Global oppvarming: Hvor fort vil bio-mangfoldet endre seg?

Når og hvor fort det biologiske mangfoldet blir skadet er viktig kunnskap, men også et tema som det er det forsket lite på. Vil vi få en masseutryddelse av arter hvor alle artene forsvinner plutselig over en kort tidsperiode eller vil vi miste det biologiske mangfoldet én art om gangen? 

Estimat av effekten klimaendringene vil ha på ulike arter har vanligvis blitt gjort ved å estimere hvilke endringer som vil ha skjedd på et bestemt tidspunkt i framtida, for eksempel, ved å spørre hvordan utbredelsen av dyr vil være i 2100 i forhold til i dag. En slik tilnærming vil ikke fange opp tidspunktet for endringer, hvilke hastighet de skjer med og heller ikke hvordan ting henger sammen over tid. Akutte synkrone endringer kan potensielt være mer skadelige for et system enn uavhengige endringer som er spredt i tid, både med tanke på hvor lett menneskene kan tilpasse seg og med tanke på økosystemenes motstandskraft.

Trisos et al. har (i tidsskriftet Nature) beskrevet en tilnærming som lar oss forutse hvordan klimaendringer vil påvirke det biologiske mangfoldet i framtida: For å finne ut hva som vil skje bør vi stille spørsmålet: Når vil arter i et område bli eksponert for temperaturer som ligger utenfor det området de utsettes for der de finnes i dag?

Først kartla de utbredelsen av (ca 30 000) arter i dag, fugler, pattedyr, reptiler amfibier, fisker, marine virvelløse dyr, koraller og sjøgress. Så identifiserte de det høyeste årsgjennomsnittet for temperaturen i perioden 1850-2005 for hver av artene. De delte jorda opp i ruter, hver på 100 km2 og, ved hjelp av klimamodeller, bestemte de når hver art ville oppleve årlige gjennomsnittstemperaturer som lå over det historisk høyeste gjennomsnittet for hver rute. Resultatet er estimater for når hver art vil bli utsatt for temperaturer de ikke har opplevd før.

Slik forfatterne ser det er altså en art "utsatt" når den må hanskes med temperaturer den aldri har vært utsatt for tidligere, noe sted i sitt utbredelsesområde. Og de innfører en tilleggsbetingelse: Arten er bare hvis denne høye temperaturen holder seg i fem år eller mer.

Ved å se på artene som eksisterer i en rute og tidspunktene for når de ulike artene blir "utsatt", kan de se på rekkefølger og avhengigheter i området og, forklarer rapporten, lage spennende grafiske framstillinger.

Mest "utsatt" blir artene nær ekvator og her vil mye skje fort og samtidig. De fleste artene i en rute her vil møte "temperaturveggen" innenfor det samme tiåret. Hvis høy temperatur tilsvarer utryddelse, vil følgende skje: Tidlig forsvinner noen få arter, men så, i løpet av bare ti år, får vi en masseutryddelse hvor de aller fleste artene forsvinner. Dette kommer av at de aller fleste av artene (omtrent halvparten av artene på land og mer enn 90% i havet) er tilpasset et ganske lite temperaturområde. 

Men når inntreffer denne plutselige massedøden? Det er selvfølgelig forskjellig fra rute til rute, men pågår allerede i noen ruter i havet. Andre ruter klarer seg bra nesten helt fram til år 2100. Massedøden inntrer ikke ved en bestemt temperatur, så global gjennomsnittstemperatur er et dårlig mål for godt det biologiske mangfoldet klarer seg (i noen rute).

Denne forskningen har gitt ny spennende innsikt, men det er flere spørsmål som gjenstår. Ikke minst:
  • Er "temperaturer en art aldri har opplevd før noe sted i sitt utbredelsesområde" en god indikasjon på at en art er truet? 
  • Hvordan påvirker konkurransen med nye arter som kommer til hendelsesforløpet (for noen arter kan og vil flytte på seg).
  • Stemmer spådommene som er framsatt med observasjoner som kan gjøres nå? 

Kilder:
Nature, news & views, The pace of biodiversity change in a warming climate, 8. april 2020,
https://www.nature.com/articles/d41586-020-00975-9

Søkeord: biologisk mangfold, masseutryddelse, truede arter, klima endringer, global oppvarming

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer