Nord-Atlanteren tar opp mindre CO2 en tidligere antatt

En studie av plankton i havet kan ha negative konsekvenser på beregningene av de globale klimaendringene.

Nord-Atlanteren hjelper oss ikke like mye i klimakampen som vi tidligere har trodd. En ny studie tyder på at havets evne til å ta opp karbondioksid har vært overvurdert.

For første gang har man samlet plankton i den vestre delen av Nord-Atlanteren om vinteren og våren. Dette planktonet hadde mindre celler enn man hadde forventet, noe som tyder på at planktonet har hatt liten tilgang til karbon. Altså kan ikke karbonet havet tar opp gå så langt ned som vi tidligere har trodd (eller det forsvunnet igjen raskt).

Dette gjør det sannsynligvis nødvendig å revidere hvor mye CO2 havet tar opp i klimamodellene., sier forfatterne av rapporten som oppsummerer studien.

"Vi har oppdaget en feiloppfatning som vil endre modellene av karbonsyklusen. Jeg er redd det dreier seg om mer enn bare e justering," sier Steve Giovannoni, mikrobiolog ved Oregon State Univeristy.

Forskere sier at når planteplankton blomstrer i Nord-Atlanteren om våren er det sannsynligvis den største årlige biologiske mekanismen som binder karbon på planeten; en enorm mengde ørsmå planter i den øvre delen av havet hvor sollyset når dem. Planktonet tar karbon fra havet ved hjelp av fotosyntese. Jo større planktonet blir, jo større er sjansen for at det synker ned i dypere sjikt av vannet. Slik kan karbon forbli bundet i over 1000 år.

Forskerne har til nå antatt at kiselalger, som er store, dominerte. Men studien viste at de bare utgjør en mindre del av biomassen sammenlignet med cyanobakterier, pikofytoeukarioter og nanofytoeukarioter. Det kunne man kanskje tenke seg om vinteren, man at det også var slik rett før blomstringen om våren overrasket forskerne.

"Hvordan kan vi ha tatt så feil tidligere?" sier Giovannoni. "Vi så tre muligheter:

  • Nytt og bedre utstyr som tillater oss å se mindre plankton tydeligere
  • Det faktum at tidligere studier hadde hatt fokus lenger øst i havet
  • Klimaendringene kan ha endret den biologiske sammensetningen

Uansett viser studien tydelig hvor lite vi vet om biologien i havet."

NASA og andre har brukt satellittbilder til å beregne karbonopptaket fra planktonblomstringen. Forutsetningene for disse beregningene er nå endret.

Kilde:
The Guardian, news, environment, North Atlantic's capacity to absorb CO2 overestimated, study suggests, 2. april 2020, https://www.theguardian.com/environment/2020/apr/03/oceans-capacity-to-absorb-co2-overestimated-study-suggests

Søkeord: Plankton, karbonfangst, havet, klimamodell, klimagass, atmosfæren, karbonsluk


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer