Havet er varmere enn noen gang. Det kan gi oss et år med ekstremt vær

Verdenshavene småkoker, de høye temperaturene gjør meteorologene nervøse fordi den ekstra varmen kan gi et mer kaotisk værbilde.

I deler av Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav ble det satt nye varmerekorder i forrige måned, ifølge U.S. National Centers for Environmental Information. De høye temperaturene er klare varsler om at vi har ekstremvær i vente. Spådommen er altså gi flere store skogbranner enn vanlig, en voldsommere orkansesong og kraftigere tordenstormer.
 
I Mexicogulfen, hvor boreplattformer tar opp 17% av USA's olje, er sjøtemperaturen målt til 24,6 grader (Celsius), 1,7 grader over gjennomsnittet. Hvis vannet holder seg varmt, vil det gi ekstra energi til stormene i området slik at de vil styrke seg.

"Havet i tropiske strøk, alle steder, er over gjennomsnittet," sa Michelle L’Heureux, som er meteorolog ved U.S. Climate Prediction Center. "Det er en komponentav global oppvarming i dette. Det er utrolig at havene har blitt så varme som de er."

Simmering Seas




I illustrasjonen over, som viser sjøtemperatur, betyr rød farge varmt vann. Jo dypere rødfarge, jo varmere er vannet.

Det varme vannet i Mexicogulfen bidrar til å øke temperaturen på land langs kysten. Florida målte derfor sin varmeste mars-måned noen gang i år. Miami nådde 33,9 grader på onsdag, en rekord for måneden og ti grader over normalt.

Akkurat nå er det koronaviruset som får mest oppmerksomhet, men global oppvarming er fortsatt en trussel. Havene holder på varmen bedre enn atmosfæren. Effekten av oppvarmingen er derfor langvarig.

De fem varmeste årene i havene, målt med moderne instrumenter, har vi hatt i løpet av de siste seks årene. "Det er åpenbart at dette er relatert til klimaendringene," sa Jennifer Francis, seniorforsker ved Woods Hole Research Center i Massachusetts. "Havene absorberer omtrent 90% av varmen drivhusgassene har fanget."

Verdenshavene var 0,83 grader over gjennomsnittet i mars, det nest høyeste nivå målt noengang (for mars). Den høyeste temperaturen ble målt i 2016, da var havet 0,86 grader over gjennomsnittet.

Amerikanske eksperter tror det vil oppstå omtrent åtte orkaner i Atlanterhavet i år. Sørstatene har noe å grue seg til. De vil få energi fra det varme vannet og bli kraftigere enn de ellers ville vært.

Det mest kjente eksemplet på at havet påvirker været er El Niño som vi ser når unormalt varmt vann i Stillehavet ved ekvator påvirker atmosfæren of forandrer været over store deler av kloden. Den kan forsterke stormene i Atlanterhavet, for eksempel. Ekspertene tror ikke vi får noen El Niño i år. "Havet har blitt for varmt, så vi får ikke de temperaturforskjellene fenomenet avhenger av," forklarte Kevin Trenberth, som er forsker ved National Center for Atmospheric Research.

Det er en sammenheng mellom sjøtemperatur og skogbranner. Høye temperaturer over havet trekker fuktighet vekk fra land både i Australia og i Amazonas. Det gir mindre regn, mer tørke og større sjanse for skogbrann. Varmen i Det indiske havet trakk til seg stormene i området i fjor slik at Australia fikk mye mindre nedbør enn vanlig. Dette var en medvirkende årsak til alle de store skogbrannene der.

Tilsvarende effekter er påvist mellom Atlanterhavet og Amazonas. Det varme Atlanterhavet trekker regnstormene nordover. Sjøtemperaturen i mars er et sikkert tegn på at Amazonas vil få tørt vær i år. Det øker sjansen for nye store skogbranner.

Det er ikke mulig å trekke tilsvarende konklusjoner for California (som påvirkes av Stillehavet).

Kilde:
Bloomberg, news, Warmest Oceans on Record Could Set Off a Year of Extreme Weather, 18. april 2020, https://www.bloomberg.com/news/articles/2020-04-18/warmest-oceans-on-record-could-set-off-a-year-of-extreme-weather

Søkeord: El Niño, sjøtemperatur, oppvarming av havet, global oppvarming, skogbranner, ekstremvær, temperaturrekord, Amazonas, Australia, USA, klimaendringer

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Villsvin skutt på Hvaler

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it