Korona: Pandemien viser at vi må endre det globale matsystemet
Vår globale, profittdrevne, kjøttsentrerte matproduksjon gjør oss syke. Vi tenger virkelig å tenke gjennom hva vi driver med. Radikale endringer er nødvendige.
Det var flaggermus. Eller skjelldyr. De vanligste beskrivelsene av hvor Covid-19 oppsto beskriver en enkel årsak-virkning sammenheng mellom kinesere som spiser ville dyr og koronapandemien som raser.
Doktor Anthony Fauci, den fremste eksperten på epidemier i USA har sagt: Det er vanskelig å forstå at vi ikke bare slutter med det, når vi har så mange sykdommer som oppsto på grunn av menneskers håndtering av dyr. Meningen hans gjenspeiler et voksende kor på tvers av det politiske spekteret som peker på Kina's såkalte våte markeder som skurken bak pandemien. Den republikanske senatoren Lindsey Graham har kalt kinesernes handel med dyr "motbydelig" og antropologen Jane Goodall ba om en globalt forbud.
Min mening: Hun døde i 1980. Det er ganske søkt å nevne henne i denne artikkelen.
Vitenskap og økonomisk politikk, derimot, forteller en annen historie. Den viktigste årsaken til at sykdom smitter fra dyr til mennesker (som Sars, Mers og HIV) er at vi ikke lar dyrene være i fred. Det er vårt industrielle dyrehold som er problemet. Når matvareproduksjonen trenger inn på dyrenes områder, skapes muligheter for at patogener kan hoppe til mennesker eler husdyr. Industrielt jordbruk skaper også nye sykdommer, som svineinfluensa og fugleinfluensa, på enorme, forferdelige, anlegg som virker mer som fabrikker enn gårder. Bruken av antibiotika som skaper resistente bakterier og stordriften forårsaker klimaendringer, begge deler er forverrer problemet.
Vi må skape en åpen, ærlig, offentlig diskusjon om hvordan vi skal produsere maten vår. En ting vi alle må gjøre er å slutte å spise kjøtt og andre produkter som kommer fra dyr. Sammen må vi endre det globale matsystemet og arbeide for å stanse dyrehold. Mye av verden må tilbakeføres til naturen. Merkelig nok er det mange av de som erkjenner at klimaendringene er reelle som likevel ikke går med på at matvaner er viktige. De vil ikke akseptere at å spise kjøtt ødelegger klimaet og er dårlig for folkehelsa. Det virker som om dette er en akseptert form for fornekting av vitenskap.
Forskerne har lenge advart mot å la kjøttproduksjon dominere matsystemet. Etter utbruddet av SARS i 2003, sto et essay på trykk i American Journal of Public Health som understreket at "vi må endre måten vi behandler dyr, først og fremst må vi slutte å spise dem, eller i det minste begrense mengden kjøtt vi spiser betraktelig. Dette går ofte under radaren som et effektivt virkemiddel for å forebygge spredning av sykdom." I 2016 advate FN's Klimaprogram mot at "husdyrrevolusjonen" var en zoonoisk katastrofe som kunne utløses når som helst.
Allikevel øker kjøttkonsumet. Akkurat som ekspertene forutså, vi måtte betale for kjøttspisingen vår til slutt.
Folk som lider av xenofobi kaller Covid-19 "Wuhanviruset" eller "Kinaviruset", men zoonoser oppstår over heleverden, med ujevne mellomrom, men oftere og oftere. Spanskesyken, som herjet i 1918, kom oppsto på en grisefarm i Midtvesten (USA). Økologisk ustabilitet i det sørvestre USA på 1990-tallet førte til et utbrudd av hantavirus. Hendra- og Menangle-viruset er oppkalt etter Australske byer. Reston-viruset er en variant av Ebola som er oppkalt etter en forstad i Washington (DC). Marburgviruset er fra Tyskland. De to siste spredte seg fra aper som var importert som forsøksdyr i laboratorier. Kineserne er langt fra de eneste som handler med ville dyr. Sars, Mers og Zika er bare tre av mange eksempler på nye zoonoser siden årtusenskiftet.
Det er relevant å begrense handel med ville dyr, men overser hvordan denne industrien henger tett sammen med "konvensjonell" matproduksjon. Kinesiske myndigheter har oppfordret mindre gårder å begynne oppdrett av ville dyr som et alternativ fordi de taper i kampen mot de store selskapene. På samme måte måtte folk i Vest-Afrika spise mer "bush" mat etter at de lokale fiskerne ble presset ut av kystfarvannene av utenlandske trålere på 1970-tallet. Det førte til utbrudd av HIV og Ebola. Problemet er ikke at noen mennesker er glad i rar mat. Problemet er et globalt, profittdrevet, kjøttsentrert matsystem.
Samtidig som vi får flere sykdommer, blir det stadig vanskeligere å bekjempe dem. Antibiotika virker ikke like godt som før fordi de industrielle kjøttprodusentene misbruker det. De tilsetter antibiotika i matentil friske dyr, enten som et forebyggende tiltak mot sykdom i overbefolkede kjøttfabrikker, eller som et vekstfremmende middel. Overforbruk av antibiotika har skapt multiresistente superbakterier, som MRSA, en kjøttetende bakterie som nå finnes på sykehus over hele verden. Moderne metoder, som vaksiner, er midlertidige løsninger. WHO rapporterte at det viktigste tiltaket for å kontrollere utbruddet av Sars i 2003 ikke var nye revolusjonerende medisiner, men gamle metoder fra 1800-tallet som sporing av smittekilder, karantene og isolasjon. Det har også vært tilfelle for Covid-19.
På kort sikt trenger vi en vaksine mot Covid-19. Men det er like viktig å begynne å tenke på hvordan vi skal ta problemet ved roten. Vi trenger et nytt og bedre matsystem som ikke setter planeten og folkehelsa i fare.
Vi trenger å gjøre tre ting:
Post-kjøttalderen vi være sunn. Dyrehold bruker i dag 40% av verden beboelige overflate. Et vegansk matsystem ville bare trenge en tidel av dette. Veldig mye av landskapet kan tilbakeføres til vill natur.
Resultatet ville være færre pandemier, arbeidsplasser og økt biologisk mangfold.
Kilde:
The Guardian, environment, The Covid-19 pandemic shows we must transform the global food system, 16. april 2020, https://www.theguardian.com/commentisfree/2020/apr/16/coronavirus-covid-19-pandemic-food-animals
Søkeord: koronavirus, kosthold, industrielt jordbruk, sykdom fra dyr, klimagassutslipp, kjøttproduksjon, dyrevelferd, bærekraft
Det var flaggermus. Eller skjelldyr. De vanligste beskrivelsene av hvor Covid-19 oppsto beskriver en enkel årsak-virkning sammenheng mellom kinesere som spiser ville dyr og koronapandemien som raser.
Doktor Anthony Fauci, den fremste eksperten på epidemier i USA har sagt: Det er vanskelig å forstå at vi ikke bare slutter med det, når vi har så mange sykdommer som oppsto på grunn av menneskers håndtering av dyr. Meningen hans gjenspeiler et voksende kor på tvers av det politiske spekteret som peker på Kina's såkalte våte markeder som skurken bak pandemien. Den republikanske senatoren Lindsey Graham har kalt kinesernes handel med dyr "motbydelig" og antropologen Jane Goodall ba om en globalt forbud.
Min mening: Hun døde i 1980. Det er ganske søkt å nevne henne i denne artikkelen.
Vitenskap og økonomisk politikk, derimot, forteller en annen historie. Den viktigste årsaken til at sykdom smitter fra dyr til mennesker (som Sars, Mers og HIV) er at vi ikke lar dyrene være i fred. Det er vårt industrielle dyrehold som er problemet. Når matvareproduksjonen trenger inn på dyrenes områder, skapes muligheter for at patogener kan hoppe til mennesker eler husdyr. Industrielt jordbruk skaper også nye sykdommer, som svineinfluensa og fugleinfluensa, på enorme, forferdelige, anlegg som virker mer som fabrikker enn gårder. Bruken av antibiotika som skaper resistente bakterier og stordriften forårsaker klimaendringer, begge deler er forverrer problemet.
Vi må skape en åpen, ærlig, offentlig diskusjon om hvordan vi skal produsere maten vår. En ting vi alle må gjøre er å slutte å spise kjøtt og andre produkter som kommer fra dyr. Sammen må vi endre det globale matsystemet og arbeide for å stanse dyrehold. Mye av verden må tilbakeføres til naturen. Merkelig nok er det mange av de som erkjenner at klimaendringene er reelle som likevel ikke går med på at matvaner er viktige. De vil ikke akseptere at å spise kjøtt ødelegger klimaet og er dårlig for folkehelsa. Det virker som om dette er en akseptert form for fornekting av vitenskap.
Forskerne har lenge advart mot å la kjøttproduksjon dominere matsystemet. Etter utbruddet av SARS i 2003, sto et essay på trykk i American Journal of Public Health som understreket at "vi må endre måten vi behandler dyr, først og fremst må vi slutte å spise dem, eller i det minste begrense mengden kjøtt vi spiser betraktelig. Dette går ofte under radaren som et effektivt virkemiddel for å forebygge spredning av sykdom." I 2016 advate FN's Klimaprogram mot at "husdyrrevolusjonen" var en zoonoisk katastrofe som kunne utløses når som helst.
Allikevel øker kjøttkonsumet. Akkurat som ekspertene forutså, vi måtte betale for kjøttspisingen vår til slutt.
Folk som lider av xenofobi kaller Covid-19 "Wuhanviruset" eller "Kinaviruset", men zoonoser oppstår over heleverden, med ujevne mellomrom, men oftere og oftere. Spanskesyken, som herjet i 1918, kom oppsto på en grisefarm i Midtvesten (USA). Økologisk ustabilitet i det sørvestre USA på 1990-tallet førte til et utbrudd av hantavirus. Hendra- og Menangle-viruset er oppkalt etter Australske byer. Reston-viruset er en variant av Ebola som er oppkalt etter en forstad i Washington (DC). Marburgviruset er fra Tyskland. De to siste spredte seg fra aper som var importert som forsøksdyr i laboratorier. Kineserne er langt fra de eneste som handler med ville dyr. Sars, Mers og Zika er bare tre av mange eksempler på nye zoonoser siden årtusenskiftet.
Det er relevant å begrense handel med ville dyr, men overser hvordan denne industrien henger tett sammen med "konvensjonell" matproduksjon. Kinesiske myndigheter har oppfordret mindre gårder å begynne oppdrett av ville dyr som et alternativ fordi de taper i kampen mot de store selskapene. På samme måte måtte folk i Vest-Afrika spise mer "bush" mat etter at de lokale fiskerne ble presset ut av kystfarvannene av utenlandske trålere på 1970-tallet. Det førte til utbrudd av HIV og Ebola. Problemet er ikke at noen mennesker er glad i rar mat. Problemet er et globalt, profittdrevet, kjøttsentrert matsystem.
Samtidig som vi får flere sykdommer, blir det stadig vanskeligere å bekjempe dem. Antibiotika virker ikke like godt som før fordi de industrielle kjøttprodusentene misbruker det. De tilsetter antibiotika i matentil friske dyr, enten som et forebyggende tiltak mot sykdom i overbefolkede kjøttfabrikker, eller som et vekstfremmende middel. Overforbruk av antibiotika har skapt multiresistente superbakterier, som MRSA, en kjøttetende bakterie som nå finnes på sykehus over hele verden. Moderne metoder, som vaksiner, er midlertidige løsninger. WHO rapporterte at det viktigste tiltaket for å kontrollere utbruddet av Sars i 2003 ikke var nye revolusjonerende medisiner, men gamle metoder fra 1800-tallet som sporing av smittekilder, karantene og isolasjon. Det har også vært tilfelle for Covid-19.
På kort sikt trenger vi en vaksine mot Covid-19. Men det er like viktig å begynne å tenke på hvordan vi skal ta problemet ved roten. Vi trenger et nytt og bedre matsystem som ikke setter planeten og folkehelsa i fare.
Vi trenger å gjøre tre ting:
- Slutte å subsidiere industriell kjøttproduksjon og innføre skatt på kjøttprodukter slik at prisen gjenspeiler den reelle kostnaden ved å produsere produktet inkludert klimaeffekter og helsemessige effekter. Målet må være at industriell kjøttproduksjon opphører.
- Lokale, bærekraftige, plantebaserte gårder bør få støtte slik at de kan konkurere med monokultur-fokuserte matfabrikker. Vi må fjerne presset på landskapet og den ville naturen mens vi skaper et bedre, tryggere, jordbruk. (Det er også slik at arbeiderne som pakker kjøttet, som de som jobber på de kinesiske våtmarkedene, er de første som blir smittet).
- Storskala investeringer rettet mot publikum innen områder som plantebasert mat og celledyrking (for det er mulig å gro en hud fra noen få stamceller) som muliggjør forskning og arbeidsplasser på området, samtidig som de driver overgangen til ikke-animalske proteiner.
Post-kjøttalderen vi være sunn. Dyrehold bruker i dag 40% av verden beboelige overflate. Et vegansk matsystem ville bare trenge en tidel av dette. Veldig mye av landskapet kan tilbakeføres til vill natur.
Resultatet ville være færre pandemier, arbeidsplasser og økt biologisk mangfold.
Kilde:
The Guardian, environment, The Covid-19 pandemic shows we must transform the global food system, 16. april 2020, https://www.theguardian.com/commentisfree/2020/apr/16/coronavirus-covid-19-pandemic-food-animals
Søkeord: koronavirus, kosthold, industrielt jordbruk, sykdom fra dyr, klimagassutslipp, kjøttproduksjon, dyrevelferd, bærekraft
Kommentarer
Legg inn en kommentar