Hva som skjedde med fisken da korallrevet ble bleket
Det store barriererevet har blitt utsatt for sitt tredje store tilfelle av korallbleking på fem år.
Vi vet ikke om fiskebestanden ble redusert etter blekingen i 2016, men en studie fra 2018 viser store endringer i artssammensetningen. En ny studie går nå dypere, ved å se på DNA'et til fiskene.
Jodie L. Rummer ved James Cook University i Australia har vært med i et internasjonalt team av forskere som har fulgt fem arter korallfisk før, under og etter varmebølgen i 2016. Fra et rent vitenskapelig perspektiv er studien interessant, og banebrytende. Mange korallfisker lever allerede i temperaturer som er nær den øverste grensen for hva de kan tåle. Forskerne har nå funnet ut hvilke fiskearter som vil være mest sårbare i nye varmeperioder.
Men, fra et personlig perspektiv, blir hun nesten kvalm av å tenke på hvordan revet endret seg under dette prosjektet. Hun mener det er en følelse hun vil ha lenge.
2015:
Dengang ante de ikke at revet skulle blekes og føre til store ødeleggelser, men vi viste at 2016 var et "El Niño"-år. Dette er en naturlig klimasyklus som ville medføre at vannet ville holde seg varmt lenger i begynnelsen av 2016. Men denne syklusen har ikke skylda for det som skjedde, verdenshavene er allerede varmet opp en grad i forhold til i førindustriell tid.
Forskerne tok prøver av fiskelever fra ganske mange korallfiskarter i desember 2015.
2016:
Vannet er varmt. Forskerne var stasjonert i den nordlige delen av Det store barriérerevet. En prøveviste at havvannet holdt 33°C. Klimamodellen de hadde tilgang til forutså ikke så høye temperaturer før en gang mellom 2050 og 2100.
Den uka ble korallene først fluorescerende og så hvite som skjelletter. Vannet ble mørkt og slimete som en følge av at korallene kastet ut algene de lever i symbiose med i et forsøk på å forvare seg.
Forskerne tok prøver av fiskelever før under og etter denne hendelsen.
Noen gener er "på" bestandig. Andre gener slår seg "på" og "av" avhengig av omgivelsene. Hvis fiskene ikke hadde gener som kunne reagere på det varme vannet, endre metabolismen deres, pustingen, immunforsvaret eller lignende, ville de sannsynligvis ha vansker med å klare seg i endrede omgivelser.
Denne plastisiteten (fleksibiliteten) er det som beskytter individer mot klimaendringer. Nå ser det ut til å være det eneste som kanskje kan redde korallrevet og fiskene der.
Forskerne fant ut at fiskene ikke reagerte likt. Noen fisker hadde, med andre ord, større problemer med å tilpasse seg enn andre. de som klarte seg dårligst var kardinalfiskene (Cheilodipterus quinquelineatus, se bilde).
"Damselfisk" (Acanthochromis polyacanthus, se bilde), hva nå det kan bli på norsk, som endret tolkningen av over tusen gener, var den som gjorde flest endringer for å tilpasse seg varmen.
Disse funnene har betydning for hele økosystemet. fiskeindustrien og myndighetene burde undersøke flere arter for å forstå hvilke fisker som vil klare seg og hvilke som sannsynligvis ikke vil gjøre det.
Det har vært fisk på denne planeten i 400 millioner år. Men nå foregår endringene så raskt at svært mange arter kan få problemer. "Det er vårt felles ansvar å gjøre noe med det. Det haster!" sier Jodie L. Rummer.
Kilde:
Inverse, science, I studied what happens to reef fish after coral bleaching. What I saw still makes me nauseous, 5. april 2020,
https://www.inverse.com/science/coral-bleaching-effects-on-fish
Søkeord: Korallbleking, fisk, tap av habitat, truet art, endringsdyktighet, korallfisk
Vi vet ikke om fiskebestanden ble redusert etter blekingen i 2016, men en studie fra 2018 viser store endringer i artssammensetningen. En ny studie går nå dypere, ved å se på DNA'et til fiskene.
Jodie L. Rummer ved James Cook University i Australia har vært med i et internasjonalt team av forskere som har fulgt fem arter korallfisk før, under og etter varmebølgen i 2016. Fra et rent vitenskapelig perspektiv er studien interessant, og banebrytende. Mange korallfisker lever allerede i temperaturer som er nær den øverste grensen for hva de kan tåle. Forskerne har nå funnet ut hvilke fiskearter som vil være mest sårbare i nye varmeperioder.
Men, fra et personlig perspektiv, blir hun nesten kvalm av å tenke på hvordan revet endret seg under dette prosjektet. Hun mener det er en følelse hun vil ha lenge.
2015:
Dengang ante de ikke at revet skulle blekes og føre til store ødeleggelser, men vi viste at 2016 var et "El Niño"-år. Dette er en naturlig klimasyklus som ville medføre at vannet ville holde seg varmt lenger i begynnelsen av 2016. Men denne syklusen har ikke skylda for det som skjedde, verdenshavene er allerede varmet opp en grad i forhold til i førindustriell tid.
Forskerne tok prøver av fiskelever fra ganske mange korallfiskarter i desember 2015.
2016:
Vannet er varmt. Forskerne var stasjonert i den nordlige delen av Det store barriérerevet. En prøveviste at havvannet holdt 33°C. Klimamodellen de hadde tilgang til forutså ikke så høye temperaturer før en gang mellom 2050 og 2100.
Den uka ble korallene først fluorescerende og så hvite som skjelletter. Vannet ble mørkt og slimete som en følge av at korallene kastet ut algene de lever i symbiose med i et forsøk på å forvare seg.
Forskerne tok prøver av fiskelever før under og etter denne hendelsen.
Noen gener er "på" bestandig. Andre gener slår seg "på" og "av" avhengig av omgivelsene. Hvis fiskene ikke hadde gener som kunne reagere på det varme vannet, endre metabolismen deres, pustingen, immunforsvaret eller lignende, ville de sannsynligvis ha vansker med å klare seg i endrede omgivelser.
Denne plastisiteten (fleksibiliteten) er det som beskytter individer mot klimaendringer. Nå ser det ut til å være det eneste som kanskje kan redde korallrevet og fiskene der.
 |
| Kardinalfisk (Cheilodipterus quinquelineatus) |
"Damselfisk" (Acanthochromis polyacanthus, se bilde), hva nå det kan bli på norsk, som endret tolkningen av over tusen gener, var den som gjorde flest endringer for å tilpasse seg varmen.
Disse funnene har betydning for hele økosystemet. fiskeindustrien og myndighetene burde undersøke flere arter for å forstå hvilke fisker som vil klare seg og hvilke som sannsynligvis ikke vil gjøre det.
 |
| Damselfisk (Acanthochromis polyacanthus) |
Kilde:
Inverse, science, I studied what happens to reef fish after coral bleaching. What I saw still makes me nauseous, 5. april 2020,
https://www.inverse.com/science/coral-bleaching-effects-on-fish
Søkeord: Korallbleking, fisk, tap av habitat, truet art, endringsdyktighet, korallfisk
Kommentarer
Legg inn en kommentar