Livet i en karbonnøytral verden

Hentet fra april-utgaven av tidsskriftet Physics World.
Kate Ravilious ser på hvordan hverdagen vil være i et nullsum-samfunn.

Som mange andre, før korona, kjørte jeg bil til supermarkedet, jobbet på et trekkfullt kontor, varmet hjemmet mitt med sentralvarme (gass), spiste kjøtt, og likte å reise til et varmt sted i sommerferiene. Jeg har gjort noen endringer for å karbonavtrykket mitt - jeg tar toget i stedet for å fly, jeg forsøker å sykle mer i stedet for å bruke bilen, jeg spiser mindre kjøtt og meieriprodukter enn tidligere, jeg tar på meg enn genser heller enn å skru opp varmen.

Hvis hjembyen min holder løftene sine vil jeg leve i et nullsum-samfunn om bare to år, og når barna blir store vil de bo i et karbonnøytralt samfunn.

Nå for tiden, tror Storbritannia at vi må bruke karbonfangst for å nå utslippsmålene. Hvis det blir en suksess, blir livene våre kanskje ikke så veldig annerledes enn slik de er i dag. Men det finnes andre muligheter, vi kan, for eksempel, redusere energiforbruket vårt kraftig. Fylkestinget i Cambridgeshire har publisert en rapport, "Nullsum-Cambridgeshire", som skisserer en rute som følger en "gylden middelvei". De vil redusere utslippene med energisparing, men bruke karbonfangst for å nå helt ned til null. Det finnes også en rapport som beskriver hvordan Storbritannia kan eliminere alle utslippene sine før 2050.

En tredel av klimagassutslippene i Storbritannia kommer fra oppvarming av boliger. Derfor er det viktig å redusere energiforbruket i hjemmene. Karbonbasert fyring må fases ut og bærekraftige alternativer, som varmepumper, solceller og systemer for energilagring må fases inn. Etterisolering av husene er viktig. Hvis to tredeler av britiske hus ble etterisolert og sluttet å fyre med gass, ville energiforbruket i britiske hjem bli halvert.

Vi kan ta Phil Bixby, en arkitekt i York, som eksempel. Han har etterisolert murhuset sitt med 12 cm polyuretan, installert gulvvarme, installert et ventilasjonssystem som tilfører friskluft og tar unna kondens, fått på plass en batterienhet fra Tesla og installert solceller. Han har ikke helt nådd standarden for "passivhus", men er ikke langt unna. "Det har blitt superstille her og jeg sparer mer enn halve strømregninga, men den største fordelen er at jeg har fått mye bedre inneluft. Luftveisproblemene mine har forsvunnet," forteller han. Selvfølgelig var det ikke billig, men det kan være en god løsning for noen.

Myndighetene planlegger å bygges omtrent 300 000 nye boliger i Storbritannia hvert år framover. Et nybygg kan medføre utslipp tilsvarende 70 tonn CO2, omtrent det samme som 15 flyturer tur-retur Australia. Det er særlig stål og betong som gir mye utslipp. Derfor mener noen det er bedre å oppgradere eldre boliger i stedet.

Transportsektoren får bli det neste vi tar for oss. Kjøretøyene står bak en ny tredel av utslippene i York. Elbiler vil nok spille en rolle, men de fjerner ikke køer og lager støv fra veien, dekkene og bremsene. Hvis alle konverterer til elbil, vil behovet for strøm bli enormt. Vi må altså bytte til andre transportformer og reise mindre. Rapporten fra fylkestinget i Cambridgeshire foreslår at vi halverer antall kjøreturer og går eller sykler når vi ikke skal så langt. Noen mener vi må slutte med flyturer helt (før 2050). Andre mener det er for drastisk da det vil ødelegge mye for verdenshandelen.

For de fleste vil den største forskjellen være at vi må reise kollektivt til og fra jobben. En analyse av 25 større byer viser at det er de byene der folk bor tettest og som har det beste kollektivtilbudet som har de laveste utslippene. I Tokyo, Seoul og Barcelona bor 80% av befolkningen mindre enn en kilometer fra et offentlig transporttilbud. Det er relativt få biler i disse byene.

Offentlig transport utenfor byen gir mer bilkjøring, stikk i strid med hva man skulle tro. Folk kjører til stasjonen, parkerer og tar offentlig transport til byen. Vi burde heller skape lokale landsbyer der folk bor. Eksempler på byer som har utfordringer er Dallas og Los Angeles, mens Dublin er et eksempel på en by som har slike "levende nabolag".

Gent i Belgia har kommet langt i å endre folks reisevaner. Her har man delt byen i sju transportsoner, et bilfritt sentrum pluss seks områder fordelt rundt som kronbladene på en blomst. Så har man gjort det vanskelig å kjøre bil fra et kronblad til det neste. Dette førte til at folk raskt endret vanene sine.
Bilkjøring er ned 30%, sykling er opp 60%, CO2-utslippene er halvert. Tilbakemeldingene fra publikum er positive, mange har rapportert at det er flott at de kan høre fuglesang igjen, istedet for motordur.

Vi må også forandre arbeidsvanene våre for å klare å reise mindre. Ekspertene ser for seg mer fleksibilitet, hjemmekontor, virtuelle møter og kanskje lokale arbeidssentre. Koronaviruset har raskt lært oss mye om slike muligheter. Noen bransjer vil  bli mindre, fossilt brennstoff for eksempel, men andre, som fornybar energi, vil bli mye større. Andre arbeidsområder der folk får mye å gjøre kan være IT, gjenvinning, reparasjonsarbeid, varme og ventilasjon.

Forbrukersamfunnet er en utfordring. Vi må slutte å kjøpe mengder av varer vi ikke trenger. Vi trenger slitesterke, praktiske plagg vi kan bruke lenge. Så i framtiden må vi velge kvalitet framfor kvalitet. Dessuten må vi begynne  reparere ting som går i stykker. Handle vil vi gjøre på nettet, kjøpesenterne blir stående tomme og en tur til sentrum vi være noe man gjør for  ta seg en kaffe og se seg litt rundt.

Landbruket står bak 10% av klimagassutslippene i verden. Drøvtyggerne er verstingene. Det er langt fra sikkert at biff, lam og meieriprodukter vil være å finne på menyen i en karbonnøytral verden. Det er åpenbart at det snart vil skje store forandringer i hva folk spiser, vi kommer antakeligvis til å spise mat som er ernæringsmessig sunnere men som inneholder færre kalorier.

Landsbygda vi forandre seg. Store jorder som produserer mat til storfe vil forsvinne. I stedet vil det komme planter og trær som kan fange CO2. Metan er en svært kraftig klimagass så det å redusere antall storfe er en effektiv måte å redusere utslippene på.

Skal skogplanting ha en effekt på klimagassregnskapet i 2050 må vi plante trær nå. Omtrent 10% av landarealet bør beplantes nå for å ha ønsket effekt i 2050. Det er mange trær. Og det er viktig at vi planter et mangfold av arter da monokulturer er sårbare. Forskerne mener at en blanding av or, osp og lønn er en effektiv blanding.

Vi må restaurere våtmarksområder slik at vi igjen får myrer som tar unna CO2, ellers vil torven i bakken fortsette å være en stor utslippskilde.

Kjøpenhavn har kommet langt. Allerede i 2009 bestemte byen seg for å bli karbonnøytral før 2025. Med fem år igjen å gjøre det på, er byen mer eller mindre på sporet. Utslippene i byen er redusert med 42% selv om økonomien har vokst med 25%. To trtedeler av alle reiser i byen gjøres til fots, på sykkel eller med offentlig transport. Mer enn halvparten av kraft og varme kommer fra bærekraftige kilder. Danskene har fått seg en trivelig hovedstad det er godt å leve i.

Men de har mer igjen å gjøre. Flytrafikken, handlevanene og matvanene har de ikke forsøkt å gjøre noe med enda. Her er man avhengig av at folk gjør gode valg selv.

"Vi føler at vi får det beste fra to verdener," sier Bo Asmus Kjeldgaard, som har vært ordfører i byen. Det er litt som i gamle dager, med ren luft, lite støy og natur i bybildet, men samtidig er vi en moderne by.   

Kilde:
PhysicsWorld.com, climate, Life in a carbon-neutral world, 2. april 2020,
https://physicsworld.com/a/life-in-a-carbon-neutral-world/

Søkeord: Klimanøytral, nullsum samfunn, karbonnøytral, klimagassutslipp, York, Storbritannia, Kjøpenhavn, Danmark, Gent, Belgia, klimagass