Kasjmir og klimaendringer truer nomadelivet
Mongolia's steppeland dekker omtrent 3/4 av landet. Her har gjetere som lever som nomader holdt tradisjoner ved like som er flere hundre år gamle. Men nå forandrer virkeligheten deres seg, fort.
Omtrent 70% av dette enorme steppelandet er skadet, først og fremst på grunn av overbeite. De viktigste synderne er geiter, 27 millioner kasjmirgeiter, som holdes fordi ulla deres gir svært bra pris. Til forskjell fra landets 31 millioner sauer, graver geitene fram planterøttene, da tar det mye lenger tid før gresset vegetasjonen opp igjen.
Klimaendringene kommer på toppen av dette. FN mener en firedel av landets gressletter har blitt forvandlet til ørken. Mongolia er spesielt sørbart for økende temperaturer. Her har gjennomsnittstemperaturen gått opp 2 grader i løpet av de siste 70 årene, nesten det dobbelte av verdensgjenomsnittet.
"Da jeg var ung var gresset høyere og det regnet oftere," forteller Batmunkh, som gjeter 1000 dyr i Dornod-provinsen, 300 av dem kasjmirgeiter.
Mongolia står overfor et dilemma: Etterspørselen etter kasjmir ull bare stiger, så hvordan kan de levere nok ull og tjene mer penger, og samtidig redusere effekten dette vil ha på miljøet?
Etter overgangen fra kommunisme til demokrati på 1990-tallet har antall geiter i landet tatt helt av. Antallet har firedoblet seg fra 7 til 27 millioner i perioden 1999-2019. De blir passet på av 1,2 millioner gjetere som er nomader, omtrent 40% av befolkningen i landet.
Siden 1980 har prisene for kasjmirull gått opp over 60% på markedet i Vesten. Det samlede salget av kasjmirull utgjorde omtrent 2,5 milliarder dollar i 2018. Det er planlagt at dette skal øke til 3,5 milliarder innen 2015.
Omtrent 20% av denne ulla kommer fra Mongolia, bare Kina er større. Ull er landets tredje største eksportartikkel, kobber og gull er større.
Mongolsk ull blir eksportert til Kina hvor kineserne blander den med kinesisk ull. "Det er svært uheldig av vi ikke får selge ulla som mongolsk kasjmir på det globale markedet," sier Batmunkh. "For Mongolia er kjent for å ha den beste ulla."
Omtrent 90% av den mongolske ulla blir solgt til kinesiske oppkjøpere.
Både FN og de mongolske myndighetene håper at de kan selge mindre ull til høyere pris, slik at overbeitingen kan reduseres og ørkenspredningen stanses. To tiltak blir gjennomført:
Gjeterne skanner et merke på, for eksempel, en ullball med mobilen. En app vil gjøre resten.
Dr Troy Sternberg, en ekspert på Mongolia ved Oxford University's School of Geography and the Environment, advarer og sier dette gir falsk trygghet. Det er for lett å pakke om igjen baller eller flytte merker. Men det ville gitt de store merkene en anledning til å markedføre plagg som miljøvennlige eller bærekraftige.
Batmunkh håper de to initiativene vil være vellykkede, il tross for bakgrunnsteppet som er klimaendringene. "Vi nomader lever veldig tett på naturen. Det er lett for oss å se at klimaet har endret seg," sier han.
Når det er for lite gress, og det er det ofte nå, må han kjøpe fõr til geitene sine. Det koster penger. Varmere vær gjør også at kvaliteten på ulla blir dårligere, fordi geitene da ikke gror tett nok ull om vinteren.
Batmunkh forteller at han forøker å spare nok til at barna kan gå på skole. "De trenger en vei utav nomadelivet," sier han. "Jeg plages av å tenke på at arven og kunnskapen fra gammelt av kan bli borte, men jeg vil ikke overlate barna mine til en framtid med stor risiko og usikkerhet."
Kilde:
BBC.com, News, Cashmere and climate change threaten nomadic life, 5. mars 2020, https://www.bbc.com/news/business-51315490
Søkeord: Mongolia, kasjmir, klimaendringer, global oppvarming, ørkenspredning, intensivt landbruk
Omtrent 70% av dette enorme steppelandet er skadet, først og fremst på grunn av overbeite. De viktigste synderne er geiter, 27 millioner kasjmirgeiter, som holdes fordi ulla deres gir svært bra pris. Til forskjell fra landets 31 millioner sauer, graver geitene fram planterøttene, da tar det mye lenger tid før gresset vegetasjonen opp igjen.
Klimaendringene kommer på toppen av dette. FN mener en firedel av landets gressletter har blitt forvandlet til ørken. Mongolia er spesielt sørbart for økende temperaturer. Her har gjennomsnittstemperaturen gått opp 2 grader i løpet av de siste 70 årene, nesten det dobbelte av verdensgjenomsnittet.
"Da jeg var ung var gresset høyere og det regnet oftere," forteller Batmunkh, som gjeter 1000 dyr i Dornod-provinsen, 300 av dem kasjmirgeiter.
Mongolia står overfor et dilemma: Etterspørselen etter kasjmir ull bare stiger, så hvordan kan de levere nok ull og tjene mer penger, og samtidig redusere effekten dette vil ha på miljøet?
Etter overgangen fra kommunisme til demokrati på 1990-tallet har antall geiter i landet tatt helt av. Antallet har firedoblet seg fra 7 til 27 millioner i perioden 1999-2019. De blir passet på av 1,2 millioner gjetere som er nomader, omtrent 40% av befolkningen i landet.
Siden 1980 har prisene for kasjmirull gått opp over 60% på markedet i Vesten. Det samlede salget av kasjmirull utgjorde omtrent 2,5 milliarder dollar i 2018. Det er planlagt at dette skal øke til 3,5 milliarder innen 2015.
Omtrent 20% av denne ulla kommer fra Mongolia, bare Kina er større. Ull er landets tredje største eksportartikkel, kobber og gull er større.
Mongolsk ull blir eksportert til Kina hvor kineserne blander den med kinesisk ull. "Det er svært uheldig av vi ikke får selge ulla som mongolsk kasjmir på det globale markedet," sier Batmunkh. "For Mongolia er kjent for å ha den beste ulla."
Omtrent 90% av den mongolske ulla blir solgt til kinesiske oppkjøpere.
Både FN og de mongolske myndighetene håper at de kan selge mindre ull til høyere pris, slik at overbeitingen kan reduseres og ørkenspredningen stanses. To tiltak blir gjennomført:
- Sporbarhet. Blockchain-teknologi, som ble gjort berømt av kryptovalutaen bitcoin, vil bli benyttet for å spore ulla fra geit til forbruker.
- Flere fabrikker i Mongolia så ulla ikke trenger å bli sendt til Kina for vasking, toing, etc. Da kan de begynne å merke den beste ulla "made in Mongolia".
Gjeterne skanner et merke på, for eksempel, en ullball med mobilen. En app vil gjøre resten.
Dr Troy Sternberg, en ekspert på Mongolia ved Oxford University's School of Geography and the Environment, advarer og sier dette gir falsk trygghet. Det er for lett å pakke om igjen baller eller flytte merker. Men det ville gitt de store merkene en anledning til å markedføre plagg som miljøvennlige eller bærekraftige.
Batmunkh håper de to initiativene vil være vellykkede, il tross for bakgrunnsteppet som er klimaendringene. "Vi nomader lever veldig tett på naturen. Det er lett for oss å se at klimaet har endret seg," sier han.
Når det er for lite gress, og det er det ofte nå, må han kjøpe fõr til geitene sine. Det koster penger. Varmere vær gjør også at kvaliteten på ulla blir dårligere, fordi geitene da ikke gror tett nok ull om vinteren.
Batmunkh forteller at han forøker å spare nok til at barna kan gå på skole. "De trenger en vei utav nomadelivet," sier han. "Jeg plages av å tenke på at arven og kunnskapen fra gammelt av kan bli borte, men jeg vil ikke overlate barna mine til en framtid med stor risiko og usikkerhet."
Kilde:
BBC.com, News, Cashmere and climate change threaten nomadic life, 5. mars 2020, https://www.bbc.com/news/business-51315490
Søkeord: Mongolia, kasjmir, klimaendringer, global oppvarming, ørkenspredning, intensivt landbruk
Kommentarer
Legg inn en kommentar