Grønn frosk

Pukkellaks tilhører stillehavslaksene og er på listen over arter som ikke ønskes etablert i Norge. Men etablert seg har den gjort, til de grader. Basert på telling og nøyaktig fangstsregistrering av pukkellaks i de to store grensevassdragene mellom Finland og Norge, Tana og Neiden, anslår Statsforvalteren i Troms og Finnmark at det har skjedd en 10-dobling.  Pukkellaksen har spredt seg. Disse landene på den nordlige halvkule med pukkellaks i elvene: Canada, Færøyene, Norge, Storbritannia, Irland, Russland, Skottland, Sverige og Finland. Sannsynlige årsaker til eksplosjonen av laks med pukkel på ryggen: Kraftig formering hos pukkellaksen som ble registrert i mange elver for første gang i forrige gytesesong i 2019. Større vandring enn beregnet av pukkellaks med base i Russland. Lengre gytesesong enn mange fagfolk var klar over før 2019-sesongen. Lengre gyteperiode kan kan ha forstyrret gytingen til «urfisken» villaks. Pukkellaksen kan være en klimavinner. Enklere å dra på langtur i v...

En ny froskeart (som er gitt navnet Assa Wollumbin) har blitt oppdaget i den nordlige delen av New South Wales.  Arten ligner på arten Assa Darlingtoni, men genetester viser at dette er en egen art.  Frosken, som bare er 16 mm lang, er en pungfrosk. Hannen bærer med seg rompetrollene i lommer på kroppen til de har utviklet seg til små frosker etter 3-4 måneder.  Arten lever på område som ikke er større enn 20 000 mål or regnes derfor å være kritisk truet. ( The Guardian , 07.11.2021)

Dette debattinnlegget av Eva Iselin Larsen er et svar til Martin Haaskjold Inderhaug i Animalia som påstår at det er fullt mulig å redusere klimagassutslippene uten å spise mindre rødt kjøtt. Inderhaug:  Produksjonen av kjøtt fører til både utslipp og opptak av klimagasser. Dette er fordi kuen binder CO₂ når den spiser gress på beitet. Larsen: Metangassutslippene fra kuene er mye større enn den CO₂-en som bindes ved beiting. Man kan derfor ikke si at netto utslipp er lik 0. Mye av foret vi bruker i norsk matproduksjon, er soyabasert fra regnskogen i Brasil. De siste 100 årene har kjøttforbruket eksplodert. Nordmenns kjøttforbruk har fordoblet seg fra 1950-tallet til 2010-tallet.  Vi må snart innse at våre kostholdsvaner i den rike delen av verden bidrar til å ødelegge planeten. ( Aftenposten , 02.11.2021)

I begynnelsen av september ble fiskearten dvergfjesing observert på en badestrand i Mandal. Rudolf Svensen (avdelingsdirektør ved Naturhistorisk museum i Stavanger) kaller funnet sjokkerende. Dvergfjesing holder til i sørligere strøk, men har spredt seg nordover. Den kom til Storbritannia for noen år siden og til Danmark i fjor. Hvordan den kom til Norge er usikkert. Det kan skyldes klimaendringer og varmere vann eller at fiskeegg har kommet med ballast fra skip.  Det å bli stukket av en dvergfjesing er veldig smertefullt. Giften kan være dødelig. ( TV2 Nyheter , 27.09.2021)

Klimaendringene har ført til høyere temperaturer på den russiske tundraen. Tidligere har bakken her vært frossen hele året, men nå har permafrosten begynt å smelte. Dette frigjør store mengder metangass som siver opp av bakken. Av og til eksploderer metangassen. I 2014 ble det for første gang oppdaget et krater forårsaket av en slik eksplosjon. Hittil er det oppdaget 17 av dem, det siste, på halvøya Yamal i Sibir, er 25 meter i diameter og 33 meter dypt. ( Dagsavisen , 04.11.2021)

Den japanske fremmedarten "didemnum vexillum", som på norsk kalles "havnespy", ble første gang påvist i Norge, ved Engøyholmen i Stavanger, i 2020. Nå har den spredd seg videre til Haugesund havn. Havnespy formerer seg raskt, arten er giftig og har ingen kjente, naturlige fiender i Norge. Arten kom sannsynligvis til Stavanger havn med skipstrafikk.

Jaktflåtten Hyalomma marginatum ble i høst påvist på en hest i Vestby kommune. Mens vanlig norsk skogflått sitter stille i busker og på gress og biter seg fast i forbipasserende vertsdyr, er jaktflåtten tre ganger så stor og løper etter byttet sitt. Flåtten kan bære med seg hemoragisk krimfeber (Crimean-Congo Haemorrhagic Fever) som har en dødelighet på rundt 30% hos mennesker. (Nettavisen, 04.11.2021)