Dette er det viktigste du må vite om klimaendringene

Hva er drivhuseffekten?

Mer varme fra sola kommer inn i atmosfæren enn det går ut av den. Atmosfæren holder på noe varmen fra sola, på samme måte som glasstaket i et drivhus holder på varmen. En rekke gasser i atmosfæren kan hindre at nok varme kan forsvinne ut i verdensrommet. CO2, metan, lystgass og vanndamp er naturlige klimagasser, mens fluorholdige gasser er industrielt fremstilte klimagasser. Til sammen finnes det flere titalls klimagasser. Menneskelige utslipp av klimagassene forsterker drivhuseffekten, og gjør jorda varmere.

Hva er problemet med menneskeskapt drivhusgass?

Før den industrielle revolusjonen var det en balanse i hvor mye CO2 som slapp ut i atmosfæren fra mennesker, dyr, land og hav, og hvor mye som ble tatt ut igjen gjennom naturlige prosesser som plantenes fotosyntese. Problemet er at menneskelige klimagassutslipp har endret hele balansen. Vi henter ut det vi kaller fossile brennstoffer – olje, kull og gass – fra bakken. Disse inneholder karbon som har vært lagret i hundretusenvis og millioner av år, fra dødt dyre- og plantemateriale. Når vi forbrenner olje, gass og kull, slipper vi ut CO2 som ikke ellers ville vært i atmosfæren.

Våre utslipp av CO2 bidrar mest til den globale oppvarmingen. I tillegg til forbrenning av fossile brennstoff, bidrar også avskoging betydelig til å øke mengden CO2 i atmosfæren. Økningen i verdens CO2-utslipp skyldes i hovedsak befolkningsvekst, økonomisk vekst og velstandsvekst.

Bildet under viser hvilke sektorer som har ført til høyest CO2-utslipp mellom 1960 og 2014.


Her er noen store endringer som har skjedd de siste årene:

• De siste 800.000 årene før den industrielle revolusjon, varierte konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren med mellom 180 og 300 milliondeler (parts per million/ppm). Dette har forskere funnet ut ved å studere CO2-innholdet i luftbobler i is som har eksistert i hundretusenvis av år.
• I 1750 var CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på 278 ppm. Fra 1750 til i dag har konsentrasjonen økt med cirka 47%.
• I 2018 var den globale CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på 407 ppm. Ifølge Verdens meteorologiorganisasjon er det 3-5 millioner år siden jordas atmosfære hadde like høye CO2-nivåer sist. Da var det 2-3 grader varmere på jorda og havnivået var 10-20 meter høyere enn i dag.

Så langt har menneskeskapte klimagassutslipp ført til at jorda i snitt er 1 grad varmere nå enn den var i førindustriell tid. Temperaturøkningen er ikke jevnt fordelt. Jorda varmes fortere opp ved polene enn ved ekvator. Oslo har i snitt blitt 2 grader varmere siden 1961.

Hvilke konsekvenser av klimaendringene ser vi allerede?

Vi ser allerede, ved 1 grads temperaturøkning, flere konsekvenser av oppvarmingen.

• Smeltende snø og is har gjort vinteren i Norge kortere.
• Permafrost har begynt å tine i flere nordlige områder.
• Måten det regner på har endret seg i flere regioner. 
• I Norge har for eksempel styrtregn blitt mer vanlig. 
• Andre steder i verden påvirkes både tilgangen til vann og kvaliteten på vannet.
  
  Den indiske byen Chennai med åtte millioner innbyggere gikk tom for drikkevann i juni 2019, etter to år på rad med lite monsunregn. En rekke andre millionbyer står i fare for å oppleve det samme.
  
  I starten av 2020 er 45 millioner mennesker i den sørlige delen av Afrika truet av hungersnød, etter at regionen har opplevd fem år på rad med betydelig mindre regn enn normalt. Her stiger temperaturen nå dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet.
  
• Havet har blitt varmere og havnivået har steget med cirka 22 centimeter. 
• Verden har fått noe mer ekstremvær etter 1950 enn vi hadde før.
• For eksempel har det vært en økning i antall hetebølger i en rekke regioner, som igjen øker risikoen for tørke, skogbranner og svekket matproduksjon.

Klimagassutslipp

FNs klimapanel (IPCC) forsker ikke selv, men tar grundige gjennomganger av all eksisterende klimaforskning. De anbefaler på det sterkeste at vi holder oss under 1,5 grader global oppvarming. Men i dag er vi bare 0,5 grader unna, og klimagassutslippene er på ingen måte på vei ned.

Vi slipper fortsatt ut mer hvert år enn vi gjorde året før, og CO2-nivået i atmosfæren stiger raskere enn noen gang. I 2018 var de globale CO2-utslippene det året på 37,5 milliarder tonn. Det totale menneskelige utslippet av klimagasser var på 55,3 milliarder tonn, ifølge FNs miljøprogram.

Bildet under viser hvor enormt vårt årlige CO2-utslipp har vokst siden år 1900.

Hva er forskjellen 1,5 og 2 graders oppvarming?

• Ved 1,5 graders oppvarming vil mer enn 70 prosent av verdens korallrev dø, men ved 2 grader vil alle korallrev mest sannsynlig gå tapt uten mulighet til å gjenoppstå. Veldig mange arter i havet er avhengig av korallrev, og det er usikkert hva som vil skje med disse hvis økosystemet kollapser.
• Pollinerende insekter som er avgjørende for matproduksjon vil sannsynligvis miste halvparten av sitt habitat ved 1,5 graders oppvarming. Sannsynligheten for at dette skjer dobles ved 2 graders oppvarming.
• Hyppigere og lengre hetebølger, samt kortere regntidsperioder, kan føre til at avlingene blir så dårlige flere steder i verden at vi kan få langvarig hungersnød ved 2 graders oppvarming.
• Ved 1,5 graders oppvarming vil Nordishavet vært fullstendig isfritt cirka én gang per århundre. Ved 2 graders oppvarming vil dette skje cirka én gang i tiåret.
• Vi vil oftere få flom, tørke, stormer og annet ekstremvær jo mer temperaturen stiger.
• Mange dyr og planter vil fortsette å miste sine leveområder i takt med at den globale temperaturen stiger. Noen vil kanskje klare å flykte nordover til et kaldere klima, men mange dyre- og plantearter vil gå tapt.

FN understreker at vi bør gjøre alt vi kan for å begrense den globale temperaturøkningen så mye som mulig, da hver eneste desimal med temperaturøkning vil gi mer alvorlige og omfattende konsekvenser. Dessverre er verden per i dag ikke i rute til å begrense den globale oppvarmingen til hverken 1,5 eller 2 grader. 1,5 gradersmålet har blitt helt umulig å nå. Vi er på vei mot 3,2 grader, minst.

3,2 graders oppvarming, hva skjer da?

Det er færre som har forsket grundig på hva som skjer ved 3 graders oppvarming eller mer, og dette er derfor usikkert. Forskerne er imidlertid sikre på at det er noe vi virkelig bør unngå.

Havet vil stige enda mer, og sende millioner av mennesker på flukt. Store havområder kan bli tømt for all fisk på grunn av varmere og surere hav. Verdensøkonomien kan bryte sammen, faren for matmangel er stor. Det kan bli kaos og konflikter, mer utbredt fattigdom og nød.

FNs klimapanel skriver at verden nærmest vil være ugjenkjennelig sammenlignet med i dag hvis den blir over 3 grader varmere.

Hva er vippepunkter – og hvorfor er de viktige?

Et vippepunkt er når noe i naturen endrer seg brått uten mulighet for å vende tilbake til sånn som det var før. Klimaforskere har studert en rekke slike, ulike vippepunkter knyttet til issmelting, tining av permafrost, tap av skog, økosystemer, og lignende. 

• Om korallrevene forsvinner helt, vil det være et vippepunkt fordi det sannsynligvis ikke er mulig å få dem tilbake.
• Forskere mener regnskogen i Amazonas vil nå et vippepunkt ved 40% avskoging. Kommer vi dit, blir hele skogen borte fordi regnskogen er avhengig av sin egen regnproduksjon for å eksistere. Om Amazonas forsvinner, vil det forsterke global oppvarming.
• Issmeltingen i Vest-Antarktis kan allerede ha nådd et vippepunkt hvor det er umulig å stanse smeltingen. Nyere data viser at Øst-Antarktis kanskje er like ustabil. Grønlandsisen kan nå et vippepunkt ved 1,5 graders oppvarming, hvor smeltingen der også blir umulig å stanse.

FNs miljøpanel skriver: "Vi har rett og slett ikke råd til å la være å handle. For vår egen del, for våre land, for vår fremtid".

Kilde:

ABC Nyheter, nyheter, verden, Verden er i endring som følge av global oppvarming og klimaendringer. Hvorfor skjer det, og hva betyr det for oss?, 1. mars 2020,

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2020/03/01/195648258/mistet-oversikten-dette-er-det-viktigste-du-ma-vite-om-klimaendringene

Søkeord: Klimakrise, global oppvarming, drivhuseffekt, klimagassutslipp, issmelting, permafrost, insektsdød, masseutryddelse, artsmangfold, tørkekatastrofe, ekstremvær