Verden betaler en høy pris for billige klær
Da folk kom inn i butikken til H&M's "flagship store" i London i fjor sommer, var det første de så en mørkeblå, blomstrete minikjole. Den var på salg og kostet £4 (under 50 kroner). Ikke bare var den billig, den hadde også en stor grønn merkelapp hvor det stod ""CONSCIOUS" (bevisst).
Liten lenger inn sto binger med resirkulerte varer ved siden av et stativ med stripete T-skjorter og kjoler. Slik er det i mange av H&M's 4473 butikker rundt i verden. Det er fordi de forsøker å gi verden et inntrykk av at de er frontkjempere i klimakampen.
Det svenske moteimperiet har en rekke med bærekraftprogrammer som oppfordrer kundene til å ta med klær de ikke ønsker å ha lenger tilbake til butikken for gjenbruk. De har publisert årlige rapporter om bærekraften i selskapet siden 2002, og lanserte sin første "Conscious"-linje med klær som var laget av økologisk bomull og resirkulerte materialer i 2010.
H&M sier alle klærne deres skal lages av resirkulert eller bærekraftig materiale innen 2030. De har også forsøkt å lage "reparer og gjør om"-stasjoner i noen butikker, og i Stockholm tester de om det går an å leie ut antrekk.
Som konkurrentene, er H&M's forretningsmodell basert på lave priser, høyt forbruk og raskt skiftende moter - tre ideer som alle strider med tankegangen om bærekraft. Den globale motebransjen skaper ekstreme mengder avfall, en søppelbil full av klær sendes til dynga eller brennes hvert sekund, det viser en rapport Ellen MacArthur Foundation har laget. Det er en ikke-kommersiell organisasjon som arbeider med å gjøre bransjen mer bærekraftig.
Når en T-skjorte koster 50 kroner er det fort gjort å kaste den. For vi har mye lettere for å kaste billige ting enn dyre.
Dette vet H&M godt. Selskapets sjef for bærekraftsengasjement Hendrik Alpen innrømmet at moteindustrien strever med å balansere klimaengasjement med behovet for å oppfylle kundenes ønsker.
"Hvis vi er ni milliarder mennesker på jorda i 2040, så vi får sikkert flere kunder, men hvis vi ser på de begrensede mengdene med ressurser som planeten kan tilby, så går ligningen ikke opp," sier Alpen.
Moteindustrien samlet slipper årlig ut nesten fire milliarder metriske tonn med drivhusgass, det er 8,1% av de samlede utslippene i verden, i henhold til Quantis som er et konsulentselskap som beregner moteindustriens miljøpåvirkning. Beregningen omfatter alle de sju stegene i livssyklusen til et plagg. Fra klesfibrene blir skapt, for eksempel ved å dyrke bomull, til produksjonen av plagget, transporten av det til det endelig blir solgt.
Det er vanskelig å forstå de globale konsekvensene av valget ditt når du står på et kjøpesenter eller sitter foran skjermen og leker med tanken om å trykke "kjøp". Men la oss ta et eksempel: en T-skjorte i bomull og et par jeans. Produksjonen av T-skjorta medfører at fem kilo CO2 blir sluppet ut i atmosfæren. Det tilsvarer omtrent 20 mil med bil. Det går også med 1750 liter vann. Bomullsplanter trenger mye vann, Bleking, farging, vasking, alt de gjør med plagget krever vann. Jeansene krever enda mer vann, 3000 liter. 20 kilo CO2 blir sluppet ut.
Det finnes måter å dyrke bomull på som ikke er så krevende for miljøet, samle regnvann, vekselbruk så ikke jorda blir utarmet, spar på sprøytemidlene, osv. Men bærekraftig bomull er et nisjeprodukt, bare 15% av bomullen er produsert slik. I 2017 brukte bransjen 79 milliarder kubikkmeter vann, det er nok til å fylle 32 millioner olympiske svømmebasseng. Og det er forventet å bli verre. Man regner med at vannforbruket vil øke med ytterligere 50% for 2030.
Det er en trussel, særlig i (varme) land hvor de produserer bomull. Det kan bli alvorlig vannmangel her.
Omtrent fire milliarder mennesker lever i områder hvor det er vannmangel minst en måned i året. Halvparten av dem lever i India eller Kina, de to landene som produserer mest bomull.
Bomullsdyrking er en av de viktigste årsakene til at Aralsjøen, som var verdens fjerde største innsjø, har tørket inn.
Når vi vasker klærne, bidrar det også til å ødelegge miljøet, særlig syntetiske materialer, som polyester, er uheldig. Vasking av syntetiske plagg gjør at store mengder mikroplast havner i havet og skader livet der. 60% av fibrene industrien bruker er plastikkfibre, det gjør at plast tilsvarende 50 milliarder brusflasker blir spylt ut i havet hvert år," forteller Francois Souchet, som leder "gjør moten rund"-avdeingen til Ellen MacArthur Foundation.
Levi Strauss har tatt mål av seg (!) til å endre på dette. Selskapet har i årevis oppfordret kundene til å ikke vaske buksene sine så ofte. Klesvask sto for 23% av vannforbruket i livssyklus til en bukse i 2013. De har også funnet ut hvordan de kan bleke bukser ved hjelp av mye mindre vann og ozongass. De bruker steiner i stedet for vann for å få buksene til å se slitt ut. "Vi bruker 96% mindre vann nå enn i 2011," sier selskapet.
For å være en del av H&M's "Conscious Collection" må et plagg inneholde minst 50% bærekraftige materialer, det vil si økologisk bommull eller resirkulert polyester. Selskapet beskyldes for å "grønnvaske" produktene ved å være vage om hva plaggene er laget av. Forbrukerombudsmannen sendte et brev til dem i fjor der de hevdet at H&M villedet kundene med overdrevne påstander om hvor miljøvennlige de var. Det står ingen steder hvor mye av materialet i et plagg som er bærekraftig og hvor mye som er resirkulert.
"Vi mener dette er informasjon kunden bør ha tilgang til siden plaggene markedsføres som resirkulerte," sier Elisabeth Lier Haugseth som er sjef hos Forbrukerombudsmannen. "Kunden bør få vite om det er 2% eller 50% av plagget som er bærekraftig."
Da han ble konfrontert med dette, sa Alpen at selskapet tok kritikken til seg og ville starte og gi denne ekstra informasjonen.
Conscious Collection inneholder plagg som en rosa jakke laget av Piñatex, er lærlignende stoff laget av ananasrester og resirkulert polyester i stedet for dyrehud. Det som ikke er så bra: Den koster omtrent 3000 kroner. Det er en pris som stikker seg ut i en butikk hvor de fleste andre varer er superbillige. Det er en ting å lære av dette, H&M prøver sikkert, men det er vanskelig å skalere opp produksjonen av bærekraftige klær og fortsatt holde kostnadsnivået nede.
Utviklet av lærvarespesialist Carmen Hijosa, har Piñatex blitt et populært materiale. Hijosa har teamed opp med flere luksusdesignere, blant annet Hugo Boss, Trussardi og Edun, i tillegg til H&M. Hun håper å kunne levere mer Piñatex etterhvert slik at alternativet til skinn kan bli billigere. Slik det er nå er nok en jakke til 3000 kroner for dyr for mange av kundene.
Men hun har også sagt at det er opp til kundene å gjøre sin del av jobben ved å kjøpe færre plagg, men med høyere kvalitet, som varer lenger. "Forbrukerne har mye makt," la hun til. "alle forstår at de ikke trenger 20 T-skjorter. Kanskje det hadde vært bedre om de ville betale litt mer for de to de trenger."
"Folk må være mye, mye mer bevisst," sier hun, "folk må stoppe i fem sekunder og tenke: "hvis jeg kjøper denne, så er den søppel om seks måneder, men hvis jeg kjøper denne, så kommer den til å vare lenger, den koster mer men ikke hvis jeg tar hensyn til hvor lenge jeg skal ha den."
Mote selskapene produserer milliarder av plagg hvert år for til enhver tid å tilby kundene siste mote. Kritikerne, fra Greenpeace til Parlamentet i Storbritannia, sier slik masseproduksjon styrker ideen om at klær er "bruk og kast" og oppfordrer til at uforsvarlig mye brukbart tøy kastes.
Mer enn halvparten av alle moteplagg er kastet før det har gått et år, estimerer firmaet McKinsey & Company. Problemet er åpenbart, i rapporten "Fixing Fashion", foreslo det Britiske Underhuset at det skulle innføres en "siste mote"-skatt for å dempe forbrukernes kjøpelyst. Slagordet lyder: "Mote: Det burde ikke koste hele verden."
"Folk må tenke over hvordan de kler seg og heller kjøpe færre plagg med bedre kvalitet," var konklusjonen. "Hvis et plagg bare har kostet deg 50 kroner kommer du ikke til å ta vare på det, du kommer til å bruke det et par ganger og så kaste det," mener den britiske parlamentarikeren Mary Creagh.
Skatten det var snakk om var omtrent en tiøring per plagg. Pengene skulle brukes til å hindre at klær havner på dynga. Forslaget ble nedstemt fordi flertallet mente det var bedre å fokusere på plastforurensningen først.
Hos H&M har man siden 2012 kunnet bytte brukte plagg mot rabbattkuponger. Av det tøyet H&M fikk inn på denne måten ble 50-60% sortert ut og brukt på nytt, 35-45% gikk til gjenbruk og ble vaskefiller, isolasjonsmateriale eller tøyfiber, og 3-7% ble brent (i energiproduksjon). 0% havnet på dynga.
"Alt vil bli resirkulert før 2030," sier selskapet. "Grønnvasking," sier kritikerne.
Orsola de Castro, klesdesigner og deleier i Fashion Revolution, en global bevegelse med fokus på motebransjen, sier industriens fokus på gjenbruk viser at de har tenkt å fortsette som før. "Selskapene vet godt at selv om de satser noen skarve millioner på prosjekter som eksperimenterer med sirkulær økonomi, så vil det ikke løse noen problemer. Men, det gir dem en mulighet til å si: "Vi kan produsere så mye vi vil, for vi resirkulerer jo alt." Det er definitivt ikke sant," sier hun.
Den framtiden selskapene snakker om er så langt fram at tiltakene ikke betyr noe på lenge. "Vi trenger å skape en annen holdning og et annet forbruksmønster nå. Vi må kjøpe mindre. Nå," legger hun til.
H&M sier de samlet inn mer enn 29005 metriske tonn med uønskede klær i 2019, de medgir at for mange typer tekstiler finnes det ikke gode løsninger for gjenbruk er resirkulering, eller de er ikke økonomisk lønnsomme.
I 2015 endte 73% av klærne på dynga eller ble brent fordi de ikke kunne bli resirkulert, i følge Ellen MacArthur Foundation.
Hovedutfordringen er at verden mangler infrastruktur for å resirkulere tøy. Bare 1% av plaggene ender opp som en del av et nytt plagg. Motebransjen burde designe tøyet med tanke på gjenbruk ved å inkludere materialer som kan gjenvinnes, trefiber for eksempel (lyocell). Et produkt som ikke er planlagt at kan brukes på nytt, eller bli fornyet når det har vært brukt en stund, vil det sannsynligvis ikke være lønnsomt å gjenbruke.
Ekspertene er enige om at motebransjen står overfor en stor utfordring som krever ny teknologi og nye løsninger.
"Jeg tror ikke motebransjen kan bli fullstendig bærekraftig, men hvis du ser på all annen industri, så vil jeg påstå, at H&M er en av de bedre på området," påstår Alpen.
Kilde:
CNN, business, The world is paying a high price for cheap clothes, 6. mai 2020,
Søkeord: Mote, bærekraft, polyester, plastsøppel, mikroplast, klimagassutslipp, vannforbruk, gjenbruk, resirkulering, grønnvasking
Kommentarer
Legg inn en kommentar