Miljø - artsmangfold

Artikler som berører artsmangfoldet i verden lagres her.


Truede arter:

Ny froskeart funnet i Australia

En ny froskeart (som er gitt navnet Assa Wollumbin) har blitt oppdaget i den nordlige delen av New South Wales. Frosken, som bare er 16 mm lang, er en pungfrosk. Hannen bærer med seg rompetrollene i lommer på kroppen til de har utviklet seg til små frosker etter 3-4 måneder. Arten lever på område som ikke er større enn 20 000 mål or regnes derfor å være kritisk truet. (The Guardian, 07.11.2021)

Bier og humler på vei tilbake

Norsk institutt for bioøkonomi: Norske forskere ser nå flere pollinerende insekter. Det ser også ut til at truede arter kan være i vekst. Forbud mot gruppen av sprøytemidler kalt neonikotinoider sammen med tiltak blant folk flest, som planting av bievennlige blomster og oppsetting av bie- og humlehoteller, ser nå ut til å gi resultater. (TV2 Nyheter, 16.06.2020)

Masseutryddelsen av arter skjer raskere enn forskere trodde

Proceedings of the National Academy of Science: Bare de neste 20 årene kan mer 500 arter forsvinne som følge av menneskelige inngrep i naturen. Uten menneskelig inngripen ville det tatt 10.000 år for så mange arter å dø ut. (ABC Nyheter, 03.06.2020)

Et glimt av håp for hainangibbonene

Hainan Gibbon Conservation Project (Hong Kong): Hainangibboner, som er verdens mest sjeldne primatart, finnes bare i en skogflekk på øya Hainan i Kina. Det er nå oppdaget et nytt par, i tillegg til de fire som fantes fra før. Det gir økt håp for at arten skal kunne klare seg. (BBC News, 01.06.2020)

Nordlig hvitt neshorn: En kreativ plan for å redde en truet art

Framtiden for det nordlige hvite neshornet ser heller mørk ut. Det finnes bare to av dem igjen i verden og begge er hunnkjønn, men forskerne har lagret sperm etter flere hanner. De har en plan som skal redde dem fra å dø ut. Alle forsøk på inseminering feilet, så nå prøver de med befruktede egg. (BBC News, 14.04.2020)

Drastisk nedgang i antall ringpingviner

Forskerne observerer en sterk nedgang i bestanden av ringpingviner i Antarktis. I noen av koloniene i den vestre delen av Antarktis er nedgangen 77%. Dette viser en telling av pingviner, foretatt manuelt og ved hjelp av droner, av forskere fra universitetene Stony Brook og Northeastern i USA. (Reuters, 11.02.2020)

Fremmede arter:

10-dobling av pukkellaks i norske elver

Basert på telling og nøyaktig fangstsregistrering av pukkellaks i de to store grensevassdragene mellom Finland og Norge, Tana og Neiden, anslår Statsforvalteren i Troms og Finnmark at det har skjedd en 10-dobling av antall pukkellaks i norske elver. Pukkellaksen er en trussel, ikke bare for norsk villaks men for alt liv i elvene. (Dagbladet, 14.11.2021)

Jaktflått oppdaget på pattedyr i Norge

Jaktflåtten Hyalomma marginatum ble i høst påvist på en hest i Vestby kommune. Mens vanlig norsk skogflått sitter stille i busker og på gress og biter seg fast i forbipasserende vertsdyr, er jaktflåtten tre ganger så stor og løper etter byttet sitt. Flåtten kan bære med seg hemoragisk krimfeber (Crimean-Congo Haemorrhagic Fever) som har en dødelighet på rundt 30% hos mennesker. (Nettavisen, 04.11.2021)

Dvergfjesing oppdaget i Mandal

Den giftige fiskearten dvergfjesing ble observert på en badestrand i Mandal i begynnelsen av september. Den kom til Storbritannia for noen år siden og til Danmark i fjor. At den kan ha kommet til Norge kan skyldes varmere vann eller fiskeegg i ballastvann fra skip. Det å bli stukket av en dvergfjesing er veldig smertefullt. Giften kan være dødelig. (TV2 Nyheter, 27.09.2021)

"Havnespy" overtar havbunnen

Den japanske fremmedarten "didemnum vexillum", som på norsk kalles "havnespy", ble første gang påvist i Norge, ved Engøyholmen i Stavanger, i 2020. Nå har den spredd seg videre til Haugesund havn. Havnespy formerer seg raskt, arten er giftig og har ingen kjente, naturlige fiender i Norge. Arten kom sannsynligvis til Stavanger havn med skipstrafikk. (Dagbladet, 12.09.2021)

Kjempespringfrø utgjør en svært høy økologisk risiko

Kjempespringfrø ble innført som prydplante fra Himalaya. Den er nå naturalisert og sprer seg raskt i hele landet unntatt Finnmark. Kjempespringfrø, som utgjør en svært høy økologisk risiko, ble oppført i Fremmedartslista 2018. Det er forbudt å innføre, sette ut eller bidra til spredning av kjempespringfrø. (Plantevernleksikonet, 15.02.2021)

Stadig flere villsvin i Norge

Villsvin observeres stadig oftere i Norge. Reetableringen skyldes innvandring fra Sverige. Bestanden i Sverige har økt raskt. I 1990 ble det skutt 300, mens det nå skytes 100.000 villsvin hvert år. I Norge viser fellingstallene en økning fra 70 villsvin felt i 2014/2015 til 295 felt i 2018/2019. De fleste blir skutt i Halden og Aremark, men flokker synes også å opptre nordover langs svenskegrensen. (Aftenposten Viten, 28.05.2020)









Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer