Skal vi stoppe klimaendringene må kapitalismen ofres
Det følgende er hentet fra George Monbiot's innledende bemerkninger i en debatt i en Munk Debates Podcast med Andrew McAfee. Du kan høre hele episoden her.
George Monbiot: "Kapitalismen er avhengig av stadig vekst. Denne veksten motvirker effekten av klimatiltakene."
Klimaendringene gjør det nødvendig å slutte med kapitalisme. Kapitalismen har tre iboende egenskaper som driver oss mot katastrofen, uavhengig av hvilken form for kapitalisme vi snakker om, om den er Keynes sin kapitalisme, om den er ny-liberal kapitalisme eller om det er bedrifts kapitalisme. Problemet er ikke adjektivet men substantivet.
De tre egenskapene er:

George Monbiot er forfatter, spaltist i The Guardian og klimaforkjemper. Bøker: Feral: Rewilding the land, sea and human life, og Heat: how to stop the planet burning. Den seneste heter: Out of the Wreckage: a new politics for an age of crisis.
Kilde:
National Post, opinion, Munk Debates: Ending climate change requires the end of capitalism as we know it, 11. april 2020, https://nationalpost.com/opinion/munk-debates-ending-climate-change-requires-the-end-of-capitalism-as-we-know-it
Søkeord: Kapitalisme, bærekraft, økonomisk vekst, klimatiltak, global oppvarming, klimatiltak
George Monbiot: "Kapitalismen er avhengig av stadig vekst. Denne veksten motvirker effekten av klimatiltakene."
Klimaendringene gjør det nødvendig å slutte med kapitalisme. Kapitalismen har tre iboende egenskaper som driver oss mot katastrofen, uavhengig av hvilken form for kapitalisme vi snakker om, om den er Keynes sin kapitalisme, om den er ny-liberal kapitalisme eller om det er bedrifts kapitalisme. Problemet er ikke adjektivet men substantivet.
De tre egenskapene er:
- Kapitalismen skaper og er avhengig av vekst, vekst som aldri kan stoppe. Denne veksten er en konsekvens av behovet for å skape profitt og å bygge formuer. Hvis veksten stanser er kapitalismen dømt til å feile. Veksten gjør at, uansett hva vi gjør for å hindre klimaendringer, blir det som å løpe ned en rulletrapp som går oppover. Storbritannia er et godt eksempel, har tatt noen kraftige grep for å bekjempe klimakrisen. De har laget et plan (climate change act), de har vedtatt et tidspunkt for når utslippene skal nå null (i sum), de har byttet ut nesten alle kullovnene med gassovner, de har isolert husene sine og de har byttet til sparepærer. Allikevel har de ikke oppnådd noe annet enn å holde utslippsnivået konstant. De har ikke oppnådd noe utslippskutt som monner, særlig ikke hvis du tar med utslippene forbundet med forbruk, utslippene forbundet med import av varer (og produksjonen av dem), utslipp i forbindelse med flyreiser og shipping, etc. Hvorfor er det slik? Jo, fordi alt de forsøker å oppnå blir motvirket av økonomisk vekst, de nuller hele tiden ut gevinsten de har oppnådd med høyere forbruk.
- I kjernen av kapitalismen bor det en tro som har vært der siden John Locke formulerte den og antakeligvis før det, en tro på at det er vår rett å eie jordisk gods (land, skog, bygninger, osv.) tilsvarer pengemengden vi har i banken eller kan overtale banken til å låne oss. Så, hvis du har en bestemt mengde penger, så kan du eie så mye land du vil og så mye luft du bare vil hvis du bare kjøper deg et privat jetfly og så mange hus du har råd til. Som behovet for vekst er dette også en innebygd egenskap ved kapitalismen. Hvis vi fjerner retten til å konvertere penger til eiendom, er det ikke lenger kapitalisme.
- Den egenskapen ved kapitalismen som gjør folk til tilhengere av den er ideen om at alle kan jakte på og forvente å oppnå personlig luksus. Vi er alle millionærer som er litt tomme for kapital akkurat nå, i hvert fall tror vi det, og vi tror også at snart vil lykken snu og da kan vi oppnå all den lykken vi ser at noen har. Men hvis vi gjør det sender vi verden inn i en nedadgående spiral som ender i døden. Den eneste grunnen til at noen mennesker kan velte seg i luksus i dag er at andre mennesker ikke kan det. Hvis vi alle levde som de rike lever i dag, ville vi ødelegge biosfæren raskt. Vi ville fått seks, sju eller åtte grader global oppvarming. Men jorda ville takket for seg og trukket for sceneteppet lenge før vi hadde nådd dit.
Allikevel, hvis du fjerner det løftet, sier du: "Nei, privat luksus er ikke for alle, kun for noen få."
Men, da kollapser hele berettigelsen av kapitalismen. Med andre ord, det er ikke slik at kapitalismen må endre seg, det finnes ingen varianter av den som kan fungere. Kapitalismen selv er problemet.George Monbiot er forfatter, spaltist i The Guardian og klimaforkjemper. Bøker: Feral: Rewilding the land, sea and human life, og Heat: how to stop the planet burning. Den seneste heter: Out of the Wreckage: a new politics for an age of crisis.
Kilde:
National Post, opinion, Munk Debates: Ending climate change requires the end of capitalism as we know it, 11. april 2020, https://nationalpost.com/opinion/munk-debates-ending-climate-change-requires-the-end-of-capitalism-as-we-know-it
Søkeord: Kapitalisme, bærekraft, økonomisk vekst, klimatiltak, global oppvarming, klimatiltak
Kommentarer
Legg inn en kommentar