En stille revolusjon i veikanten
I 2014 grodde veikantene igjen i England. En mild vinter fulgt av en våt og varm vår ga ideelle vekstvilkår for hundekjeks, brennesle, og gress langs veiene i Dorset hvor Giles Nicholson hadde ansvaret for å rydde av veikantene. “Gressklipperne klarte ikke å komme gjennom det," forteller Nicholson, "så tett vokste det."
Nøkternt sett, var det ikke penger til å slå veikantene så ofte heller. Så det endte med at veikantene ikke ble slått så ofte som de pleide, tre ganger i stedet for 12. Så skjedde det noe uventet, store strekninger veikant ble forvandlet, der det før hadde vært tett gress i mengder vokste det nå fram sneglebelg, tiriltunge og rødkløver. Sommerfugler og småkryp dukket opp igjen.
Økologen Philip Sterling ble hentet inn for å gi råd. Han og Nicholson bestemte seg for å slå veikantene på samme måte som når man dyrket høy i tidligere tider, kun to ganger i året, rake opp det de hadde slått og kjøre det vekk.
Forklaringen på denne forvandlingen er enkel, før hadde de latt plantematerialet bli liggende å råtne når de slo. Dette tilførte jorda næring, så mye næring at de fleste arter ble utkonkurrert av noen få. Når de begynte å kjøre det vekk ble jorda magrere, og ga bedre vekstvilkår for mange flere arter.
Flere og flere arter vendte tilbake, ryllik, gulmaure og orkideer. Budsjettet for vedlikehold av veikanter gikk ned fra en million til 650 tusen pund i året. Andre steder begynte å kopiere suksessen.
Eng med ville blomster er svært viktig for artsmangfoldet. Men har nesten forsvunnet helt i England etter krigen. Kunstgjødsel og dårlig stell av jorda har forårsaket at 97% av all eng har blitt borte siden krigen.
Miljøvernorganisasjonen Plantlife har foreslått at slik de gjør det i Dorset bør bli retningsgivende for hele Storbritannia. Store entreprenørselskap som Skanska og Kier har stilt seg bak forlaget. En underskriftskampanje med 85000 underskrifter støtter også forslaget. Det hadde vært svært bra for over 700 arter om veikantene fikk vokse fritt.
Halvparten av alle kjente sommerfuglartene i England har dukket opp i Dorset siden de begynte å la veikantene være i fred, for 10 år siden.
Nå har praksisen plutselig blitt stoppet. Miljødepartementet (The Environment Agency) har nektet dem å fortsette. Plantemassen de samler opp er formelt klassifisert som avfall, ikke som avling. For å fortsette må kappet håndteres som avfall, da må det investeres store summer i et anaerobt destruksjonsanlegg.
Min mening: Verden er gal.
Kilde:
The Guardian, environment, On the verge: a quiet roadside revolution is boosting wildflowers,
https://www.theguardian.com/environment/2020/mar/14/on-the-verge-a-quiet-roadside-revolution-is-boosting-wildflowers-aoe
Søkeord: Artsmangfold, Storbritannia, truede arter, insektsdød, eng
Nøkternt sett, var det ikke penger til å slå veikantene så ofte heller. Så det endte med at veikantene ikke ble slått så ofte som de pleide, tre ganger i stedet for 12. Så skjedde det noe uventet, store strekninger veikant ble forvandlet, der det før hadde vært tett gress i mengder vokste det nå fram sneglebelg, tiriltunge og rødkløver. Sommerfugler og småkryp dukket opp igjen.
Økologen Philip Sterling ble hentet inn for å gi råd. Han og Nicholson bestemte seg for å slå veikantene på samme måte som når man dyrket høy i tidligere tider, kun to ganger i året, rake opp det de hadde slått og kjøre det vekk.
Forklaringen på denne forvandlingen er enkel, før hadde de latt plantematerialet bli liggende å råtne når de slo. Dette tilførte jorda næring, så mye næring at de fleste arter ble utkonkurrert av noen få. Når de begynte å kjøre det vekk ble jorda magrere, og ga bedre vekstvilkår for mange flere arter.
Flere og flere arter vendte tilbake, ryllik, gulmaure og orkideer. Budsjettet for vedlikehold av veikanter gikk ned fra en million til 650 tusen pund i året. Andre steder begynte å kopiere suksessen.
Eng med ville blomster er svært viktig for artsmangfoldet. Men har nesten forsvunnet helt i England etter krigen. Kunstgjødsel og dårlig stell av jorda har forårsaket at 97% av all eng har blitt borte siden krigen.
Miljøvernorganisasjonen Plantlife har foreslått at slik de gjør det i Dorset bør bli retningsgivende for hele Storbritannia. Store entreprenørselskap som Skanska og Kier har stilt seg bak forlaget. En underskriftskampanje med 85000 underskrifter støtter også forslaget. Det hadde vært svært bra for over 700 arter om veikantene fikk vokse fritt.
Halvparten av alle kjente sommerfuglartene i England har dukket opp i Dorset siden de begynte å la veikantene være i fred, for 10 år siden.
Nå har praksisen plutselig blitt stoppet. Miljødepartementet (The Environment Agency) har nektet dem å fortsette. Plantemassen de samler opp er formelt klassifisert som avfall, ikke som avling. For å fortsette må kappet håndteres som avfall, da må det investeres store summer i et anaerobt destruksjonsanlegg.
Min mening: Verden er gal.
The Guardian, environment, On the verge: a quiet roadside revolution is boosting wildflowers,
https://www.theguardian.com/environment/2020/mar/14/on-the-verge-a-quiet-roadside-revolution-is-boosting-wildflowers-aoe
Søkeord: Artsmangfold, Storbritannia, truede arter, insektsdød, eng
Kommentarer
Legg inn en kommentar