Klimakamp fører til økte utslipp

Risør kommunes klimautslipp økte med hele 52% fra 2017 til 2018

For første gang på fem år øker klimautslippene i norske kommuner. Hovedgrunnene er mindre bruk av biodrivstoff, og mer anleggsvirksomhet. Mens coronakrisen har fått klimagassutslipp til å gå går kraftig ned globalt, viser nye tall fra Miljødirektoratet at det ikke så like godt ut for Norge i tiden før coronaen.

En ny oversikt over klimautslipp for byer og kommuner fra 2018, viser at utslippene økte i nesten alle kommuner. 2018 var faktisk første gang utslippene av klimagasser økte på fem år. I 2013 begynte nedgangen, men fra 2018 begynte utslippene nok en gang å øke.

De største endringene fra 2017 til 2018 er veitrafikk, viser Miljødirektoratets oversikt. I 2017 slapp veitrafikk ut 580.000 tonn CO2. Året etter slapp veitrafikken ut 615.000 tonn CO2. "Utslippene fra veitrafikk har økt, mye på grunn av redusert innblanding av biodrivstoff," forklarer Nina Holmengen, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Årsaken er at vi ikke lenger bruker mye biodrivstoff laget av palmeolje. Mye palmeoljeproduksjon er miljøskadelig, fordi det produseres på områder i Asia og Sør-Amerika som nylig var regnskog. "Biodrivstoff fra palmeolje kan føre til klimagassutslipp andre steder og negative effekter på naturmangfold og matsikkerhet. Biodrivstoff produsert av avfall og rester vil i mindre grad gi press på globale landarealer," forklarer Holmengen.

I 75 av de 356 kommunene som er med i statistikken, har utslippene gått ned fra 2017 til 2018. I de 281 andre kommunene har utslippene enten økt eller stått stille.

Vanylven kommune i Møre og Romsdal hadde den største nedgangen i utslipp, med hele 25% nedgang fra ett år til neste.

Den største økningen hadde Risør kommune med en økning på hele 52% i CO2-utslipp. Risørs ordfører forklarer at flere skip er lagt i opplag, og det kan være en mulig grunn til økningen. Kommunens egen oversikt viser nemlig en liten nedgang i utslippene. "Det som kan ha påvirket regnskapet i så negativ retning kan være supplybåter i opplag ved industri-området Krana," sier ordfører Per Kristian Lunden (Ap).

Også i den rødgrønne byen Oslo har utslippene økt. Her gikk klimagassutslippene opp med ca 60.000 tonn CO2 fra 2017 til 2018. Det tilsvarer en økning på 5%. Miljødirektoratet forklarer at økningen hovedsakelig kommer fra veitrafikken, foruten utslipp fra økt anleggsvirkeomhet. Det er første gang siden 2013 det registreres en økning i Oslos utslipp.

Det bekymrer Miljøpartiet De Grønnes Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Arild Hermstad: "Dette er svært urovekkende og betyr at vi må skjerpe innsatsen. Vi forventet et dårlig resultat i 2018, som det var for Norge som helhet. Tallene for Oslo er likevel svakere enn vi ventet," sier han til VG.

I 2018 gikk trafikken i bomringen i Oslo ned med 4%, samtidig som elbilandelen gjennom bomringen vokste fra 12 til 18%. Flere brukte også kollektivtrafikk, men likevel økte klimautslippene fra veitrafikken. Som ellers i landet var hovedgrunnen til det at Norge kuttet å bruke biodrivstoff laget av palmeolje.

De nye klimatallene viser at det det må gjøres mer, mener Hermstad. "Bompengene og parkeringsavgiftene må betydelig opp, planer om motorveier må skrotes, det må bygges mye mer sykkelvei, og det må bli enda billigere og enklere å reise med kollektivtransport," mener han.

Han mener at regjeringen må bidra mer.

"Oslo og de andre storbyene må selvsagt stramme kraftig inn på klimapolitikken, men vi må også ha nye og sterkere tiltak fra regjeringen. Regjeringen må gjøre det dyrere å forurense, droppe rådyre motorveiplaner og satse på billigere og miljøvennlige hverdagsreiser. Veien ut av koronakrisen må bli veien ut av klimakrisen," sier miljøbyråden.

Min mening:
Det er åpenbart at politikerne ikke har kontroll. Det som skal til er en dyptpløyende systemendring.

Kilde: VG, nyheter, innenriks, Klimakamp fører til økte utslipp, 26. april 2020,
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zGJv09/klimakamp-foerer-til-oekte-utslipp

Søkeord: Klimagass utslipp, Norge, Risør, Vanylven, palmeolje, biodrivstoff, Oslo, klimatiltak, klimapolitikk

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer