Hvordan klarer fuglene seg i urbane miljøer

En ny studie i Frontiers in Ecology and Evolution tyder på at fugler har to ulike strategier for å klare seg i urbane områder:
  • De har store hjerner
  • De parer seg ofte
Det er vanskelig for ville fugler å overleve i bymiljøer, så vanskelig at urbaniseringen av stdig større deler av verden har utryddet flere arter. Men noen fugler klarer seg, merkelig nok, noen ser ut til å trives til og med. Det er nyttig for konserveringsprogrammer å forstå de artene vi deler miljø med bedre, hvilke fuglearter som klarer seg, hvilke som ikke gjør det og hvorfor.

"Byer er tøffe miljøer for de fleste fuglearter og derfor er artsmangfoldet i byene ganske begrenset sammenlignet med naturlige miljøer," forklarer Dr. Ferran Sayol ved Universitetet i Gøteborg som også arbeider ved Gothenburg Global Biodiversity Centre. "De artene som kan klare seg i byene er viktige fordi det er dem menneskene vil væremest i kontakt med i sitt daglige virke, og de kan påvirke bymiljøet på viktige måter.

Tidligere studier har vist at fugler med større hjerne har noen fordeler. De kan finne nye matkilder og unngå menneskeskapte farer bedre enn andre. Men forskerne har ikke kunnet forklare tidligere hvorfor noen fugler med små hjerner klarer seg godt. Duer, for eksempel, er det mange av i byene.

For å forstå hva som kreves for at fugler kan trives i byer, så svenskene på størrelsen hjernestørrelser, kroppstørrelser, livslengde, global utbredelse og hvor ofte fuglene paret seg. De  brukte data om mer enn 629 fuglearter fra museer og samlinger over hele verden.

De fant ut at hjernestørrelse ikke var den eneste veien til suksess. 

Den ene gruppa de identifiserer er fugler med store hjerner, som kråker, måker og lignende. Den andre gruppa, som klarer seg enda de har små hjerner, duer for eksempel, er fugler som parer seg mange ganger i løpet av livet.

Denne andre strategien er interessant, fordi disse artene prioriterer artens framtidige formeringsevne over de nålevende individenes overlevelse.

Studien finner altså at de to strategiene representerer to distinkte måter å tilpasse seg byen på. Fugler med middels stor hjerne (i forhold til  kroppen) er altså de det er mest usannsynlig at bor i en by.

Ikke overraskende er begge disse strategiene mindre vanlig i naturlige habitat. Forskerne funderer nå på hvordan disse strategiene vil endre adferden til fuglene i byene i framtida.

"Vi fant generelle mønstre, men det hadde vært interessant å arbeidet videre med å kartlegge de eksakte mekanismene som ligger bak, som for eksempel hvilke aspekter ved det å være intelligent som fungerer best," sier Savol.

Min mening: Jeg antar at konklusjonene i denne studien også kan anvendes på  mennesker.

Kilde:
Phys.org, news, Big brains or many babies: How birds can thrive in urban environments, 25. mars 2020,
https://phys.org/news/2020-03-big-brains-babies-birds-urban.html

Søkeord: Bymiljø, tap av habitat, artsmangfold, fugl, tilpasningsdyktighet, miljøvern

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer