Plast i nyoppdaget art

I verdens dypeste dyphavsgrop, Marianegropa, ble det nylig oppdaget en til nå ukjent art. Den kan minne litt om en reke i utseendet, tilhører krepsdyrfamilien og kan betegnes som en type tangloppe. Det var marinbiolog Alan Jamieson og hans forskerteam ved Universitetet i Newcastle som fant arten i Marianegropa, vest i Stillehavet.

Da de undersøkte det lille dyret nærmere, gjorde de et oppsiktsvekkende funn. Inne i dyrets kropp ble det funnet en bit av substansen polyethylene terephthalate (PET). Dette er helt vanlig husholdningsplast, som brukes i for eksempel plastflasker og treningstøy.

Under offentliggjøringen gjorde forskningsleder Jamieson det klart at de håper å bringe oppmerksomhet rundt det oppsiktsvekkende funnet, og samtidig det økende problemet med plastforurensing og påvirkningene det har for livet i havet.

Derfor har de også gitt det lille dyret navnet «Eurythenes plasticus». "Vi ønsker å uttrykke at vi nå er på det punktet hvor vi ser på en ny art fra et uutforsket habitat, og at det allerede er forurenset med plast," sier han.

Eirik Lindebjerg, leder for global politikk mot plast i havet i WWF Verdens naturfond, mener også at dette må være en oppvekker. "Når vi finner igjen plastsøpla vår på et av verdens mest avsidesliggende områder, på 6900 meters dyp, inne i kroppen på en art vi ikke har oppdaget før, da er det virkelig grunn til å gjøre noe," sier Lindebjerg. "Jeg håper denne typen funn kan bidra til å åpne folks øyne. Det at denne nye arten nå får navn etter plasten den hadde i seg, kan forhåpentligvis bidra til at myndigheter og bedrifter forstår alvoret og iverksetter nødvendige tiltak."

Lindebjerg mener det virkelig haster med å gjøre noe med plastproblemet i havet. "Hvert år havner åtte millioner tonn plast i havet. Gradvis brytes denne plasten ned til mikroplast og nanoplast, som igjen kan bli tatt opp av dyr i havet. I dag finnes det 150 millioner tonn plast i havene våre. Dersom vi ikke gjør noe, vil dette fordoble seg i løpet av de neste ti årene," sier han.

PLASTNAVN: «Eurythenes plasticus» heter den nye arten som ble oppdaget dypt nede i Marianegropen. Foto: WWFKilde:
Dagladet, nyheter, Plast i nyoppdaget art, 8. mars 2020, https://www.dagbladet.no/nyheter/plast-i-nyoppdaget-art/72218461

Søkeord: Plast, plastforurensning, mikrolast, nanoplast, Eurythenes plasticus, Marianegropa

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer