Avskogingen i Amazonas øker kraftig

GÅR TAPT: Avskogingen av regnskogen i Amazonas øker i et skremmende tempo. Det ligger an til at større regnskogarealer går tapt i år enn noen gang før.

Brasil har verdens største arealer av regnskog. Det nasjonale rominstituttet i Brasil (INPE) bruker satellitter for å måle ødeleggelsen av regnskogen.

I år ligger det an til at større regnskogarealer går tapt i Brasil enn noen gang før. Fra januar til og med april forsvant totalt 1.202 kvadratkilometer regnskog.

Det er det største arealet som er blitt borte siden 2015. Det er 55% mer enn for samme periode i 2019, og det største arealet som er blitt borte siden målingene startet i 2015.

"Uheldigvis ser det ut til at vi kan vente at dette året vil bringe flere rekordbranner og -avskoging," heter det i en uttalelse fra Rômulo Batista i Greenpeace.

Mange stiller spørsmål ved hvordan landet forvalter regnskogen sin, særlig under president Jair Bolsonaro, høyrepopulisten som ikke er klimaskeptiker og ønsket om å åpne for mer landbruk og gruvedrift i skogarealer.

Regnskogfondet informerer om hvorfor regnskogen forsvinner: "Regnskogen ødelegges på grunn av stor etterspørsel etter råvarer som mat og dyrefôr, tømmer og papir, drivstoff. Bygging av veier og vannkraftverk er også en viktig årsak."

Over halvparten av all avskoging det siste tiåret skyldes jordbruk og da særlig produksjon av palmeolje, soya og kjøtt. Før var det småbønder som fikk skylda for avskogingen. Om lag 750 millioner mennesker er avhengige av skogen for livsgrunnlaget sitt. Men i dag er det i hovedsak store, kommersielle selskaper som avskoger mest.

Økende etterspørsel etter papir og tropisk tømmer er en viktig årsak til avskoging. Det er ventet at den globale etterspørselen etter tømmer vil tredobles innen 2050. Mange steder hogges regnskogen for å gi plass til plantasjer for hurtigvoksende trær, som eukalyptus eller akasie.

Det globale forbruket av planteolje er fordoblet siden år 2000 og dersom veksten fortsetter i samme tempo, vil vi se en ny dobling innen 2020. Foruten Indonesia og Malaysia, dukker det opp nye plantasjer i Brasil, Papua Ny-Guinea, Kongo, Ecuador og Paraguay.

Soyadyrking var en av de største truslene mot regnskogen i det sørlige Amazonas fram til 2006, da mange bedrifter innførte et forbud mot å kjøpe soya som var dyrket på nylig avskogede områder i Amazonas. Selv om soya ikke dyrkes i stor skala i Amazonas i dag, påvirkes regnskogen av produksjonen utenfor. Både fordi store soyaplantasjer har drevet storfeprodusenter til å hogge regnskog for å få nye beiteområder, og fordi sprøytemiddelbruk på plantasjene kan havne i elvene som renner inn i regnskogen.

Brasil er verdens største eksportør av storfekjøtt, og kjøttindustrien er ansvarlig for 61-75% av den samlede regnskogødeleggelsen i landet. Antall storfe i Amazonas ble tredoblet mellom 1990 og 2008, og dyrene krever krever enorme landområder for å få nok mat. Det er forventet at produksjonen vil stige med 70 prosent innen 2050 for å dekke det økende kjøttforbruket i verden. Kvegdrift krever liten investering i forhold til den høye avkastningen.

Mange regnskogsområder har store forekomster av verdifulle metaller og mineraler som gull, nikkel, bauksitt, kobber og kull. For å få tilgang til ressursene under bakken blir store regnskogsområder ryddet. Gruvedrift bidrar derfor betydelig til avskoging i flere regnskogland.

Olje- og gassutvinning kan føre til omfattende forurensning av jordsmonn, vassdrag og luft, med katastrofal virkning på regnskogens økosystem. I tillegg er oljeutvinning i regnskogen svært skadelig for urfolk og andre lokalsamfunns helse og livsgrunnlag.

Når elver i regnskogen demmes opp, oversvømmes store skogområder og vannføringen i elven endres. Dette får store konsekvenser for både plante- og dyreliv langs elvene og truer berørte urfolk og andre skogsamfunn. Demninger i skogsområder slipper også ut store mengder klimagasser etter hvert som den oversvømte vegetasjonen brytes ned. Vannkraftutbygging ligger på et historisk høyt nivå i Amazonas.

Det er anslått at 95 prosent av avskogingen i Amazonas har skjedd innenfor en 5,5 kilometers radius fra veier. Selv om veiutbygging har en begrenset direkte innvirkning på avskoging, er veier altså effektive døråpnere for lovlig og ulovlig hogst, og mer landbruk og gruvedrift i regnskogen.

Kilder:
TV2, nyheter, Avskogingen i Amazonas øker kraftig, 10. mai 2020,
https://www.tv2.no/a/11436863/

NRK.no, nyheter, Avskogingen i Amazonas øker, 9. mai 2020,
https://www.nrk.no/nyheter/avskogingen-i-amazonas-oker--1.15010624

Regnskog.no, Derfor forsvinner regnskogen, ?,
https://www.regnskog.no/no/om-regnskogen/derfor-forsvinner-regnskogen

Søkeord: Brasil, regnskog, avskoging, klimaendringer, klimaforbrytelse, klimatiltak

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer