Mange døde hvaler i Nordland og Troms

Uværet skylte en 15 meter lang spermhval i land på Andenes ...

Spermhvalen, som er den største av alle tannhvalene, er ikke et uvanlig syn i havområdene utenfor Andøya i Vesterålen. Spermhvalene trives godt i et dyphavsområde i området, hvor de finner rikelig med mat nær bunnen. Det hender også at døde hvaler driver i land, men at det skjer med flere hvaler på kort tid er ikke hverdagskost.

Først ble tre store spermhvaler skylt i land på Andøya i løpet av en måned. Men det fortsatte å komme døde hvaler og snart var tallet oppe i ni for Nordland og Troms samlet.

Forskerne forsøker å finne ut hva hvalene døde av. "Vi har tatt ulike prøver som blir sendt til analyse ved universitetet i Oslo. Foreløpig kan vi ikke si hva som er grunnen til at hvalene døde," sier hvalforsker Eve Jourdain.

Da forskerne åpnet magen på en av hvalene, for å se om det kunne gi svar på dødsårsaken, ble de overrasket. "Den hadde en helt tom mage," sier Jourdain. "Det positive er at vi ikke fant søppel eller plast. Vi kan likevel ikke utelukke forurensning helt. Det kan svekke immunforsvaret til dyrene i havet, og indirekte forårsake død."

Forskerne vet ikke hvorfor hvalene dør, men har noen teorier.

  • Påkjørsel: Spermhvalen er en dypdykker og kan være nede på 2000 meters dyp. Når den da kommer opp igjen ligger den lenge i ro. Om vinteren i nord er det mørkt og en del båttrafikk, så hvalen er da utsatt for påkjørsler.
  • Plast: Det er et problem vi har sett til tidligere. Men han kjenner ikke til at det er funnet plast i hvalene som er obdusert her i Nord-Norge.
  • Støy i havet: Han viser da spesielt til seismikk, som vi ikke vet effektene av enda. Han tror det kan være med på å skremme hvalen, muligens gjøre den døv og miste retningssans. Men om det er dødelig er foreløpig ikke kjent.
  • Naturlige årsaker: Hvalene kan ha vært gamle eller syke. Været kan også ha spilt en rolle.

Forskerne er frustrerte over manglende rutiner på innsamling av informasjon fra myndighetene. De frykter vi aldri finner årsaken på grunn av manglende rutiner.

I Norge finnes det ikke en plan for å samle prøver til forskning om hvaler og deres liv i havet. Det er det flere som etterlyser.

Marinbiolog og professor Audun Rikardsen er enig i at det er vanskelig å si noe om hva hvalene har dødd av. "Hvalene er en gullgruve av informasjon, og jeg tror de fleste land vil samle så mye de kan. Men det ser ikke ut til at Norge har dette på plass. Her kan alle som finner en hval gjøre nesten hva enn de vil med den. Det finnes ingen plan, sier han.

Også Verdens naturfond (WWF) etterlyser bedre håndtering av hvalene i forskningsøyemed.

"Det virker som ingen har et overordnet ansvar for å undersøke hvorfor hvaler dør i Norge i dag. Det er viktig å få på plass et system for dette. Spesielt ved uvanlige høye antall eller ved mistanke om at menneskelig påvirkning står bak," sier seniorrådgiver Fredrik Myhre.

Myhre sier at jo mer vi vet om havet, jo bedre kan vi drive med menneskelig aktivitet samtidig som vi tar hensyn til dets dyreliv. "I Norge har vi ikke det vi kaller flerbestandsmodeller. Vi har liten kunnskap om hvordan de ulike artene påvirker hverandre og sine leveområder, og hvordan vi mennesker påvirker naturen."

Han etterlyser initiativ fra Regjeringen med en handlingsplan for forskning av hvorfor sjøpattedyr dør og hvordan de påvirkes av faktorer i leveområdene sine.

Da NRK spurte ministeren om dette ga han stafettpinnen videre til Havforskningsinstituttet. "Det kan være grunn til å vurdere å gjøre flere undersøkelser her. Vi vil be Havforskningsintituttet vurdere om det skal gjennomføres slik kunnskapsinnhenting," sier fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Etter at forskerne har tatt prøver av hvalene, blir det opp til kommunen å få få fjernet kadavrene.

"Det største problemet er ofte lukta," sier rådmann i Flakstad kommune, Erling Sandnes.

Kilder:
NRK, Nordland, Tre døde hvaler på kort tid - nå er forsker bekymret, 21. april 2020,
https://www.nrk.no/nordland/tre-dode-spermhvaler-har-pa-kort-tid-drevet-i-land-pa-andoya---forsker-er-bekymret-1.14990263

NRK, Nordland, Her er fire mulige årsaker til hvorfor hvalene har dødd, 23.april 2020, https://www.nrk.no/nordland/forsker-audun-rikardsen-gir-fire-mulige-forklaringer-pa-hvorfor-mange-hvaler-har-dodd-i-nord-norge-1.14992535

NRK, Nordland, Ingen plan for døde hvaler: – Viktig kunnskap går tapt, sier forsker, 22. april 2020,
https://www.nrk.no/nordland/det-finnes-ingen-forskningsplan-for-dode-hvaler.-hvalforsker-og-wwf-mener-viktig-kunnskap-gar-tapt.-1.14991017

Søkeord: Spermhval, Nordland, Troms, tap av habitat, naturforvaltning

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer