Gamle japanske tradisjoner kan redde planeten
Begrepet 'mottainai' innbefatter ideen om å respektere ressursene og ikke sløse med dem, sammen med en iboende anerkjennelse av verdien deres.
I det hun strakk seg over disken for å gi meg en vakkert innpakket pakke med hjemmelaget 'senbei' (riskjeks), viste den gamle damen i butikken at hun deler vår beundring for de fargerike designene. Hver pakke var pakket inn i tradisjonelt washi-papir, som, ifølge damen i butikken, kunne brukes til gaver eller som bokbind på en notisbok. "Mottanai," ropte hun med streng stemme da vi gikk og viftet med pekefingeren slik "strenge bestemødre" gjør.
Mottainai, som er en naturlig del av hverdagen, har vært japanernes tilnærming til avfall i århundrer. Det representerer en en meningsfull forbindelse mellom gjenstand og eier som er dypt forankret i buddhistkulturen. Ved å fokusere på "tingen i tingen", det essensielle ved gjenstandene, oppfordrer det folk til å se utenfor "bruk-og-kast-kulturen" og heller sette pris på hver enkelt gjenstand uavhengig av alt det andre. Dette legger en fjerde 'R', for respekt, til det velkjente mantraet med de tre R-ene (på engelsk: Reduce, Reuse, Recycle) om å "redusere, gjenbruke og resirkulere".
Nå som bærekraft får et globalt fokus, kan mottainai være en alternativ måte å forholde seg til verden og gjenstandene vi bringer inn i den. Mens dagens tiltak motiverer bærekraft i hvordan det vil gå med jorda, fokuserer mottainai på gjenstandene selv og viser at hvis du verdsetter en gjenstand i utgangspunktet er det ingen grunn til at den skal havne i søpla.
Mottainai brukes ofte som en unnskyldning for å ta den siste biten med pommes frites fra kollegaens tallerken eller for å få skoleelever til å spise opp risen sin. Men jeg hadde aldri hørt ordet bli brukt om en helt ny vare før.
Når vi nå står overfor en global krise, er det lett å overse verdien av enkle konsepter, som mottainai, men at det fortsatt er utbredt i det japanske dagliglivet blir av noen oppfattet som bevis på at det er et kraftig verktøy klart til å gjenbrukes.
"Mottainai begynner å miste fotfestet i japansk kultur," sier Tatsuo Nanai, sjef for en kampanje som har som formål å revitalisere konseptet. Potensialet ligger i den komplekse meningen av ordet, som bygger på eldgammel buddhistisk lære. Mottainai kommer fra et buddhistisk ord som refererer til essensen av ting. Det kan brukes om alle fysiske objekter og viser at objekter ikke eksisterer isolert fra omverdenen men at alle ting er koblet sammen," sa Nanai, og la til at "-nai" er en nektelse, så 'mottai-nai' blir et uttrykk for sorgen man føler over at koblingen mellom to enheter, en levende og en ikke-levende, forsvinner.
Båndet mellom eieren og gjenstanden er et fundamentalt element i japansk kultur, gjenspeilet i alt fra den tradisjonelle reparasjonskunsten kintsugi til gnistene av glede den kjente arrangøren Marie Kondo søker etter. Turister kan få et glimt av en vakkert reparert bolle under en te-seremoni eller snuble over en av de årlige festivalene som blir holdt for å vise brukte ting takknemlighet. "Når en gjenstand er så utslitt at den ikke kan brukes lenger, sier vi alltid ‘otsukaresama-deshita!’ til den. Det betyr: "Takk for hardt arbeid!" fortalte Nanai. Et godt eksempel er hari-kuyo seremoniene, hvor brukte synåler pensjoneres i en alvorlig minnestund der man takker dem for godt utført arbeid.
I en verden med masseproduksjon og forbrukerkultur er imidlertid disse båndene til objektene vanskelige å opprettholde. Det fremhever den økte avstanden vi har til miljøet vi er så avhengige av. "Folk trodde vi var atskilt fra skogene og havene, at vi var overlegne naturen, men miljøkrisen vekket vår bevissthet om at vi er en del av naturen," sa Nanai.
I et land som stadig oftere utsettes for naturkatastrofe, merkes denne separasjonen godt. Forbindelsen vår til planeten ble fremhevet av nobelprisvinner og miljøforkjemper Warangi Maathai da hun reiste verden rundt for å dele budskapet om mottainai, blant annet i en tale hun holdt i FN i 2006. Takket være Maathai, Nanai’s kampanje og japanere bosatt utenfor Japan, begynner konseptet mottainai å bli kjent over hele verden.
Da kommer det ikke som en overraskelse at OL (og Paralympics) i Tokyo vil bli brukt for å kaste lys på gjenbruk generelt, og på mottainai-versjonen av dette spesielt. I tillegg til energi fra fornybare kilder, gjenbruk av eksisterende stadioner og transport system og kjøp av klimakvoter, vil det også være svært synlige symboler: seierspallene vil bli laget av gjenvunnet plast samlet i naturen, de 5000 medaljene vil bli laget av metall hentet fra elektroniske dingser folk har gitt i gave, ved å bruke personlige gaver vil den tidligere eieren føle at de er en del av olympiaden og at det er "deres medalje" som blir delt ut.
Men japanerne trenger å bli minnet på konseptet. Særlig yngre mennesker har alltid levd i overflod og har mistet forståelsen for tingenes verdi.
På øya Shikoku, den fjerde største øya i Japan, fokuserer de på å lære barna tankesettet mottainai gir.
Her leker de en lek om gjenbruk med barna. For hver gjenstand får de fem valg:
Dette siste valget er nøkkelen når det gjelder å redusere søppelberget. Ikke kjøp skrot du ikke trenger.
Forresten, det fine papiret riskjeksene var pakket inn i bruker jeg nå som bokbind.
Kilde:
BBC, travel, Japan's ancient way to save the planet,
http://www.bbc.com/travel/story/20200308-japans-ancient-way-to-save-the-planet
Søkeord: mottainai, bærekraft, gjenbruk, miljøvern, Japan, olympiade, Tokyo, buddhisme
I det hun strakk seg over disken for å gi meg en vakkert innpakket pakke med hjemmelaget 'senbei' (riskjeks), viste den gamle damen i butikken at hun deler vår beundring for de fargerike designene. Hver pakke var pakket inn i tradisjonelt washi-papir, som, ifølge damen i butikken, kunne brukes til gaver eller som bokbind på en notisbok. "Mottanai," ropte hun med streng stemme da vi gikk og viftet med pekefingeren slik "strenge bestemødre" gjør.
Mottainai, som er en naturlig del av hverdagen, har vært japanernes tilnærming til avfall i århundrer. Det representerer en en meningsfull forbindelse mellom gjenstand og eier som er dypt forankret i buddhistkulturen. Ved å fokusere på "tingen i tingen", det essensielle ved gjenstandene, oppfordrer det folk til å se utenfor "bruk-og-kast-kulturen" og heller sette pris på hver enkelt gjenstand uavhengig av alt det andre. Dette legger en fjerde 'R', for respekt, til det velkjente mantraet med de tre R-ene (på engelsk: Reduce, Reuse, Recycle) om å "redusere, gjenbruke og resirkulere".
Nå som bærekraft får et globalt fokus, kan mottainai være en alternativ måte å forholde seg til verden og gjenstandene vi bringer inn i den. Mens dagens tiltak motiverer bærekraft i hvordan det vil gå med jorda, fokuserer mottainai på gjenstandene selv og viser at hvis du verdsetter en gjenstand i utgangspunktet er det ingen grunn til at den skal havne i søpla.
Mottainai brukes ofte som en unnskyldning for å ta den siste biten med pommes frites fra kollegaens tallerken eller for å få skoleelever til å spise opp risen sin. Men jeg hadde aldri hørt ordet bli brukt om en helt ny vare før.
Når vi nå står overfor en global krise, er det lett å overse verdien av enkle konsepter, som mottainai, men at det fortsatt er utbredt i det japanske dagliglivet blir av noen oppfattet som bevis på at det er et kraftig verktøy klart til å gjenbrukes.
"Mottainai begynner å miste fotfestet i japansk kultur," sier Tatsuo Nanai, sjef for en kampanje som har som formål å revitalisere konseptet. Potensialet ligger i den komplekse meningen av ordet, som bygger på eldgammel buddhistisk lære. Mottainai kommer fra et buddhistisk ord som refererer til essensen av ting. Det kan brukes om alle fysiske objekter og viser at objekter ikke eksisterer isolert fra omverdenen men at alle ting er koblet sammen," sa Nanai, og la til at "-nai" er en nektelse, så 'mottai-nai' blir et uttrykk for sorgen man føler over at koblingen mellom to enheter, en levende og en ikke-levende, forsvinner.
Båndet mellom eieren og gjenstanden er et fundamentalt element i japansk kultur, gjenspeilet i alt fra den tradisjonelle reparasjonskunsten kintsugi til gnistene av glede den kjente arrangøren Marie Kondo søker etter. Turister kan få et glimt av en vakkert reparert bolle under en te-seremoni eller snuble over en av de årlige festivalene som blir holdt for å vise brukte ting takknemlighet. "Når en gjenstand er så utslitt at den ikke kan brukes lenger, sier vi alltid ‘otsukaresama-deshita!’ til den. Det betyr: "Takk for hardt arbeid!" fortalte Nanai. Et godt eksempel er hari-kuyo seremoniene, hvor brukte synåler pensjoneres i en alvorlig minnestund der man takker dem for godt utført arbeid.
I en verden med masseproduksjon og forbrukerkultur er imidlertid disse båndene til objektene vanskelige å opprettholde. Det fremhever den økte avstanden vi har til miljøet vi er så avhengige av. "Folk trodde vi var atskilt fra skogene og havene, at vi var overlegne naturen, men miljøkrisen vekket vår bevissthet om at vi er en del av naturen," sa Nanai.
I et land som stadig oftere utsettes for naturkatastrofe, merkes denne separasjonen godt. Forbindelsen vår til planeten ble fremhevet av nobelprisvinner og miljøforkjemper Warangi Maathai da hun reiste verden rundt for å dele budskapet om mottainai, blant annet i en tale hun holdt i FN i 2006. Takket være Maathai, Nanai’s kampanje og japanere bosatt utenfor Japan, begynner konseptet mottainai å bli kjent over hele verden.
Da kommer det ikke som en overraskelse at OL (og Paralympics) i Tokyo vil bli brukt for å kaste lys på gjenbruk generelt, og på mottainai-versjonen av dette spesielt. I tillegg til energi fra fornybare kilder, gjenbruk av eksisterende stadioner og transport system og kjøp av klimakvoter, vil det også være svært synlige symboler: seierspallene vil bli laget av gjenvunnet plast samlet i naturen, de 5000 medaljene vil bli laget av metall hentet fra elektroniske dingser folk har gitt i gave, ved å bruke personlige gaver vil den tidligere eieren føle at de er en del av olympiaden og at det er "deres medalje" som blir delt ut.
Men japanerne trenger å bli minnet på konseptet. Særlig yngre mennesker har alltid levd i overflod og har mistet forståelsen for tingenes verdi.
På øya Shikoku, den fjerde største øya i Japan, fokuserer de på å lære barna tankesettet mottainai gir.
Her leker de en lek om gjenbruk med barna. For hver gjenstand får de fem valg:
- Gjenbruke
- Reparere
- Skifte bruksområde
- Resirkulere
- Kompostere
Du kan selvfølgelig ikke alltid ta vare på en gjenstand, så derfor fikk de også to ekstra valg:
- Dra på fyllinga med det
- La være å ta det imot i første omgang.
Dette siste valget er nøkkelen når det gjelder å redusere søppelberget. Ikke kjøp skrot du ikke trenger.
Forresten, det fine papiret riskjeksene var pakket inn i bruker jeg nå som bokbind.
Kilde:
BBC, travel, Japan's ancient way to save the planet,
http://www.bbc.com/travel/story/20200308-japans-ancient-way-to-save-the-planet
Søkeord: mottainai, bærekraft, gjenbruk, miljøvern, Japan, olympiade, Tokyo, buddhisme
Kommentarer
Legg inn en kommentar