Innlegg

Viser innlegg fra mars, 2020

Frykter eksplosjon i antall snøskutere og skuterkjøring

Bilde
Naturvernforbundet er svært skuffet over forslaget fra Stortingets energi- og miljøkomite om å åpne for privat transport med snøskuter i hytteområder. "Det er trist og bekymringsfullt at flertallet i komiteen nå går inn for et tilnærmet frislipp av privat snøskuterkjøring inn i hytteområder," sier Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet. Fredag 19. mars kom innstillingen der Senterpartiet, med støtte fra Arbeiderpartiet, vil åpne for privat bruk av snøskutertransport. I dag er det kun de som har 2,5 km eller mer fra brøytet bilvei til hytta, som kan søke om bruk av egen snøskuter for transport av bagasje og utstyr. Nå vil Senterpartiet fjerne avstandskravet helt, og dessverre har Arbeiderpartiet gitt sin foreløpige støtte til det kontroversielle forslaget. "Det vil være håpløst å kontrollere at denne åpningen bare blir brukt til transportetapper fram og tilbake mellom vei og hytte, ikke minst der hyttene ligger litt spredt. Dette er en oppskrift for å fyre opp u...

Rapport: Drikke på plastflaske gir enormt mye plastforurensning

Fire globale selskaper som produserer drikke på plastflasker forårsaker mer enn en halv million tonn plastforurensning i seks utviklingsland hvert år. Det er nok til å dekke 83 fotballbaner hver dag, ifølge en rapport. Tearfund , en ideell organisasjon, har beregnet klimagassutslippene fra brenningen av plastflasker, bæreposer og kartonger produsert av Coca-Cola, PepsiCo, Nestlé og Unilever, i utviklingsland hvor det ikke finnes systemer for å håndtere søppel. Hvis vi velger seks utviklingsland som ligger spredt over hele verden, som eksempel, viser beregningene at utslippene selskapene skaper er 4,6 millioner tonn karbondioksidekvivalenter - omtrent like mye som to millioner biler. Tearfund  analyserte plastikk fra de fire selskapene funnet på markedet i Kina, India, Filippinene, Brazil, Mexico og Nigeria for å undersøke hvilken effekt bruken av engangsplast har i utviklingsland. Landene ble valgt fordi de var store markeder i utviklingsland, spredt over hele verden. ...

Perlemorsskyer lager ozonhull over Norge

Bilde
Vanligvis er de store ozonhullene forbeholdt atmosfæren over Sydpolen. Men nå gir uvanlig kaldt vær over Nordpolen et særlig stort hull i ozonlaget der. De første par dagene vil hullet stort sett ligge over Nord-Skandinavia. Deretter vil det trolig bevege seg innover Vestlandet og dekke det meste av landet. Vinterblek hud må derfor smøres ekstra om man skal være mye ute i påsken, advarer forskerne ved NILU (Norsk institutt for luftforskning). "Hullet i ozonlaget over Arktis har vært der i noen uker. Det er nok det største vi har sett her i nord så langt," sier seniorforsker Tove Svendby. Grunnen til at vi får et såpass stort hull i ozonlaget nå har å gjøre med de lave temperaturene i stratosfæren, 15-30 kilometer over bakken. Perlemorskyer dannes her oppe når det er veldig kaldt, under 80 minusgrader. De ses som regel bare om vinteren i polare strøk. Når sola skinner på skyene fra undersiden, blir solstrålene brutt i iskrystallene. Slik oppstår den vakre perlemorseff...

Stammene vant sak om oljeledning gjennom Dakota. Til ingen nytte?

Bilde
Den planlagte oljeledningen gjennom Dakota er kontroversiell. Onsdag traff den en hump i veien da en føderal dommer bestemte at tillatelsen til å bygge den var ugyldig. Dommeren mener det er nødvendig med en full gjennomgang av de miljømessige konsekvensene av prosjektet. Standing Rock Sioux stammen i Nord-Dakota, hadde sammen med andre protestgrupper, gått til sak for å få stoppet byggingen av en oljeledning gjennom villmarka, gjennom indianernes reservater og over Missouri-elva. Domstolen holdt med stammen og ga Hæren's Ingeniørkorps, som hadde godkjent byggingen, ordre om å foreta en full kartlegging av miljøkonsekvenser. Neste fase er at dommeren vil vurdere om byggingen må stanses mens rettsprosessen pågår. "Vi har forsvart jorda og vannet i mange år, vi er glade for at retten har gitt oss medhold," sier høvding i Standing Rock stammen Mike Faith i en uttalelse. "Det er gledelig å se hvordan de skrittene vi tok for fire år siden for å forsvare våre forfedr...

USA innstiller miljøvernlover for å bekjempe koronaviruset

Trump-administrasjonen tillater brudd på miljøvernlover på ubestemt tid på grunn av koronaviruset. Dette setter sinnene i kok hos miljøvernorganisasjonene. Amerikanske bedrifter er vanligvis pålagt å innrapportere hvis de når visse utslippsnivåer i luft eller vann. Nå er imidlertid selskapene selv ansvarlige for å overvåke egen forurensning. Ifølge nye retningslinjer fra USAs miljøverndirektorat (EPA) vil selskaper nå være fritatt for konsekvenser ved slik forurensning, nettopp på grunn av virusutbruddet. Det kommer frem i et brev fra EPA til bedrifter i både offentlig og privat sektor torsdag. I brevet står det at direktoratet ikke forventer at fabrikker og selskaper oppfyller miljøstandarder og innrapportering i perioden, og at de som bryter reglene ikke vil bli straffeforfulgt. Dette såfremt de kan påstå at bruddene er forårsaket av pandemien. Hvis man oppdager en «overhengende trussel mot folkehelsen», vil EPA vurdere omstendighetene og hvorvidt de skal gripe inn. Bedrifter...

Britiske myndigheter med ambisiøs plan for transportsektoren

Bilde
Britiske myndigheter har i all stillhet publisert en ambisiøs plan for hvordan landet skal revolusjonere transporten i landet for å redusere klimagassutslippene. Det har de gjort, helt uten fanfare, mens alt fokuset har vært på koronapandemien. Men målene planen beskriver er "uten sidestykke" i britisk politikk men møter liten kritikk. Folk vil måtte gå mer, sykle mer, og ta mer offentlig transport. Kjernen i planen er en erkjennelse av at Storbritannia må være handlekraftig skal de redusere utslippene sine. Folk kan ikke lenger basere seg på å bruke bilen slik de gjør nå. Dette er en plan for å redde klimaet, gjøre folk helse bedre og likevel gjøre hverdagen effektiv. Myndighetene må levere politikk som gjør offentlig transport, sykling og gåing til de viktigste og naturlige måtene å bevege seg på. I innledningen til rapporten skriver transportminister Grant Shapps at: "Offentlig transport og aktiv reising vil være de naturlige førstevalgene i vår daglige dont. Vi v...

Minneskrift: En planet hvor skjønnheter blir borte

Bilde
Ved utgangen av 2019 var det tre milliarder færre fugler i Nord-Amerika, enn i 1970. En tredel av fuglene er altså borte En morgen, for noen dager siden, mens jeg gikk i utkanten av parken der jeg bor, fikk jeg øye på en rødkardinal, den første fuglen jeg husker at jeg så, for snart 63 år siden, da jeg var 12 år. Jeg ble slått av hvor rød og vakker den var. Jeg var på besøk i Connecticut og, mirakuløst nok, hadde de jeg bodde hos en fuglebok jeg fikk bla i. Jeg fant fuglen jeg hadde sett, leste om den og skrev stil om den da jeg hadde kommet hjem til New York. Vi hadde fugler i New York også, duer for det meste, men de var ingenting mot rødkardinalen. Nå mer enn seks tiår senere, mitt i koronaepidemien, med så godt som hele byen innendørs har jeg også isolert meg selv, så godt jeg kan. Det er litt flaut å skrive om en  fugl, føler nesten at jeg trenger å unnskylde meg. For jeg lever i en Covid-19-preget verden, i et land som blir kjørt i grøfta av en president fra Helve...

9 av 10 bensinstasjoner forventer å ikke overleve koronapandemien

Norsk økonomi er under sterkt press, og det er vedtatt krisepakker på flere hundre milliarder kroner. Senest fredag morgen presenterte regjeringen nok en ny ordning, som skal fungere som en "kontantstøtte" for bedrifter med sviktende inntekter. Virke Servicehandel organiserer bensinstasjoner, kiosker og lignende, og har gjennomført en spørreundersøkelse blant deres medlemmer. Den viser nedslående resultater. Hele 86% av medlemmene deres er bekymret for at en stor del av bransjen ikke vil overleve som følge av dagens situasjon. I løpet av kort tid er det allerede store deler av bransjen som har permittert deler av arbeidsstokken, og de forventer å permittere enda flere. 79% av bedriftene som er spurt har allerede permittert én eller flere medarbeidere. 51% sier de planlegger ytterligere permitteringer. "Våre medlemmer befinner seg i en svært krevende økonomisk situasjon. Mange virksomheter har permittert nær alle medarbeidere og står igjen med grunnbemanning. Samt...

Earth Hour preget av koronapandemi

Flere land lot være å markere årets Earth Hour på grunn av den pågående koronapandemien. Å slukke lyset for å rette oppmerksomheten mot klimaendringene har blitt en årlig markering. Også i år ble blant annet Sydneys berømte operahus og Harbour Bridge like ved, mørklagt. Earth Hour-initiativet ble startet i 2007 av WWF. Enkeltpersoner, bedrifter og myndigheter blir bedt om å slukke lyset i én time, klokka 20.30 lokal tid, for å øke bevisstheten rundt klimaendringene. Men i mange land har man i år valgt å avlyse hele eller deler av arrangementet på grunn av den pågående koronapandemien. WWF har i stedet oppfordret folk til å slukke lysene hjemme, tenne stearinlys og for eksempel kose seg med brettspill. WWF Australia valgte å avholde et strømmearrangement på YouTube, med innslag fra flere australske komikere og kjendiser. I Norge arrangerte WWF en direktestrømmet konsert lørdag kveld. Selv om mange offentlige arrangementer er avlyst, skulle over 100 landemerker verden over ...

Slik avslører du miljøverstingene når du handler klær

Bilde
Hvilke klær er faktisk bedre for miljøet enn andre? Klesforsker Ingun Grimstad Klepp gir deg metoder for å vurdere hvor miljøvennlige klesplagg egentlig er. «Laget av resirkulerte materialer.» «Helt uten PFOA.» «Myk og behagelig bambusmiks.» Som forbrukere blir vi bombardert med påstander om at akkurat dette klesplagget er bedre for miljøet og klimaet enn andre plagg. Men er genseren du har tenkt å kjøpe egentlig mer miljøvennlig enn andre? Eller er det bare produsenten som forsøker å selge den som «grønn» og dermed «grønnvaske» den? "Det er mer og mer «grønnvasking» der ute. Altså at produsentene selger klær som «grønne», uten at de faktisk er «grønnere» enn andre klær," sier klesforsker Ingun Grimstad Klepp ved OsloMet. Hun har sett på ulike metoder klesprodusentene bruker for å fremstille nettopp sine klær som bærekraftige og miljøvennlige. Her er noen typiske metoder for grønnvasking det kan være lurt å kjenne til: 1. Å si noe som ikke er sant Når klesprodusenten...

Korona-dødeligheten i Italia kan skyldes resistente bakterier

Bilde
Resistente bakterier kan være det som gjør koronaviruset så dødelig i Italia, mener forfatteren av den kritikerroste boken "Krigen mot bakteriene", Erik Martiniussen. I en kronikk i Aftenposten går han løs på det han mener kan være en hovedårsak til at Italia har rekordmange som dør med Covid-19: Antibiotikaresistens. Sannsynligvis vil vår restriktive antibiotika-politikk nå spare livet til mange korona-pasienter. Men hvilken sammenheng er det mellom koronaviruset og resistente bakterier? De bakterielle infeksjonene kommer gjerne i tillegg når kroppens immunforsvar allerede er svekket av et virus. Når kroppen er angrepet av et virus, og immunforsvaret er lavt, kan andre bakterier lettere angripe kroppen. Det kan være en forklaring på at så mange dør i Italia. Mange som behandles for Covid-19, og får behandling i respirator på sykehuset, får derfor også antibiotika. Men på italienske sykehus florerer det av resistente bakterier, viser tall fra Det europeiske smittevernby...

Oljeprisen raser - kull er plutselig det dyreste fossile brennstoffet

Bilde
Kull, det mest skitne og vanligvis billigste energivalget, er plutselig det dyreste fossile brennstoffet på markedet. Oljeprisens enestående kollaps de siste månedene har medført at den globale prisen på råolje nå er lavere prisen på vanlig kull (regnet i like energimengder), viser beregninger utført av Bloomberg. Australsk Newcastle-kull kostet 66,85 dollar for et metrisk tonn på den europeiske børsen ICE Futures Europe  på fredag, som tilsvarer en oljepris på 27,36 dollar fatet. Brent-olje ble omsatt for 26,98 dollar fatet. Bruken av kull har gått ned både i USA og Europa fordi billig naturgass og fornybar energi er tilgjengelig, og fordi energiforbruket ikke har økt. Forbruket øker fortsatt i Asia, hvor kull tradisjonelt har vært det billigste alternativet i et energi-sultent marked. Kull er det mest skitne fossile brennstoffet. Det gir omtrent dobbelt så mye utslipp av CO2 som naturgass og 30% mer utslipp enn bensin når det brennes. Det nye prisbildet med kull på to...

Hvordan klarer fuglene seg i urbane miljøer

Bilde
En ny studie i Frontiers in Ecology and Evolution  tyder på at fugler har to ulike strategier for å klare seg i urbane områder: De har store hjerner De parer seg ofte Det er vanskelig for ville fugler å overleve i bymiljøer, så vanskelig at urbaniseringen av stdig større deler av verden har utryddet flere arter. Men noen fugler klarer seg, merkelig nok, noen ser ut til å trives til og med. Det er nyttig for konserveringsprogrammer å forstå de artene vi deler miljø med bedre, hvilke fuglearter som klarer seg, hvilke som ikke gjør det og hvorfor. "Byer er tøffe miljøer for de fleste fuglearter og derfor er artsmangfoldet i byene ganske begrenset sammenlignet med naturlige miljøer," forklarer Dr. Ferran Sayol ved Universitetet i Gøteborg som også arbeider ved  Gothenburg Global Biodiversity Centre . "De artene som kan klare seg i byene er viktige fordi det er dem menneskene vil væremest i kontakt med i sitt daglige virke, og de kan påvirke bymiljøet på viktige måte...

Den internasjonal ozonavtalen stopper endringer i vinden på den sørlige halvkule

Bilde
Ozonhullet var beryktet på 1980-tallet, og med god grunn. Ozonlaget ble borte og utsatte store områder for farlig ultrafiolett stråling. Dette kunne blitt en alvorlig trussel mot folkehelsa. Men ozonhullet hadde også en annen effekt på planeten: Det skapte endringer i atmosfæren på den sørlige hemisfæren. Mangelen på ozon gjorde at strålingen fra sola ble fanget høyere i atmosfæren enn tidligere. Stratosfæren ble kaldere. Jetstrømmene endret seg i retning mot sydpolen. Tropene, som er varme og våte, ekspanderte og den tørre sonen sør for tropene ble flyttet sørover. Været på den sørlige hemisfæren endret seg. Takket være Montreal-avtalen, den internasjonale avtalen om å fase ut ozon-ødeleggende klorfluorkarbonater, har ozonlaget blitt styrket igjen. Denne avtalen er regnet som en av de mest vellykkede eksemplene på internasjonalt klimasamarbeid i historien. Det viser seg at den også har hatt en effekt på atmosfæren i den sørlige hemisfæren. Siden omtrent år 2000, har endringene...

Veisalting: Salte som det ruster!

Bilde
Vinteren 2018/2019 brukte vegvesenets entreprenører 241.000 tonn salt for å holde veiene bare. Det er på nivå med gjennomsnittet de siste fem årene, og likevel en økning på 140% sammenlignet med vinteren 1994/95. Saltingen er omdiskutert, først og fremst med tanke på miljøet, men også fordi saltet er bilens verste fiende. Saltet angriper stålet og spiser det opp hvis det ikke blir stoppet på veien. "Bremsedeler – som skiver og rør, er det som ruster først," forklarer Audun Bergerud, teknisk konsulent i NAF. "Bremsene ligger åpne og lett tilgjengelig til bak hjulene på bilen og blir lett eksponert for salt og sørpe. Og hvis man kjører pent og lite aggressivt, sånn som man skal gjøre, så slipes ikke saltet bort." Det er spesielt bremsene bak som er utsatt, fordi bremsekraften bak er liten sammenlignet med foran. "På elbiler bremser man med gassen/regenererer og bruker bremsene lite. Derfor vil man trolig oppleve at bremsene på elbiler ruster raskere e...

Store deler av Det store barriererevet ødelagt i det tredje store tilfellet av korallbleking på fem år

Bilde
Varmt havvann har forårsaket at Det store barriererevet i år har gjennomgått sitt mest omfattende angrep av korallbleking noengang. Det er tredje gang på fem år at store deler av revet blekes. En av verdens kronjuveler er i ferd med å gå tapt. De tidligere angrepene, i 2016 og 2017, drepte omtrent halvparten av korallene som levde på grunt vann. Den sydlige delen av revet, som kom ganske heldig fra det de to siste gangene, har i år fått stor skade. Også i år er det der vannet er grunt at det har går verst ut over korallene. Korallene som lever dypere ser ut til å ha klart seg bedre. Det er ikke stor forskjell på de ulike koralltypene, bildet er omtrent likt for alle.  Korallene blekes når vannet rundt dem blir uvanlig varmt. Korallene lever i symbiose med alger som gjør fotosyntese for dem, det er slik de får næring. Men det varme vannet gjør at korallene kaster algene "på dør". Det er derfor de blir bleke.  Ikke alle koraller som blir bleket dør. De kan hente seg inn i...

På New Zealand tar den truede fuglearten maorilire taxi til havet (etter å ha krasjlandet i tåka)

Bilde
En taxisjåfør i New Zealand har byttet ut fulle festdeltakere med vannvittige sjøfugler i et forsøk på å bremse nedgangen til en av landets mest truede fuglearter. Toni Painting, som taxisjåføren heter leder en frivillig armé som tråler gatene i byen Kaikoura på Sørøya i sene nattetimer på jakt etter Maorilire-kyllinger som har krasjlandet på gatene - fordi de trodde den skinnene asfalten var havet. Det er fem år siden Painting først la merke til de fortumlede og forvirrede sjøfuglene som sjanglet rundt i byen på tåkefulle netter. Nå patruljerer han gatene i de ukene da kyllingene forlater redet. De fuglene han finner leverer han til nærmeste senter for omplassering av dyr, som så frakter dem ut til havet. Maorilire er den eneste sjøfuglen i verden som har redet sitt høyt oppe i fjellet, omtrent 1200 m.o.h. Antall kolonier har gått ned fra åtte til to siden 1960-tallet. Arten er derfor klassifisert som truet. Ekspertene tror at kyllingene som forlater redet for å fly til...

Bloomberg's datajakt: En løpende liste av verdier som påvirker klimaet

Bilde
Tallene teller. Det skjer en endring i verden nå. En vanskelig endring vekk fra fossilt brennstoff, vekk fra avskoging, vekk fra drivhusgassutslipp, og vekk fra issmelting. Den kan måles presist og med sikkerhet. Dette er en resultattavle som viser prosesser som pågår over hele verden. Allikevel kan vi gi presise, oppdaterte tall. Dette er Bloomberg's guide til den pågående kampen for å få stoppet global oppvarming. Denne tavla viser tydelig hvor langt vi har kommet og hvor langt vi har igjen. Klimagass i atmosfæren. Forskerne har målt innholdet av karbondioksid i atmosfæren siden 1950-tallet. I januar 1960 var det 316 ppm CO2 i atmosfæren.  I januar 1970 var det 325 ppm CO2 i atmosfæren.  (+9) I januar 1980 var det 337 ppm CO2 i atmosfæren.  (+12) I januar 1990 var det 352 ppm CO2 i atmosfæren.  (+15) I januar 2000 var det 368 ppm CO2 i atmosfæren.  (+16) I januar 2010 var det 388 ppm CO2 i atmosfæren.  (+20) I januar 2020 var det 413 ppm CO...

Klimaendringer: Isen i verdens dypeste kløft kan smelte

Øst i Antarktis ligger Denman Canyon, den dypeste kløfta på landjorda, som er omtrent 3500 meter under havet på det dypeste. Kløfta er fylt med is, som etter det NASA har funnet ut, har en høy sannsynlighet for å smelte. NASA sier at isen har blitt tynnere og har trukket seg tilbake i området fordi varmere havvann tærer på den. Det er viktig å følge med på utviklingen videre. Hvis isen i Denman Canyon smelter, vil havnivået stige 1,5 meter. Hvorfor det kan skje er usikkert for det er mange faktorer som spiller inn. Nå samler forskerne data for å forstå utviklingen bedre. Mange mennesker har lært at strendene rundt Dødehavet (ca 430 meter under havet) er de mest lavestliggende landområdene på jorda. Men, hvis vi aksepterer at is ikke er vann, slår kløfta under Denman breen dette en åttegang. Dette ble først oppdaget nylig. Ved å undersøke satellittbilder i perioden 1996-2018 fant forskerne ut at breen har trukket seg markant tilbake. Breen har trukket seg tilbake 5-6 km på 22 år...

Forskere og designere foreslår maskiner som kan lage is i Arktis

Bilde
Skogplanting er en ting vi kan gjøre for å fange mer karbondioksid og motvirke global oppvarming. Da er det vel en god idé å lage is i Arktis også? Et team med designere og forskere i Indonesia foreslår at vi skal lage U-båter som lager is. Idéen som kom på andre plass i en internasjonal konkurranse for radikale bærekraftige prosjekter, er en av mange forslag til hvordan vi kan fryse ned polene igjen. U-båten, eller ismaskinen om du vil, lager heksagonale isblokker som er 16 fot høye og 82 fot i diameter. Først dykker U-båten og fylles med vann, så filtreres saltet ut slik at frysetemperaturen stiger, så stenges sollyset ut slik at vannet fryser. En måned senere er isblokka ferdig. Blokkene er heksagonale for at de lettere skal kunne samle seg til større isflak. Det er tidlig i prosjektet enda så mye gjenstår. Hvordan får U-båtene energi? Vil konseptet virke i praksis?    Andrew Shepherd, professor ved Universitetet i Leeds estimerer at vi vil trenge så mange som 10 mi...

Dine daglige reiser skader miljøet

Bilde
Privat transport er en av de største kildene til drivhusgassutslipp. Utslippene har lenge økt hvert eneste år. Byene våre er fulle av biltrafikk. Hadde det kanskje vært bedre om vi fant en annen måte å komme oss rundt på? I land som USA og Storbritannia er transportsektoren den sektoren som slipper ut mest drivhusgass, mer enn landbruk og energiproduksjon. Globalt står transport bak en firedel av utslippene. Verdens transportsystemer er, i stor grad, sentrert rundt bilen. Kjøretøy som går på vei, biler, lastebiler, busser og motorsykler, slipper ut 3/4 av drivhusgassen i transportsektoren. Så karbonavtrykket ditt avhenger i stor grad av hvordan du kommer deg rundt i hverdagen. Hvis du bruker bilen ofte, er det første du bør gjøre å vurdere alternativene.  Tall fra England viser at bensinbiler produserer utslipp tilsvarende 180g CO2 hver kilometer. Dieselbiler produserer 173g CO2/km. I USA produserer personkjøretøy i gjennomsnitt 650g CO2/km. Generelt er det slik at jo større...