Klimaendringer: Hvorfor skjer de?

Noen gasser i atmosfæren blokkerer varmen så den ikke unnslipper. Noen gasser som eksisterer lenge, nærmest evig, i atmosfæren og som ikke reagerer fysisk eller kjemisk på endringer i temperaturen "tvinger fram" klimaendringer. Noen gasser, for eksempel vanndamp, som reagerer på temperaturen anses å være en "tilbakekobling".

Gasser som bidrar til drivhuseffekten er:

• Vanndamp
  Den vanligste drivhusgassen, men det er viktig å legge merke til at den er "tilbakekoblet". Det blir mer vanndamp når atmosfæren blir varmere, men det gir større sjanse for skyer og nedbør. Derfor er dette den viktigste "tilbakekoblede" mekanismen i sammenhengen.
• Karbondioksid (CO2)
  En liten men viktig komponent i atmosfæren. CO2 slippes ut i atmosfæren gjennom naturlige prosesser som vulkanutbrudd og gjennom menneskeskapt aktivitet som avskoging, endring i bruk av landmasser og brenning av fossilt brennstoff. Vi mennesker har økt CO2-konsentrasjonen i atmosfæren med mer enn en tredel siden starten av den industrielle revolusjonen. Denne gassen er "langlivet" og forårsaker drivhuseffekt.
• Metan
  Et hydrokarbon i gassform som kan skapes naturlig eller gjennom menneskelig aktivitet som nedbryting av søppel, jordbruk, særlig dyrking av ris og hold av drøvtyggere (både fordøyelse og håndtering av avføring). Molekyl for molekyl er metan en mye farligere drivhusgass enn karbondioksid. Men den er mer sjelden i atmosfæren og forsvinner raskere.
• Nitrogenoksider
  En kraftig drivhusgass som skapes når vi kultiveres jorda, særlig når vi pøser på med kunstgjødsel, men også når vi brenner fossilt brennstoff, produserer nitrøse gasser eller brenner biomasse.
• Klorfluorkarboner (CFC)
  Syntetiske forbindelser som bare kan skapes av industriell virksomhet. Bruktes i mange sammenhenger, men produksjon og utslipp er nå regulert i henhold til internasjonale avtaler fordi de ødela ozonlaget. Men de er også drivhusgasser.  

På jorda har menneskene endret sammensetningen av atmosfæren, vi har gjort den om til et drivhus. Brenningen av fossilt brennstoff, som kull, gass og olje, de siste hundre årene har økt konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Dette skjer fordi ved brenningen av olje reagerer karbon med oksygen i lufta og lager CO2.

C_nH_2n + 2nO₂ = nCO₂ + nH₂O

I mindre grad, fører rydding av land, industri og annen menneskelig aktivitet også til økte konsentrasjoner av drivhusgasser. Konsekvensen er at atmosfæren endres er vanskelige å forutsi, men det er svært sannsynlig at:

• Jorda blir varmere. I noen områder vil temperaturen øke mye andre steder ikke.
• Varmere klima vil føre til mer avdamping og mer nedbør. Men også dette vil variere, noen steder får mer nedbør andre vil få det tørrere.
• Havet vil bli varmere, isen vil smelte, havnivået vil stige. Havvannet utvider seg når det blir varmere, i tillegg fyller vi på med vann fra isen som smelter.
• Noen planter vil vokse raskere i en atmosfære med mer CO2 (hvis de har tilgang til nok vann). Men samtidig vil høyere temperatur og endrede klimamønstre endre hvor planter trives. Så sammensetningen av plante ri naturen vil endres.

Min mening:
Jeg mener å ha lest et sted at fotosyntesen er mindre effektiv i varmere klima. Så punktet over bør kanskje sjekkes.

I sin femte klimarapport konkluderte FNs klimapanel, en gruppe på 1300 uavhengige forskere fra hele verden, med at det er over 95% sannsynlighet for at klimaendringene er menneskeskapte. Vi har gjort planeten vår varmere.

Min mening:
Hvis klimagasser fanger varme, og det ar blitt mer klimagass, og det er vi som slipper den ut, hvordan kan det være noen tvil da? Jeg tror at de teller hvor mange som mener hva og lager statistikk. Det er politikk, ikke vitenskap.

Industrien, som vårt moderne samfunn er så avhengig av, har økt konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren fra 280 ppm (parts per million) til 412 ppm i løpet av 150 år. I tillegg har vi økt konsentrasjonen av metan og nitrøse gasser. Dette har økt den gjennomsnittlige temperaturen på jorda.

Kan det være andre faktorer som bidrar? Det er rimelig å anta at en endring i strålingen fra sola kan påvirke klimaet. Hvis vi mottar mer energi fra sola blir det varmere. 

Forskere har undersøkt dette og funnet ut at variasjoner i energien vi har mottatt fra sola har endret klimaet tidligere. Den "lille istiden" mellom 1650 og 1850, for eksempel, var et resultat av mindre varme fra sola kombinert med vulkansk aktivitet.     

Men dette er ikke tilfelle nå. Siden 1750 har det ikke vært stor økning i mengden energi vi får fra sola. Hadde det vært tilfelle hadde vi også sett temperaturøkning i alle lagene i atmosfæren. Det forskerne faktisk ser er en nedkjøling av de øverste lagene av atmosfæren og en oppvarming nær bakken. Det er fordi klimagassene fanger varmen i den nederste delen av atmosfæren.

Klimamodellene viser også at endringer i energien fra sola ikke kan gjenskape de endringene vi observerer.

Kilde:
NASA, Global Climate Change, Evidence, ??, https://climate.nasa.gov/evidence/


Søkeord: Klimaendringer, klimagasskonsentrasjon, klimagass, global oppvarming, issmelting, høyere havnivå, NASA, metan, nitrøse gasser, karbondioksid, solstråling