks, 21. januar 2020, https://finansavisen.no/nyheter/bil/2020/01/21/7490457/ty...

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) tester nå ut et anlegg som henter CO₂ fra luft for å øke planteproduksjonen. Ifølge forsker Michel Verheul viste en test i sommer en økning i avlingene på minst 20 prosent. Målet er større avlinger, bedre kvalitet og redusert energiforbruk. Selskapet GreenCap Solutions har i løpet av fire år utviklet et anlegg som kan fange CO₂ fra luft for å anvende denne i lukkede drivhus. Resultatene så langt viser at dette ikke bare gir en klimaeffekt, men også raskere vekst av for eksempel tomater. Dagens gartnerier kjøper som regel CO₂ eller har et anlegg som kan ta det fra naturgass. Som oftest må disse kjøre med åpne luker på drivhusene for å kvitte seg med fuktighet. Dermed slipper drivhusene også ut mye CO₂ med dagens teknologi. Den største eieren i Greencap, er BR Industrier med Bjørn Rygg som konsernsjef. To andre medeiere er Tor Christensen og Tom Johansen som begge har bakgrunn fra prosess- og oljeindustri. Kilde: TU, artikler, Størr...

Togets viktigste konkurransefortrinn er i ferd med å forsvinne, sier regjeringens egne eksperter. Fortrinnet som forsvinner er at toget er bedre for klimaet. Ekspertgruppen foreslår at regjeringen gjør følgende: Ta et oppgjør med forestillinger om at investeringer i en bestemt transportform alltid er rett løsning og derfor et mål i seg selv. Endre de målformuleringene som egentlig er et forhåndsvalg av virkemiddel, fordi disse kan bli teknologisk utdaterte. Teknologiutviklingen betyr blant annet at klimagassutslipp og trafikksikkerhet vil svekkes som argumenter for godsoverføring fra vei eller for nullvekst i personbiltrafikk i byene. Godsoverføringsmålet bør derfor avvikles, og nullvekstmålet bør revideres og erstattes med et mål som peker på det vi faktisk ønsker oss, eksempelvis mindre kø eller frigjøring av arealer til andre formål. Utvalget mener det er avgjørende å være forberedt på at teknologiske fremskritt raskt kan snu opp ned på det vi i dag oppfatter som hensik...

På Verdens Økonomiske Forum (WEF) i Davos, hvor bærekraft var hovedtemaet, fordømte Donald Trump "dommedagsprofetene" som skremmer med klimakrise. Han ba verden avvise alle "spådommer om apokalypse" og sa at USA ville forsvare økonomien sin. "Nå er tiden inne for optimisme, ikke for pessimisme," sa Trump i talen sin, som stort sett var en eneste lang skryteliste av hva han hadde fått til økonomisk. Om klimaaktivistene sa han: "De driver med skremselspropaganda og krever alltid det samme - absolutt makt til å dominere, kontrollere, og forandre alle aspekter ved livene våre. Han omtalte dem som "arvingene av gårsdagens tåpelige spåkoner." Økonomen Joseph Stiglitz, tidligere nobelprisvinner, kritiserte Trump's tale. Han sa den var "forbløffende" og framsto som om "det vi ser med våre egne øyne liksom ikke er der." At amerikanerne trakk seg fra Paris-avtalen, som Trump kalte en "dårlig handel", vil være ...

I en paneldebatt med andre unge miljøaktivister på Verdens Økonomiske Forum (WEF) i Davos, sa Greta Thunberg at, selv om hun har vært med på å øke oppmerksomheten og skape en klimabevegelse, har ingenting egentlig har skjedd. "CO2-utslippene har ikke gått ned, og det er det vi prøver å oppnå" - Greta Thunberg "Klimakrisen er ikke politisk, den bare er. Og først når vi tar til oss det, får vi gjort noe." - Salvador Gomez-Colon fra Puerto Rico "Jeg har lyst på priser … Sett pris på meg ved å foreta de endringene jeg ønsker å se." - Autumn Peltier fra Canada Vi er ikke fremtiden. Vi er nåtiden, og vi handler nå. Kilde: Nettavisen, Økonomi, Thunberg: – Ingenting har egentlig blitt gjort, 21. januar 2020, https://www.nettavisen.no/okonomi/thunberg--ingenting-har-egentlig-blitt-gjort/3423912681.html Søkeord: World Economic Forum, Greta Thunberg, Salvador Gomez-Colon, Autumn Peltier, klimakrise

Kina har problemer med å bli kvitt all søpla si. I 2027, ble det hentet 215 millioner tonn søppel fra privathusholdninger i Kina. Nå har landet offentliggjort planer for å redusere plast til engangsbruk i landet. Ikke-nedbrytbare plastposer vil bli forbudt innen utgangen av 2022,  men tillates på ferskvare-markeder til i 2025. Produksjon av plastposer som er tynnere enn 0,025mm vil bli forbudt. Restauranter må redusere bruk av engangsplast med 30%. Her vil plastsugerør som ikke kan gjenbrukes bli forbudt  innen utgangen av 2020. Hoteller kan ikke tilby gjenstander laget av engangsplast gratis etter 2025. Kina er ikke det eneste landet i Asia som prøver å kutte ned på plastbruken. Thailand vil forby poser som ikke kan gjenbrukes i 2021. Indonesia's hovedstad Jakarta vil forby bruk av engangsposer av plast i supermarkeder, butikker og markeder fra juni 2020. På Bali er bruk av plastposer forbudt. Malaysia har sendt 150 skipscontainere med ulovlig importert plast t...

China is a country caught in the middle of a global struggle: to develop but also be green. It currently uses about as much coal as the rest of the world put together but it's also a world leader in wind and solar production. According to the International Energy Agency, between 2019 and 2024 China will account for 40% of the global expansion in renewable energy. However, as its economy slows down it is now re-opening some coal mines and the country’s Premier Li Keqiang has urged energy officials to promote coal-fired power. So is China addicted to coal? Kilde: BBC, news, Is China addicted to coal?, 20. januar 2020, https://www.bbc.com/news/av/world-asia-51152951/is-china-addicted-to-coal

Brannene i Australia sender enorme mengder CO2 opp i atmosfæren. Utslippene så langt tilsvarer mer enn sju ganger Norges årlige menneskeskapte klimautslipp. Kraftig regn de siste dagene har bidratt til å dempe de voldsomme skog- og buskbrannene i Australia. Men fortsatt brenner det mange steder. I røyk fra brennende trær og planter er det også CO2, og mengdene i dette tilfellet er enorme. Rundt 400 millioner tonn CO2 hadde strømmet ut i lufta fram til begynnelsen av januar, ifølge EUs Copernicus-program. Til sammenligning tilsvarer Norges årlige menneskeskapte utslipp av ulike typer klimagasser om lag 52 millioner tonn CO2. Men, hvis jeg ikke husker feil, er utslippene fra olja og gassen vi produserer minst ti ganger utslippene fra Fastlands-Norge. Norgeforårsaker altså klimautslipp som er større enn brannen i Australia hvert år. Kilde: Nettavisen, nyheter, Store klimautslipp fra Australias branner, 18. januar 2020, https://www.nettavisen.no/nyheter/store-klimautslipp-fra-a...

Blåskjell, kronemanet, raudåte og torsk er alle sørlige arter vi i utgangspunktet ikke forbinder med et kaldt arktisk klima, men som vi har sett i stadig økende grad på Svalbard. De siste årene er det dokumentert forekomster av lodde, hyse, sild, sei og makrell i Isfjorden og Kongsfjorden. Samtidig som disse artene åpenbart har spredd seg nordover, har bestanden av polartorsken på vestkysten av Svalbard tilsynelatende gått kraftig ned. Dette faller også sammen med betydelig økte temperaturer og redusert isdekke. Det er derfor lett å trekke den konklusjonen at forekomsten av disse mer sørlige artene er en direkte konsekvens av et varmere klima. Selv om en slik konklusjon nok ikke er så helt feil for blåskjell, kronemanet og raudåte, er nok sannheten om torsken mye mer kompleks. Torsken er som sagt en meget glupsk fisk, og den er kjent for å spise nesten hva som helst av bunndyr og fisk. Spesielt hardt kan det gå ut over reker, tanglopper, skjell, børstemark og andre viktige bunn...

Mens isen smelter og Australia brenner, fortsetter Donald Trump å gjøre det han kan for å ødelegge verden. Han fjerner stadig nye lover og reguleringer som beskytter miljøet. Han har gjort det lettere å bygge større infrastruktur som gruver, oljeledninger og motorveier ved å fjerne krav om å kartlegge hvilken effekt byggingen vil ha på miljøet. Det er ikke nødvendig å ta med indirekte følger av byggingen (som for eksempel utslippet av drivhusgasser en motorvei vil føre til). I fjor sommer lempet han på utslippskravene til kullkraftverkene. Dette gjør kullindustrien mer lønnsom og sinker derfor overgangen til nye energikilder. Det er beregnet at et utslippskutt på ca 30% derfor ikke blir gjennomført. Noe som vil koste ca 1400 amerikanske liv.  I 2018, fjernet han regler som begrenset drivstofforbruk og utslipp fra biler. I fjor nektet han California å innføre egne utslippsregler. Han har fjernet kravet om at olje- og gassindustrien må detektere og begrense metanlekkasjer. Han...

Det har ikke vært fyrverkeri på Mount Rushmore 4. juli siden 2009 på grunn av skogbrannfare, men nå feier president Donald Trump hensynet til naturen til side og beordrer et stort fyrverkeri der. Det er de store mengdene med barkebiller i skogen nær ved som har vært grunnen til ikke å skyte opp fyrverkeri. Billene kan drepe trær og etterlater seg derfor mye tørr død skog som brenner lett, en alvorlig skogbrannfare altså. Du må være et ganske stabilt geni for å mene at det er lurt å skyte fyrverkeri inn i en skog som inneholder mengder tørr bark, tørre kvister og tørr ved. Kilde: CNN, politics, Trump confirms July 4 fireworks at Mt. Rushmore, brushing aside environmental concerns, 15.januar 2020,  https://edition.cnn.com/2020/01/15/politics/donald-trump-fireworks-mount-rushmore/index.html Søkeord: Trump, Mount Rushmore, barkebille, skogbrannfare, klimasinke

Mocrosoft har kunngjort at de har satt seg to djerve mål: 1. Microsoft skal bli karbonnegativt innen år 2030 De vil fjerne all karbon fra utslippene sine. 2. Microsoft skal fjerne mer karbon fra atmosfæren enn de de har sluppet ut i hele firmaets levetid innen år 2050 I et intervju med BBC's Chris Fox, medgir Microsoft-sjef Brad Smith at planen er "et forsøk på å skyte ned månen", et veldig tøft mål som de ikke kan garantere at de når. Han understreker at selskapet forstår hvor dårlig tid vi har på å nå slike klimamål, men at de likevel må ta seg tid for å gjøre det ordentlig, verktøyet de trenger for å gjøre dette finnes ikke engang enda. Smith brukte treplanting og karbonfangst (og deponering) som eksempler. Han regnet med støtte og vilje til samarbeid fra andre i teknologibransjen, for som han sa: "denne sektoren tjener så store penger at de har råd til å gjøre dette, og da burde de gjøre det." Kilde: BBC News, Technology, Can Microsoft's ...

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener befolkningen i Nord-Norge har blitt sviktet av storsamfunnet. Han kommer med noen hovedpunkter: 1. Industribygging Nord-Norge er en landsdel med store ressurser, men mange av dem har vi ikke klart å ta i bruk og skape industri. Vi skal skape en ny politikk for ringvirkninger lokalt. Fisken fanges, fryses og fraktes og en altfor liten del av kaka blir igjen i regionen. Mer må kunne bearbeides i Norge. 2. Landbasert oljevirksomhet Finnmark sitter igjen uten nye arbeidsplasser etter at Equinor sa nei til ilandføring av olje fra Castberg. Det er et klart brudd på forutsetningene. "Vårt mål om bygging av en ilandføringsterminal på Veidnes i Finnmark," sier han. 3. Hans neste punkt er desentralisert utdanning Støre ser et kompetansegap i næringslivet.Det er myndighetene som definerer utdanningsinstitusjonenes rolle, og her har universitetene våre et samfunnsoppdrag som venter på dem. Vi vil gi klar beskjed om at de skal ha en sterkere roll...

Klimaforsker Ketil Isaksen peker på fire tydelige tegn på at klimaendringene rammer Norge. Felles for alle er at ting går raskere enn jeg og andre forskere hadde sett for oss for ti og tyve år siden. 1. Vinteren har blitt kortere  Vinteren blir kortere. Det er en veldig tydelig klimarelatert endring. 2. Høyfjellet rammes av mildvær Det er ikke bare lavlandet som opplever mildvær og regn. Det samme skjer i stadig større grad i høyfjellet og Arktis. Mildværet kommer oftere enn før, varer lenger enn før og er mer intenst. 3. Permafrosten på Svalbard tiner Vi ser endringer i landskapet som følge av at permafrosten tiner. Det er store sår i landskapet som har kommet de siste årene, som vi aldri har sett før. Rundt en femtedel av jordas landområder på den nordlige halvkule har permafrost, hvor enorme mengder karbon ligger lagret. Om permafrosten tiner vil karbonet etter hvert slippe ut i atmosfæren og føre til at den globale oppvarmingen akselererer. 4. Temperat...

Øst-Afrika flommer over av gresshopper. Oppblomstringen er den verste på 25 år og truer matsikkerheten i noen av verdens mest sårbare land. Nordøst i Kenya ble det denne uken meldt om en gresshoppesverm som var 60 kilometer lang og 40 kilometer bred, ifølge Intergovernmental Authority on Development, som jobber for å fremme av utvikling i landene i Nordøst-Afrika og på Afrikas Horn. Organisasjonen kaller økningen i gresshoppebestanden for en ekstremt farlig utvikling. "En typisk sverm med ørkengresshopper kan inneholde opptil 150 millioner insekter per kvadratkilometer. Den migrerer med vinden og kan flytte seg 100–150 kilometer om dagen. En gjennomsnittlig sverm kan daglig ødelegge avlinger som kunne ha mettet 2.500 mennesker", uttaler de. 150 000 000 gresshopper x 60 x 40 = veldig mange gresshopper (mer enn 300 milliarder). Uvanlige klimaforhold får en del av skylda for utviklingen. Deler av regionen har vært utsatt for uvanlig kraftig flom de siste ukene, noe som f...

De siste tiåra har sjøen på vestsida av Antarktis blitt rundt én grad varmere. Dette har blant annet ført til at Pine Island-isbreen har smelta fra undersida og opp med 22 meter i året. Verdenshavene er  varmere nå enn de har vært i hele menneskets historie. Dette gjør at det lager seg «tunger» av isbreene som kan knekke av. Totalt er det fire isbreer og ishyller som ligger i risikosonen for å knekke av og smelte - Pine Island, Thwaites, Totten og Larsen C, som er en stor hylle med is. Om noen disse knekker av og smelter vil havnivået stige med 51 centimeter (Pine Island), 65 centimeter (Thwaites), 385 centimeter (Totten) og 1 centimeter (Larsen C). Også isen på Grønland smelter raskt. Eystein Jansen er tidligere direktør ved Bjerknessenteret forteller at: "om de store isbreene starter å smelte skikkelig, klarer vi ikke å stoppe det", "det er vanskelig å stoppe is som har begynt å brekke opp" og "Havet er blitt betydelig oppvarmet. Det vil ta langt tid,...

Det var jubel verden over da verdens ledere samstemt ble enige om Paris-avtalen. Hensikten er å kutte utslippene for å hindre at global oppvarming overstiger 2 grader - og helst ikke mer enn 1,5 grader. For å bli enige, ble Paris-avtalen til ved at hvert enkelt land ble spurt om hva de kunne bidra med. Uansett hva de meldte, ble det ansett som godt nok. Norge har sagt at vi skal kutte klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. Det er dermed vår forpliktelse. Mange land har lovet å øke sine utslipp med flere hundre prosent. Under ser du løftene fra en del andre land. Endringen er sammenlignet med 1990-nivå. Australia: Øke med 4-7 prosent Argentina: Øke med 80 prosent Mexico: Øke med 72 prosent Chile: Øke med 151 prosent Brasil: Øke med 76 prosent (løfte gitt før de begynte å brenne ned regnskog) Tyrkia: Øke med 356 prosent Indonesia: Øke med 535 prosent Kenya: Øke med 201 prosent Etiopia: Øke med 250 prosent Filippinene: Øke med 0-13 prosent Sør-Korea: Øke med 78 pro...

"Krisen er her nå", advarer den kjente TV-programlederen David Attenborough i et intervju om klimaendringene. I intervjuet med BBC peker han på hvordan tiltak mot klimaendringene er blitt utsatt gang etter gang. I likhet med mange forskere knytter Attenborough de voldsomme brannene i Australia til den globale oppvarmingen. "I dette øyeblikk brenner den sørøstlige delen av Australia. Hvorfor? Fordi temperaturene på jorden stiger," sier Attenborough og legger til at det «åpenbart er nonsens» å påstå at brannene ikke har noe med de stigende temperaturene å gjøre. Doktor Timothy Graham ved Queensland University of Technology har gjort en studie der han har ettergått meldingene på sosiale medier: "Australia er plutselig oversvømmet av feilinformasjon som et resultat av denne miljøkatastrofen. Vi lider av konsekvensene av en økt polarisering og vanskeligheter eller manglende evne blant befolkningen for å forstå sannheten," sa han til avisen. Kilde: VG, ute...

I hele Norge har været vært unormalt varmt i årets første måned. Forklaringen er et naturlig klimafenomen, og den globale oppvarmingen. 2. januar satte Åndalsnes i Romsdalen varmerekord med 18,6 grader. Like etter satte Sunndalsøra rekord med 19,0 grader. å Twitter har Meteorologisk institutt lagt ut en figur som viser ulike temperaturmålinger i landet i januar. Den viser store forskjeller på temperaturen i januar i år, sammenlignet med tidligere år. Her er avvikene: Svalbard mellom -2 o C og +2 o C Troms og Finmark 3-10 o C Nordland 4-9 o C Trøndelag 5-9 o C Møre og Romsdal 4-5 o C Vestland 4-7 o C Rogaland 3-5 o C Agder 5-7 o C Innlandet 8-9 o C Telemark og Vestfold 4-7 o C Oslo 6-7 o C Viken 6-9 o C "Mot normalt!" Kilde: VG, Innenriks, «Mot normalt»: Sjekk denne januar-varmen, 16. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/y3n3oJ/mot-normalt-sjekk-denne-januar-varmen Søkeord: klimaeffekt, global oppvarming, ekstremvær

Tysklands regjering har blitt enige med de kullproduserende delstatene om en tidslinje for avvikling av kullkraftproduksjonen i landet. Statsminister Angela Merkel møtte ledere i delstatene Nordrhein-Westfalen, Sachsen, Sachsen-Anhalt og Brandenburg med mål om å komme nærmere en avvikling av brunkullutvinningen og kullkraftproduksjon. Avviklingen av kullkraftverkene er en del av en ambisiøs plan for å endre landets energisektor, opplyser kilder til nyhetsbyrået DPA natt til torsdag. Planen må fortsatt avtalefestes med operatørene av brunkullgruvene og kullkraftverkene. Detaljene i planen blir kjent så snart forhandlingene med de berørte selskapene er ferdig. Den tyske regjeringen har som mål å fase ut kull innen 2038, en frist som klimaaktivister avviser med henvisning til at ekstremværet har slått inn for lengst og at havene stiger og isbreene smelter nå. Kilde: ABC Nyheter, verden, Den tyske regjeringen enig med delstater om plan for kullavvikling, 16. januar 2020,...

I høst kom regjeringen med ny næringsstrategi for Svalbard, der de blant annet tar til orde for å gjøre næringslivet - også reiselivet - mer bærekraftig. Senere i høst kom de også med forslag om å innføre maksimalbegrensninger for cruiseskip. Og så, i dag tirsdag 14. januar, er det kjent at regjeringen ønsker å stille krav til sertifisering av guider på Svalbard. Regjeringen har sett på utviklingen i reiselivsnæringen på Svalbard. Konklusjonen deres er at det er behov for tiltak som styrker rammevilkårene til en seriøs næring, og samtidig demper belastningen på den sårbare naturen. "Regjeringen tar nå grep for å sikre en forsvarlig utvikling i reiselivet. Vi ser på hvordan vi kan utforme et slikt krav til sertifisering av turistguider, for å sikre at de har en tilstrekkelig kompetanse om miljø og sikkerhet i felt. I tillegg strammes regelverket om forstyrrelse av isbjørn, ferdsel og leiropphold inn", sier samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP). Ki...

Nestlé skal investere $2,1 milliard på å skape gjenbrukbar eller nedbrytbar plast innen 2025. Selskapet kom nylig på tredjeplass i en kåring av verdens største plastikkforurensere, bak Coca-Cola og Pepsi (kilde: Break Free From Plastic). Det sveitsiske selskapet er størst i verden i segmentet 'mat og drikke'. Det har 2000 registrerte varemerker i 195 land. Verdien av selskapet er anslått til mer enn 300 millarder dollar. Nestlé vil forsøke å skape nedbrytbar plastikk. De hevder å være det eneste selskapet som forsker på nye materialer for å løse plastikkproblemet. 250 av verdens største selskaper har til nå lovet å forbedre bruken sin av plastikk innen 2025. Typisk lover de å gjøre embalasjen sin gjenbrukbar, nedbrytbar eller komposterbar. Det er konsumentene, og i økende grad investorselskaper, som presser selskapene til å gjøre noe med embalasjen sin. Men som Nestlé påpeker: "Det er plastikk som beskytter maten best." Spørsmålet er om ikke det er mengden p...

Brannmannskaper i Australia har reddet verdens siste bestand av Wollemi-furutre, en forhistorisk tresort kjent som dinosaurtrær, fra de voldsomme brannene. Det er færre enn 200 av disse sjeldne trærne i naturen, og de er gjemt i en kløft i verdensarvområdet Blue Mountains nordvest for Sydney i New South Wales. Delstaten har vært rammet av en av de største skogbrannene i Australia de siste månedene. Da flammene nærmet seg i høst, ble området rundt skogen dynket med et brannhemmende stoff. Samtidig ble spesialister firet ned i kløften for å installere et vanningssystem for å sikre at skogen skulle være fuktig. Noen av trærne ble svidd av flammene, men skogen ble reddet fra brannen, opplyste miljøvernminister Matt Kean i New South Wales onsdag. Han beskriver operasjonen som et enestående miljøvernoppdrag. Furutrærne er mer enn 200 millioner år gamle og eksisterte samtidig med dinosaurene. De var regnet som utryddet da de ble oppdaget i kløften i det australske nasjonalparkområdet ...

De siste årene har det vært økende fokus på tiltak som skal gi mer bærekraft og mindre klimautslipp. Dette er den viktigste oppgaven en samlet bransje står overfor. Likevel svarer over 70 prosent at de ikke har hørt om noe bærekraftinitiativ fra motebransjen. Bransjen trenger et spekter av løsninger for å bli mer bærekraftig. I hovedsak kan disse deles inn i tre: 1. Klær må brukes flere ganger. Gjennom å bruke klærne våre dobbelt så mange ganger, reduserer vi klimaavtrykket med 49 prosent – selv når vask telles med. Forlenget levetid reduserer dessuten også annen forurensning til jord, luft og vann samt andre innsatsfaktorer som nye materialer. 2. Klær må produseres mer bærekraftig. Miljø, klima, mennesker og dyr må i mye større grad sette premissene. Arbeidere må få en inntekt de kan leve av og forurensning i hele livsløpet må adresseres. 3. Vi må sørge for at alt tekstilavfall blir til nye produkter – aller helst ny tekstil. Sirkulær økonomi skal ikke være en sovepute for bra...