Kan motebransjen noen gang bli bærekraftig?
Moteindustrien står bak 10% av de globale karbonutslippene, og nesten 20% av avløpsvannet.
Klesbransjen har komplekse leveransekjeder som gjør det vanskelig å spore alle utslippene i forbindelse med produksjonen av et par bukser eller en frakk. Til dette kommer utslippene i forbindelse med at plagget blir transportert, solgt, brukt og kastet.
En av de tingene som gjør motebransjen ekstra problematisk er hvor ofte varene endres. Motene skifter fra sesong til sesong, flere ganger i året. Nye plagg dyttes på kundene, langt flere enn de trenger.
Et enkelt par med dongeribukser krever en kilo bomull, som det kreves 7500 - 10000 liter vann å produsere. Det er mer enn du drikker på ti år. Jo mer "naturlige" dongeribuksene er, jo mindre ressurskrevende er de. Da krever de mindre bleking, sandblåsing, eller vasking krever de. Elastikken som veves inn i stoffet er heller ikke miljøvennlig. Farging av tøyet gir vannforurensning, dreper liv og ødelegger drikkevann. Levi Strauss estimerer at et par 501 jeans forårsaker utslipp tilsvarende 33,4 kg karbondioksid ekvivalenter, 40% av dette mens buksene er i bruk. Er det 2% elastan i buksene gir 7 ekstra kilo utslipp.
Polyester er en syntetisk polymer laget av olje. 65% av plaggene folk har på seg, globalt, er lagd av polymerer. Rundt 70 millioner fat med olje går med til å lage polymerfibre til tøyproduksjon. Polyester markedsføres som enkelt å vaske, slitesterkt, lett og billig.
Men en polyesterskjorte har dobbelt så stort karbon-fotavtrykk som en skjorte av bomull (5,5 kg CO2-ekvivalenter mot 2,1 kg). Hver gang et polyesterplagg vaskes slippes det mikrofibre av polyesteren ut i miljøet.
Det er ikke materialene men vanene til folk som er hovedproblemet. Mange har ti par bukser i hylla, bare for å ha litt variasjon, men de kommer bare til å bruke et par, tre stykker av dem.
Selvfølgelig er det noen som adresserer problemet, økologisk bomull, andre materialer, biologisk nedbrytbare plagg, andre produksjonsprosesser, etc. Men det viktigste vi kan gjøre er å endre handlevanene våre.
Netthandel er en tosidig sak, hver handel er mindre belastende på miljøet enn å handle i en butikk, men når vi da handler oftere går vinninga oppi spinninga, særlig når varer returneres ofte. Hadde folk bare kjøpt plagg de hadde tenkt å beholde på nettet ville utslippene gått ned 40%.
I USA havner 10,2 millioner tonn tekstiler på dynga mens 2,9 millioner tonn blir brent. I Storbritannia kastes 350000 tonn hvert år. Så den enkleste måten å redusere utslippene på er å slutte å kjøpe plagg du ikke trenger.
Hvis du bruker plaggene du har kjøpt flere ganger, så hjelper det også. Chalmers Instituttet i Sverige har funnet ut at folk bruker en T-skjorte 22 ganger i gjennomsnitt, mens en kjole bare brukes 10 ganger. Dette gjør kjolen mindre klimavennlig enn T-skjorta. Mer interessant er det at antall ganger et plagg brukes har gått ned med 36% i perioden 2000-2015.
Bytt plagg med venner. Da kan du fornye garderoben din uten å kjøpe nytt. Behold plagg med små feil, se på hullet i skjorta som et minne fra en hyggelig kveld. Ikke vask dem så ofte.
Kilde:
BBC, future, Can fashion ever be sustainable?, 11. mars 2020,
https://www.bbc.com/future/article/20200310-sustainable-fashion-how-to-buy-clothes-good-for-the-climate
Søkeord: Mote, klimagassutslipp, vannforurensning, gjenbruk, bærekraft
Klesbransjen har komplekse leveransekjeder som gjør det vanskelig å spore alle utslippene i forbindelse med produksjonen av et par bukser eller en frakk. Til dette kommer utslippene i forbindelse med at plagget blir transportert, solgt, brukt og kastet.
En av de tingene som gjør motebransjen ekstra problematisk er hvor ofte varene endres. Motene skifter fra sesong til sesong, flere ganger i året. Nye plagg dyttes på kundene, langt flere enn de trenger.
Et enkelt par med dongeribukser krever en kilo bomull, som det kreves 7500 - 10000 liter vann å produsere. Det er mer enn du drikker på ti år. Jo mer "naturlige" dongeribuksene er, jo mindre ressurskrevende er de. Da krever de mindre bleking, sandblåsing, eller vasking krever de. Elastikken som veves inn i stoffet er heller ikke miljøvennlig. Farging av tøyet gir vannforurensning, dreper liv og ødelegger drikkevann. Levi Strauss estimerer at et par 501 jeans forårsaker utslipp tilsvarende 33,4 kg karbondioksid ekvivalenter, 40% av dette mens buksene er i bruk. Er det 2% elastan i buksene gir 7 ekstra kilo utslipp.
Polyester er en syntetisk polymer laget av olje. 65% av plaggene folk har på seg, globalt, er lagd av polymerer. Rundt 70 millioner fat med olje går med til å lage polymerfibre til tøyproduksjon. Polyester markedsføres som enkelt å vaske, slitesterkt, lett og billig.
Men en polyesterskjorte har dobbelt så stort karbon-fotavtrykk som en skjorte av bomull (5,5 kg CO2-ekvivalenter mot 2,1 kg). Hver gang et polyesterplagg vaskes slippes det mikrofibre av polyesteren ut i miljøet.
Det er ikke materialene men vanene til folk som er hovedproblemet. Mange har ti par bukser i hylla, bare for å ha litt variasjon, men de kommer bare til å bruke et par, tre stykker av dem.
Selvfølgelig er det noen som adresserer problemet, økologisk bomull, andre materialer, biologisk nedbrytbare plagg, andre produksjonsprosesser, etc. Men det viktigste vi kan gjøre er å endre handlevanene våre.
Netthandel er en tosidig sak, hver handel er mindre belastende på miljøet enn å handle i en butikk, men når vi da handler oftere går vinninga oppi spinninga, særlig når varer returneres ofte. Hadde folk bare kjøpt plagg de hadde tenkt å beholde på nettet ville utslippene gått ned 40%.
I USA havner 10,2 millioner tonn tekstiler på dynga mens 2,9 millioner tonn blir brent. I Storbritannia kastes 350000 tonn hvert år. Så den enkleste måten å redusere utslippene på er å slutte å kjøpe plagg du ikke trenger.
Hvis du bruker plaggene du har kjøpt flere ganger, så hjelper det også. Chalmers Instituttet i Sverige har funnet ut at folk bruker en T-skjorte 22 ganger i gjennomsnitt, mens en kjole bare brukes 10 ganger. Dette gjør kjolen mindre klimavennlig enn T-skjorta. Mer interessant er det at antall ganger et plagg brukes har gått ned med 36% i perioden 2000-2015.
Bytt plagg med venner. Da kan du fornye garderoben din uten å kjøpe nytt. Behold plagg med små feil, se på hullet i skjorta som et minne fra en hyggelig kveld. Ikke vask dem så ofte.
Kilde:
BBC, future, Can fashion ever be sustainable?, 11. mars 2020,
https://www.bbc.com/future/article/20200310-sustainable-fashion-how-to-buy-clothes-good-for-the-climate
Søkeord: Mote, klimagassutslipp, vannforurensning, gjenbruk, bærekraft
Kommentarer
Legg inn en kommentar