Svalbard tiner raskest i verden

På Svalbard skjer den globale oppvarmingen raskere enn i resten av verden. I Longyearbyen er det registrert raskere temperaturøkning enn i noen annen by. Gjennomsnittstemperaturen har økt mer enn fire grader på 30 år, ifølge Norsk Polarinstitutt. Vintermånedene er nesten ti grader varmere. Bare global oppvarming kan forklare det som nå skjer på øya, og den kan derfor gi en unik forsmak på omstillingen vi har i vente.

Temperaturøkningen påvirker alt på Svalbard.

Rekker av fargerike hus står på påler i frossen jord og berg. Permafrosten i bakken har temperaturer som ligger stabilt under frysepunktet på 0 grader. Med økte temperaturer tiner større deler av bakken og permafrosten trekker seg tilbake. Strendene tiner og smuldrer opp, bakken er langsomt bevegelig og gjør husene skjeve. "Vi kaller det en by på klimavandring," sier lokalstyreleder Arild Olsen.

Alt av infrastruktur må sikres eller flyttes. Det gjelder lyktestolper, gater, vannrør og ledninger, bygninger og veier.

Noen uker hvert år kommer det store mengder regn. Mange av husene ble bygget på 70- og 80-tallet, uten drenering. "Vi får problemer med noe så enkelt som overflatevann, som andre byer har taklet i alle år. Dermed kommer det vann inn steder det ikke skal. Husene her i området hadde ikke takrenner, det har vi montert nå i ettertid," sier Olsen.

Morgenen 19. desember 2015 satt Elke Morgener på kjøkkenet med åtte uker gamle Svale i armene. Far Malte Jochmann, datteren Elida på to og en venninne som hadde overnattet var også der. "Jeg snudde meg til siden og så snø komme mot vinduet, og tenkte at det var rart at fresen kastet snø rett mot oss. Så skjønte jeg at det var et skred," sier Morgener.

Snømassene raste inn i kjøkkenet og rev datteren ut av armene hennes. Babyen ble begravet et stykke fra henne. "Hun gråt, så jeg visste at hun hadde luft. Jeg tenkte at snøen måtte stoppe, for hvis jeg fikk den over ansiktet ville det ikke gå så bra. Den stoppet," forklarer moren.

Samboeren kom seg løs fra snømassene, fant den vesle jenta og fikk tullet henne inn i et teppe. Det tok førti minutter før de fant Elida, begravet under 2,5 meter snø. Hun var så frossen at de ikke kunne måle temperaturen hennes, men hun klarte seg. Alle overlevde.

I nabohusene døde to personer, den yngste bare to år.

Skredet familien Morgener ble tatt av var et 5000-årsskred. Nå må skredkartene tegnes på nytt, NVE konkluderte med at kunnskapen ikke stemte lenger. Nye områder må skredsikres og bebyggelse må flyttes.

Svalbards erfaring er klar: Å tilpasse seg endringene er svært kostbart. Alternativet setter innbyggere i fare.

Paradoksalt nok var samfunnet bygget opp rundt kullgruver, men i dag er bare en av dem i drift. De fleste nyopprettede selskap er innen reiseliv.

I kulturhuset og kafeen er en egen vegg merket «skohotell», hyllene er fulle av varme støvler for arktiske minusgrader. Rundt et bord sitter en vennegjeng i 20-årene og 30-årene, fra Norge, Sverige, Danmark og Frankrike. De jobber som guider og i servicenæringen.

"Ingen kommer hit med vilje, det er alltid tilfeldig hvordan man ender opp her," flirer franske William Kennedy. Han har jobbet som bartender og guide på Svalbard tidligere, men er nå på besøk hos kjæresten Kristin Eriksson. Hun har vært guide her i tre år og sier hun ser forandringene.

"Nå kommer det regn i januar og februar, som fryser til is. Det dreper reinsdyrene, som ikke klarer å få tak i mat under en centimeter med is. I fjor kunne du kjøre gjennom dalen og se døde reinsdyr," forklarer Eriksson.

Hun sier det er vanskelig å få spørsmål fra turistene om klimaendringer, når hun samtidig vet at de har reist med fly helt til Svalbard. "Vi har en veldig viktig rolle i å få dem til å se at dette skjer, og samtidig forelske seg i naturen sånn at de har et større ønske om å ta vare på den når de kommer hjem," sier guiden.

Klimaforsker Kim Holmén ved Norsk Polarinstitutt mener Svalbard har blitt et utstillingsvindu for klimaendringene. Det må Norge forvalte.

"De fleste andre steder i verden har de annen tung aktivitet, som jordbruk, industri og lokale utslipp. Det skjer parallelt med klimaforandringer og gjør det vanskelig å skille ut hvilke endringer som skyldes hva. Her er det helt entydig," sier Holmen.

For bare ti til femten år siden var isen på fjorden sterk nok til å bære snøscootere, der det i dag er åpent hav eller tynn is.

Det er 26. februar, og i Norge har coronasmitten akkurat ankommet landet. En kvinne reiser fra Kina til Tromsø og blir det første offisielle tilfellet av smitte i Norge. En øyelege går på jobb på Ullevål denne dagen, uvitende om smitten legen tok med seg fra skiferien.

På Svalbard står statsminister Erna Solberg (H) i godt under 20 minusgrader, med ørene dekket til med ørevarmere. Matminister Olaug Bollestad (KrF) står i kjeledress. President Nana Akufo-Addo fra Ghana ser unektelig kald ut. "Jeg må si at jeg misunner ikke de som bor her," sier han.

Et mannskor synger stemningsfull filmmusikk, mens enkle pappesker og kasser bæres inn en portal i fjellveggen. Hver eske følges av dempet applaus fra vottekledde hender. Det er høytidelig seremoni for å markere at nær 50 land legger sine verdifulle frø inn i frøbanken – også kalt «dommedagshvelvet». Hvelvet som ligger 1300 kilometer nord for polarsirkelen, er verdens største sikkerhetslager for frø. I alt finnes frø av mer enn 4000 plantearter i frøhvelvet på Svalbard.

President Akufo-Addo sier Ghana også opplever endringene på et nivå land som Norge ikke ser ennå. "Vi ser det i form av ørkenspredning, og hyppigere tørke og flom enn før. Det påvirker jordbruk og økosystem. For oss er dette ikke en akademisk diskusjon, det er et fenomen på bakken som påvirker folks liv," sier presidenten.

Ghana sitter samtidig på store oljefunn, og er regnet som det sjette mest oljerike landet i Afrika. De har akkurat begynt utvinningen sin. "Vi må ikke gi slipp på oljen, men vi må forholde oss til den verdenen vi lever i. Den går gradvis bort fra fossilt drivstoff. Jeg tror likevel det fortsatt er et vindu for de av oss med oljeressurser, til å berike vårt samfunn," sier Akufo-Addo.

Presidenten sier at hans fokus er på tilpasning. "Norge tar beslutninger basert på hva som er best for Norge, og Ghana kommer til å gjøre det samme."

Det er ikke første gang Erna Solberg er på Svalbard. "Jeg kan se at isbreen er mindre nå enn den var forrige gang, for fem år siden," sier Solberg.

Solberg opererer i et vanskelig farvann. På den ene siden holder hun nyttårstale om global oppvarming og klimagasser. På den andre siden vil hennes regjering åpne nye oljefelt, og hun vil ikke bruke ordet klimakrise.

Hun vil ikke gå med på at regjeringen og Høyre står i en spagat, mellom velgere som ønsker offensiv klimapolitikk og velgere som kaller det hysteri. Over 160.000 personer har meldt seg inn i Facebook-gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet».

"Klimahysteri er å si at vi bare har en sak å snakke om, og det er klima. Vi må nå flere mål samtidig i dette landet, samtidig som vi får ned utslippene våre," sier statsministeren.

Når så mange melder seg inn i en gruppe mot klimahysteri, har vi et problem med hvordan politikere, forskere og andre formidler kunnskap om klimaendringer?

"Det er en generell tendens til å mistro forskning, politikere og institusjoner. Det har å gjøre med at folk ikke alltid ønsker å ta inn over seg ubehageligheter og endringer," mener statsministeren.

Alt er ikke mørkt. En hvalross svømmer runder rundt skipet og ser ut til å lete etter et isflak å hvile på. Den brune kjempen kaster seg opp på et flak og snuser ut i luften. Før var hvalross og sel nesten borte fra fjordene på grunn av overfangst, nå er de kommet tallsterke tilbake, ifølge sysselmannen. Det brukes som eksempel på at politiske virkemidler fungerer i møte med nye utfordringer.

"For oss er ikke dette en spøk. Vi ser det hver eneste dag og kjenner det på husene våre. Her blir du ganske kraftig realitetsorientert."

Samfunnet på Svalbard tilpasser seg den nye virkeligheten, men det har sin pris å flytte hus og tenke helt nytt. Det ble frøbanken et eksempel på, da den lange tunnelen inn til hvelvet måtte forsterkes for 200 millioner kroner på grunn av permafrostens tining. "Vi har et budskap til verden, og det er pass på – dette kan bli fryktelig dyrt!" sier sysselmann Kjerstin Askholt.

Utenfor vinduet på skipets bro glir noen skikkelser forbi i lufta. Askholt roper ut: "Nei, det er jo fugler! Det er første gang jeg ser dem i år."

Disse ukene i februar og mars er de beste ukene i året, skal man tro lokalbefolkningen på Svalbard. Da kommer fuglene tilbake og sola beveger seg i et mønster som ligner logikk.

Noen ting forandrer seg ikke.

"Dette har jeg ventet på!" sier en opprømt sysselmann.

Kilde:
VG, nyheter, innenriks, Svalbard tiner raskest i verden, 12. april 2020,
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/70wvPv/svalbard-tiner-raskest-i-verden

Søkeord: Erna Solberg, klimafornekter, klimaforbryter, global oppvarming, klimaendring, endret habitat, oljeproduksjon, frøbank