Jenter og kjøleskap kan redusere global oppvarming

Skal vi redusere den globale oppvarmingen til to grader, er dette de seks løsningene som raskest kan få ned verdens utslipp på en trygg og rettferdig måte. Det er i hvert fall konklusjonen til det globale forsknings­­samarbeidet Project Drawdown. Forskerne har analysert 100 klima­løsninger for å finne den mest effektive klimakuren for verden – en liste de oppdaterte denne uken.

Dette er tiltakene som kan ha størst effekt:

  1. Redusert matavfall (87 Gigatonn CO₂ hvis vi halverer matavfallet vårt)
    En tredel av maten som produseres i verden når aldri fram fra bonden eller fabrikken til bordet. Mat som aldri blir spist er sløsing med ressurser og arbeidskraft. I tillegg kommer alle drivhus­­gassene fra produksjonen – inkludert metangass fra søppeldynger der maten råtner. Maten vi kaster står for 8% av verdens klimagassutslipp, og bidrar til avskoging og uttømming av globale vannkilder. Kaloriene vi kaster årlig er nok til å mette det dobbelte av Kinas befolkning, nesten 2,8 milliarder mennesker, eller så mye som nesten ni ganger USAs befolkning.
  2. Utdanning for jenter (85 Gigatonn CO₂)
    Det høres kanskje utrolig ut, men å gi jenter tilgang på rimelig og trygg skolegang kan være blant de største klimatiltakene i verden. Frem mot 2050 er det ventet at vi blir godt over ni milliarder mennesker på kloden. Klarer vi å bremse befolkningsveksten, unngår vi enorme mengder klimagassutslipp som følge av menneskenes forbruk. Utdanning for flere jenter og kvinner er den mest effektive måten å få ned befolkningsveksten på. Kvinner med flere års utdannelse får færre og sunnere barn og tar aktivt kontroll over sin egen reproduktive helse. De tar også bedre vare på naturressursene. I verden i dag får 62 millioner jenter ikke den utdanningen de har krav på.
  3. Plantebasert mat (65 Gigatonn CO₂)
    Ifølge en studie fra 2016 senkes utslippene med 70 prosent for en veganer og 63 prosent for en vegetarianer. En planterik diett vil også gi betraktelig bedre folkehelse. Hvis minst halvparten av verden gikk over til et mer plantebasert kosthold, og begrenset kaloriinntaket sitt til anbefalte 2250 kcal per dag, kan utslippene reduseres med 65 gigatonn fram mot 2050, ifølge rapporten. Verdens storfe utgjør én femdel av verdens klimagassutslipp, ifølge rapporten. Dersom storfe var et eget folk, ville de hatt verdens tredje største klimagassutslipp.
  4. Kjøleanlegg uten klimagasser (57 Gigatonn CO₂)
    Når kjøleskap, frysere og klimaanlegg blir gamle eller kastes på fyllinga, kan de slippe ut klimagasser. De fluorholdige HFK-gassene fra kjølingsanlegg er 1000–9000 ganger sterkere klimagasser enn CO₂. Å stanse disse utslippene kan derfor spare klimaet for enorm belastning. I 2016 ble verden enig om å bytte ut disse gassene med kjemikalier som ikke er skadelige for klimaet. Det skal skje i løpet av de neste ti årene. Inntil alle gamle kjøleapparater er byttet ut, må fluorbaserte kjemikalier forsiktig fjernes og lagres, gjenbrukes eller omdannes slik at de ikke skader klimaet.
  5. Restaurering av tropisk skog (54 Gigatonn CO₂)
    Naturen kan potensielt gjøre så mye som én tredel av jobben med å tømme atmosfæren for overskudds-CO₂. Og regnskogen spiller en viktig rolle. Man regner med at 287 millioner hektar ødelagt tropisk skog kan gjenopprettes. Lar vi skogen vokse tilbake igjen i et slikt omfang, kan det kutte utslippene med 54 gigatonn. Fra å ha dekket 12 prosent av kloden, dekker nå regnskogen bare 5 prosent. Det tilsvarer omtrent Australias landområde.
  6. Vindkraft på land (47 Gigatonn CO₂ hvis man øker vindkraften på land med rundt 20%)
    I dag er vindkraft et konkurranse­dyktig alternativ til fossil energi i store deler av verden. Og prisen på vindkraft er på vei ned, samtidig som vindturbinene gir mer stadig mer kraft.

    De viktigste energikildene er:
    1. Kull (38,3%)
    2. Fossil gass (22,9%)
    3. Vannkraft (16,3%)
    4. Kjernekraft (10,2%)
    5. Vindkraft (4,4%)
    6. Solkraft (1,8%)
Kilder: 
NRK.no, direkte, Slik kan jenter og kjøleskap redusere global oppvarming, 8. mars 2020, 

Science Alert, Report Finds 76 Solutions Available Right Now to Slow Down Climate Change, 8. mars 2020, https://www.sciencealert.com/report-outlines-76-of-the-best-solutions-for-tackling-the-climate-crisis-right-now

Søkeord: Project Drawdown, klimagassutslipp, global oppvarming, klimatiltak, matavfall, kosthold, HFK-gasser, vindkraft 


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer