Ingen vet hvordan man gjør manater uavhengige av kullkraft

Dette er en historie om en uvanlig symbiose.

Rett sør for Tampa (Florida) ligger Big Bend Power Station, et kullkraftverk som ble bygget en gang på 1960-tallet. Tre enorme skorsteiner dominerer utsikten fra parkeringsplassen. Noen drømmer kanskje om en bedre framtid, for det er satt opp dusinvis av solceller ved parkeringsplassen.

Det er en kjølig dag i Florida, temperaturen er omtrent 12 grader (Celsius), Jeg blir vist rundt av Stanley Kroh, som er eiendomsforvalter her. Vi går forbi en gruppe besøkende som tar bilder av seg selv foran en manat i bronse med et kunstig smil. En høytaler ønsker dem velkommen til Manat-observasjonsenteret hvor "natur og teknologi møtes".

Noen av de besøkende er forferdet over at vi har bygget et kraftverk rett ved siden av et tilholdssted for manater. De tar feil, det er egentlig helt motsatt," forklarer Kroh. Vi går på en støpt gangvei gjennom en skog av mangrover. De ryddet et ganske stort område da de bygde kraftverket, hugde ned mangroveskogen og drenerte våtmarksområdet. Vi kommer til en pir som går ut i en kanal (som er omtrent like bred som en fotballbane). På den andre siden er det store hauger med kull. Transportbånd, som frakter kull til kraftverket, går på kryss og tvers opp fra haugene. Kraftverket brenner også en del naturgass. Det kjøles med vann hentet fra bukta utenfor, det er derfor det ble bygd i vannkanten.

Selvfølgelig slipper de kjølevannet ut igjen i bukta også. Derfor er vannet i kanalen foran oss varmt og grumsete av plantemateriale. Her er det manater, omtrent hundre av dem. Vi ser utydelige skygger som glir gjennom vannet, til de kommer opp etter luft. De stikker nesene opp av vannet og blåser, vannet spruter og vi hører plutselige "pffff". Når de ruller seg i vannet ser vi de store kroppene deres, de ser ut som en blanding av hvalross og flodhest som er foret opp på for mye brød.

Manatene er havets tjukke hippier. De er ikke jegere, men heller ikke byttedyr. Alle de tre manatartene som fortsatt finnes er kategorisert som sårbare. Det er også den vestindiske manaten (Trichechus manatus) som manatene i Florida er en undergruppe av. Det virker som om manatene har vært immune mot darwinistisk utvelgelse. De har små hjerner, svært langsynte, nesten døve og har nesten ikke luktesans, de er i bunn og grunn flytende fordøyingsmaskiner drevet framover av en halefinne. De overlever for det meste på sjøgress, det er alltid omtrent 50-100 kilo sjøgress i fordøyelsessystemet deres. Lungene er like lange som kroppen, det gjør at de flyter godt i vannet så de kan gresse omtrent som ei ku på ei eng. De rømmer ikke unna, men selv haiene lar dem være i fred for manatene har ikke et spekklag som ville gjort dem interessante å spise. De er så rolige at selv ville manater snur seg rundt når mennesker kommer i nærheten, så vi kan klø dem på undersiden.

Vi jaktet på manater en gang, men jakten ble forbudt allerede i 1893. De ble satt på lista over utrydningstruede arter i 1967. Men grunnen til at de har blitt flere i Florida er, merkelig nok, ti kraftverk.

Etterhvert som vi mennesker har tatt mer og mer areal til oss selv, har vi ødelagt mange av manatanes naturlige tilholdssteder. De foretrekker å være nær kilder med varmt vann. Nå har manatene funnet det de ønsker seg der kjølevannet slippes ut fra kull- og olje-fyrte kraftverk. Det er estimert at 7 500 - 10 300 manater lever i Florida, omtrent halvparten av dem nær kraftverkene.

Det var det Kroh mente da han sa at det egentlig var helt motsatt. Det var ingen manater her da kraftverket ble bygd. Det er manatene som har kommet hit, de har svømt mer enn 16 mil nordover, fra sitt opprinnelige tilholdssted, og så nesten to mil ned en kanal for å komme hit å flokke seg sammen i det varme vannet fra kraftverket.

To av kraftselskapene har bygd sentre for folk som vil se manater og slik skapt en vinn-vinn situasjon, en symbiose hvor kraftverket får penger og manatene får varme. Det gir også kraftselskapet, en av statens verste forurenser, et miljøvennlig anstrøk. Disse senterne har bidratt til å gjøre manatene til et symbol for Florida. De er statens "nasjonaldyr" og en stor turistattraksjon.

Men nå er ting i ferd med å forandre seg. Kraftverkene begynner å bli gamle og trenger større oppgraderinger, de blir gjort om så de kan brenne gass i stedet for kull (noe som reduserer mengden varmt vann som slippes ut) eller blir erstattet av fornybar energi. Fire av de ti kraftverkene manatene har holdt seg ved er allerede stengt.

Forskerne vet ikke hvordan de skal få manatene til å dra et annet sted i tide. Dette er et problem, noen kraftverk har brukt store penger (millioner av dollar) på å varme vann for manatene mens kraftverkene har blir vedlikeholdt. Med det er ikke en varig løsning. Og selv om de fikk manatene til å dra er det ingen steder for dem å dra til.

En stor del av manatenes naturlige habitater er ødelagt, våtmarksområder er drenert for å lage golfbaner, kanaler for folk som vil kjøre båt helt hjem eller plantasjer som produserer sukkerrør. Derfor er varme kilder blitt mangelvare. Manatene foretrekker vann som holder 22 grader.

Manatene må svømme langt for å finne varmt vann hvis kraftverkene stopper. Så selv om loven nå sier at vannet som slippes ut skal kjøles først har kraftverkene hvor manatene er fått lov til å fortette å slippe ut varmtvann. "Dette har kraftselskapene spart milliarder av dollar på," sier Patrick Rose som er sjef i foreningen Redd Manatene (Save the Manatee Club). "Og de har fått bygd set et positivt omdømme." Et av disse besøkssenterne har hatt 6 millioner besøkende siden det åpnet.

Første nyttårsdag 2010 var det kaldt i Florida, rundt ti grader. Den dagen døde svært mange manater, for manatene har problemer hvis vannet blir kaldere enn 20 grader.

Florida har fortsatt ikke funnet noen god løsning på dette problemet, det er ikke naturlig varmtvannkilder igjen mange steder.

Kilde:
Bloomberg Businessweek, news, features, Nobody Knows How to Wean Manatees Off Coal Plants, 2. april 2020, https://www.bloomberg.com/news/features/2020-04-02/nobody-knows-how-to-wean-manatees-off-coal-plants

Søkeord: Manater, sjøku, tap av habitat, truet dyreart, bærekraft, kullkraft, Florida, USA