Den internasjonal ozonavtalen stopper endringer i vinden på den sørlige halvkule

Ozonhullet var beryktet på 1980-tallet, og med god grunn. Ozonlaget ble borte og utsatte store områder for farlig ultrafiolett stråling. Dette kunne blitt en alvorlig trussel mot folkehelsa.

Men ozonhullet hadde også en annen effekt på planeten: Det skapte endringer i atmosfæren på den sørlige hemisfæren.

Mangelen på ozon gjorde at strålingen fra sola ble fanget høyere i atmosfæren enn tidligere. Stratosfæren ble kaldere. Jetstrømmene endret seg i retning mot sydpolen. Tropene, som er varme og våte, ekspanderte og den tørre sonen sør for tropene ble flyttet sørover. Været på den sørlige hemisfæren endret seg.

Takket være Montreal-avtalen, den internasjonale avtalen om å fase ut ozon-ødeleggende klorfluorkarbonater, har ozonlaget blitt styrket igjen. Denne avtalen er regnet som en av de mest vellykkede eksemplene på internasjonalt klimasamarbeid i historien.

Det viser seg at den også har hatt en effekt på atmosfæren i den sørlige hemisfæren. Siden omtrent år 2000, har endringene i jetstrømmene og andre ozonrelaterte endringer tatt pause.

Dette er konklusjonen i artikkel publisert i tidsskriftet Nature. Artikkelen oppsummerer et arbeid ledet av Antara Banerjee fra NOAA’s (National Oceanic and Atmospheric Administration) Earth System Research Laboratory.

Forskerne analyserte historiske data og fant at tidligere trender i endringene i atmosfæren har opphørt. Forholdene har vært uendret i 20 år. De har brukt klimamodeller og funnet ut at endringene i ozonlaget og klimaendringer som skyldes utslipp av klimagasser balanserer hverandre. Klimaendringene motvirker altså effekten av at ozonlaget repareres.

"Vi har vist at etter år 2000 har effekten av et tykkere ozonlag og effekten av økte CO2-utslipp balansert hverandre," sier Banerjee. "Det foregår en dragkamp som vi ikke vet hvem som vinner."

Det er usikkert hva som vil skje med været ettersom atmosfæren stadig blir varmere. Det har betydning. For eksempel har det at jetstrømmene over Australia endret seg sørover ført til at vintrene
etter hvert har blitt tørrere (og tørrere betyr økt skogbrannfare). Deler av Sør-Amerika har blitt fuktigere.   

En utilsiktet effekt av å redde ozonlaget er altså at det motvirker effekten av klimaendringene.

Kilde:
Phys.org, news, International ozone treaty stops changes in Southern Hemisphere winds, 25. mars 2020, https://phys.org/news/2020-03-international-ozone-treaty-southern-hemisphere.html

Scientific American, sustainability, Shrinking Ozone Hole, Climate Change Are Causing Atmospheric “Tug of War”, 26. mars 2020, https://www.scientificamerican.com/article/shrinking-ozone-hole-climate-change-are-causing-atmospheric-tug-of-war/

Søkeord: Ozon, ozonlaget, klimaendringer, global oppvarming, Australia, Antarktis, Sør-Amerika, jetstrømmer


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer