Regjeringen vil straffe miljøkriminalitet hardere

Forrige uke advarte Økokrim mot at koronapandemien vil føre til økt miljøkriminalitet.

Onsdag formiddag la regjeringen frem en stortingsmelding om miljøkriminalitet. Regjeringens nye strategi omfatter skjerpet innsats både i Norge og andre land.

I Norge skjer følgende:

• Straffenivået skal økes for brudd på ulike miljølover som viltloven, naturmangfoldsloven, motorferdselsloven og forurensningsloven.
• I tillegg til straff varsler regjeringen inndragning av fortjeneste fra miljøkriminalitet og inndragning av utstyr som er brukt.
• En av de første innstramningene blir mot ulovlig fiske i ferskvann. Regjeringen vil der øke strafferammene og åpne for å beslaglegge utstyr.
• Straffen for alminnelig kulturvernkriminalitet foreslås økt fra ett til to års fengsel og under særdeles skjerpende omstendigheter fra to til seks år.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier dagens lover er strenge nok. Problemet er at de brytes for ofte.

"Det er helt tydelig hva som er forbudt, hva som er lovbrudd. Det er kriminelt å bryte miljølovene, men med dagens straffenivå er ikke avskrekkingseffekten sterk nok. Det har nok litt å gjøre med at miljøkriminalitet rammer fellesskapet og ikke enkeltpersoner. Det vil regjeringen endre," sier han til Aftenposten.

I tillegg til straff vil regjeringen gjøre lovene bedre kjent blant folk. Rotevatn tror økt oppmerksomhet vil ha en positiv effekt.

"Vi vil også inndra fortjeneste fra miljøkriminalitet og utstyr som er brukt. Jeg tror det vil ha avskrekkende effekt. Regjeringen er opptatt av at det ikke skal lønne seg å begå miljøkriminalitet," sier han.

Statsråden frykter også økt miljøkriminalitet som en følge av pandemien, både i Norge og internasjonalt.

Det meldes allerede om økt ulovlig avskoging både i Amazonas, i Kongo-bassenget og i regnskogene i Sørøst-Asia.

• Etterspørselen etter kroppsdeler fra utrydningstruede dyr skal ha økt. Både i tradisjonell kinesisk medisin og i annen alternativ medisin brukes kroppsdeler fra ville dyr, selv om det er påvist utallige ganger at det har null effekt.
• I jakten på alternativ behandling av covid-19 meldes det om økt etterspørsel etter kroppsdeler fra blant annet neshorn og tiger.
• Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier i en kommentar at Norge også vil styrke kampen mot internasjonal miljøkriminalitet.

"Vi er allerede med i ulike programmer for å bekjempe miljøkriminalitet, både gjennom organisasjoner som Interpol og direkte i enkeltland. Dette arbeidet blir nå enda viktigere. Myndigheter verden rundt har forståelig nok oppmerksomheten rettet mot helsekrise og økonomisk krise. Vi ser tegn til at kriminelle grupper og selskaper går inn i dette handlingsrommet," sier han.

Dette er noen av regjeringens internasjonale planer:

• Mer penger til organisasjoner som driver prosjekter som bidrar til å bekjempe skogkriminalitet, og mer penger til skogovervåking.
• Videreføre støtte til ulike initiativer gjennom multilaterale institusjoner som FN og Interpol for å styrke lovhåndhevelse i regnskogsland mot skogkriminalitet.
• Støtte til tollvesen, politi, etterforskningsenheter for økonomisk kriminalitet, påtalemyndigheter, korrupsjonsenheter og andre relevante institusjoner i regnskogland.
• Tidligere i april lovet Norge FNs Redd-program opp til 85 millioner kroner de neste to årene til å bekjempe ulovlig hugst og skogkriminalitet i Mekong-regionen (Laos, Vietnam, Kambodsja, Myanmar, Thailand) i Sørøst-Asia.
• Prosjektet skal også jobbe med aktører i Kina, som er et viktig marked for disse landene, for å bidra til redusere ulovlig import og bearbeiding av skogprodukter der.

Sveinung Rotevatn sier Norge også vil engasjere seg for å stanse handelen med kroppsdeler fra truede dyrearter.

"Vi ser nå at markedsføringen av alternativ og tradisjonell medisin som skal hjelpe mot korona, trappes opp i ulike sosiale medier. Dette går ut over hardt ut over truede dyrearter. Artene er allerede sterkt presset av internasjonal handel," sier han. "Vi vil bidra til å styrke kapasiteten i de landene det gjelder, både med å kontrollere, etterforske og påtale slik handel som er forbudt ved internasjonal lov. Dette kan blant annet gjøres som bistandsprosjekter," sier Rotevatn.

Kilde:
Aftenposten, Norge, Miljøkriminalitet øker under pandemien. Nå vil regjeringen straffe synderne hardere, 22. april 2020, https://www.aftenposten.no/norge/i/kJr5Ma/miljoekriminalitet-oeker-under-pandemien-naa-vil-regjeringen-straffe-synderne-hardere?

Søkeord: Korona, miljøkriminalitet, Rotevatn, regnskog, truede arter, ulovlig handel