La oss slutte med å romantisere naturen. Den må overvinnes.
Joda, det er fint at himmelen er blå, men for mange betyr pandemien sult og sykdom, ikke at planeten henter seg inn igjen.
Skarven fanger fisk i det klare vannet i kanalene i Venezia. Villsvin streifer rundt i gatene i Barcelona og ville geiter vandrer fritt rundt i gatene i Llandudno. Himmelen i Los Angeles er blå. Dehli er uten smog, for første gang på mange år kan de se Himalaya.
"Jorden helbredes, det er vi som er viruset," sier en meme som sprer seg raskt på nettet. Dette er et synspunkt som blir gjentatt av politikere, skribenter og kjendiser.
"Naturen sender oss en melding," sa FNs Inger Andersen. "Slik Mor Natur ser det," hinter journalist Fintan O’Toole, "gjør koronaviruset ting bedre." Sarah Ferguson, hertuginne av York, er enig. "Mor Natur har bedt oss gå på rommet vårt... som de bortskjemte barna vi er," twitret hun. "Hun forsøkte å advare oss, men til slutt tok hun tilbake kontrollen."
Kanskje noen burde minne Ferguson om at å "ta tilbake kontrollen" betyr å dømme hundretusenvis av mennesker til døden, hundretusenvis andre til å miste levebrødet sitt og true med "hungersnød av bibelske proporsjoner" som David Beasley ved FNs World Food Programme uttrykte det.
Min mening:
Avsnittene over er stjerneeksempler på bruk av usaklighet i debatt. Først samler han en del uheldige uttalelser fra meningsmotstanderne sine og bruker dem uten kontekst. Sitatfusk.
Det neste avsnittet er verre. Selvfølgelig vet de fleste klimaforkjempere at koronaviruset gjør skade. De trenger ikke å bli minnet på dette. Dette er noe han sier for å tegne et bilde av at de står for et grusomt standpunkt, slik at det er lett å ta avstand fra dem. Demonisering.
Et eksempel for å illustrere: "Mayday, mayday, mayday," roper piloten i et fly som styrter. "Jeg vil forsøke å nødlande flyet på det jordet der borte." Det er da en av flyvertinnene sier: "Noen må minne kapteinen om at hvis han nødlander flyet kan det gå i stykker og noen av passasjerene vil kanskje bli skadet." Hvis han ikke klarer å nødlande det flyet er de alle døde.
Tilbake til teksten:
Vi må også minne oss selv om at det som nå omtales som unaturlig og syndig, for ikke så lenge siden ble ansett å være ærlig og naturlig. Helt siden pandemien brøt ut i Wuhan har de kinesiske våtmarkedene blitt beskrevet som avskyelige og onde.
Men når Alan Levinovitz levde i Kina, beskrev han dem slik: "å vandre mellom de åpne bodene under åpen himmel føles frigjørende og autentisk, et velkomment avveksling fra sterile supermarkeder hvor kyllinger ligger bak glass, pakket i plastikk av identitetsløse storbedrifter." Her var: "kjøttet i sin naturlige tilstand, ubehandlet, uten innpakning, rått og noen ganger levende."
Levinovitz, som er professor i religion ved James Madison universitetet, hadde allerede skrevet ferdig den siste boksa si, "Naturlig", før pandemien brøt ut. Den har uansett blitt viktig lesning, ikke minst for alle som lager "det er menneskene som er viruset"-memer.
Min mening:
Våtmarkedene var sett på som noe bra: Her forsøker han å si at "vi kunne jo ikke vite bedre" så det er feil å kalle dem "avskyelige og onde." Stråmann. Han forsvarer seg mot et urimelig standpunkt motstanderen ikke har framsatt. Dessuten er det irrelevant. Så blir det morsomt, han trekker fram en professor i religion som sannhetsvitne. Men det som er oppe til diskusjon er ikke et religiøst spørsmål. Falsk profet. Tilslutt kommer han med en ufin karakteristikk av dem han tror han argumenterer mot. Hvor skal han med dette?
Konseptet "natur" og "naturlig" har, viser Levinovitz, blitt synonymer for "Gud" og "det hellige". Menneskene er syndere, ikke fordi vi har brutt Guds bud, men fordi vi har krenket naturen, som er læreren vår. Det er i naturen vi må finne visdom og de moralske reglene som vi burde følge.
Den "moralske" tiltrekningen til naturen har lenge vært brukt til å forsvare noen spesielle lover og strukturer. Homoseksualitet og forhold mellom mennesker av ulik rase har begge blitt erklært å stride med naturen og derfor være gale.
Mange tilhengere av likekjønnede forhold har ironisk nok også forsøkt å bruke naturen som argument. "Raseblanding og homoseksualitet har alltid eksistert," ble det hevdet. "Og andre arter gjør det også." "Det gode i naturen er en leiesoldat," mener Levinovitz, "som hvem som helst kan leie til å kjempe kampene deres for dem. Det er en av egenskapene ved Gud og naturen at de alltid er på vår side."
Det er ikke bare påstått avvikende livsstiler som er påstått å være unaturlige. Alt fra prøverørsbefruktning til genetisk modifisert mat, fra vaksiner til kloning, overalt er det kritikere som ser på vitenskapelige og teknologiske framskritt som skjending av naturen. Naturen skal liksom være en modell som bestemmer hva mennesker bør gjøre. Og det til tross for at så mye av menneskelivet, fra hodepinetabletter til kjøleskap er er erkjennelse av at naturlige prosesser ikke alltid er til vår fordel. Og det moralske standpunktet ville være å hindre dem i å skje.
Min mening:
Han har ikke bare snakket seg langt ut på jordet. Han er på feil jorde.
Romantiseringen av "det naturlige," sier Levinovitz, er for de privilegerte. Bare de som føler seg trygge fra naturens herjinger kan finne på å romantisere den. Bare i land med gode helsesystemer kan folk velge alternativer til naturlig fødsel, alternative medisiner eller å avstå fra vaksiner. I andre land får folk barn når de får dem og barnedødeligheten er høy. Det er fattigdom som dømmer mennesker på den sørlige halvkule til å stole på tradisjonell medisin og leve uten vaksiner.
Etter å ha lest i New Yorker om hvor mye bedre den "naturlige" oppdragelsen hos Matsigenkaene, en peruviansk stamme i Amazonas, var, reiste Levinovitz til Peru for å se selv. Han ble skuffet over hvor lite "naturlig" de levde for de hadde solcellepaneler og mobiltelefoner. Han spurte om de syntes det var bra at de hadde elektrisitet. De så forundret på ham og svarte, som til et lite barn: "Nå kan vi se om natta."
Selvfølgelig, de som trenger "unaturlige" vidundre mest er de som mangler alt de vi i den rike verden tar for gitt: strøm, rent vann, transport, kjøling, medisiner. Men det er også dem som treffes hardest av skadevirkningene av den industrialiserte verdenen. I India husker de fortsatt katastrofen i Bhopal i 1984, da en eksplosjon i en fabrikk som lagde insektmiddel førte til et større utslipp av giftig metylgass. En halv million mennesker ble forgiftet, 16 000 døde. Stedet er fortsatt fult av gift - førti år senere.
Det er de fattige, både i den fattige og den rike delen av verden, som lider mest på grunn av industriell aktivitet, de rammes hardest av klimaendringene, og de må tåle de tøffeste konsekvensene av koronaviruset. Dette er ikke fordi menneskene bryter mot naturen, men fordi samfunn er strukturert slik at utvikling og innovasjon er til nytte for de få, mens lidelse og nød er de manges lott.
For å utfordre mangelen på utvikling og det ødelagte klimaet trenger vi ikke tåpelige påstander om at "menneskene er viruset", men å stå opp mot politikk som begrenser innovasjon, fører til ulikheter og prioriterer profitt foran mennesker. Det er det "onde" i samfunnet, ikke det "gode" i naturen vi bør fokusere på.
Kilde:
The Guardian, commentisfree, Let's stop romanticising nature. So much of our life depends on defying it, 10. mai 2020, https://www.theguardian.com/commentisfree/2020/may/10/lets-stop-romanticising-nature-so-much-of-our-life-depends-on-defying-it
Søkeord: Klimaendringer, koronapandemi, homoseksualitet, raseblanding, aggressiv industrialisering, klimaødeleggelser, sosial urettferdighet, bærekraft
Skarven fanger fisk i det klare vannet i kanalene i Venezia. Villsvin streifer rundt i gatene i Barcelona og ville geiter vandrer fritt rundt i gatene i Llandudno. Himmelen i Los Angeles er blå. Dehli er uten smog, for første gang på mange år kan de se Himalaya.
"Jorden helbredes, det er vi som er viruset," sier en meme som sprer seg raskt på nettet. Dette er et synspunkt som blir gjentatt av politikere, skribenter og kjendiser.
"Naturen sender oss en melding," sa FNs Inger Andersen. "Slik Mor Natur ser det," hinter journalist Fintan O’Toole, "gjør koronaviruset ting bedre." Sarah Ferguson, hertuginne av York, er enig. "Mor Natur har bedt oss gå på rommet vårt... som de bortskjemte barna vi er," twitret hun. "Hun forsøkte å advare oss, men til slutt tok hun tilbake kontrollen."
Kanskje noen burde minne Ferguson om at å "ta tilbake kontrollen" betyr å dømme hundretusenvis av mennesker til døden, hundretusenvis andre til å miste levebrødet sitt og true med "hungersnød av bibelske proporsjoner" som David Beasley ved FNs World Food Programme uttrykte det.
Min mening:
Avsnittene over er stjerneeksempler på bruk av usaklighet i debatt. Først samler han en del uheldige uttalelser fra meningsmotstanderne sine og bruker dem uten kontekst. Sitatfusk.
Det neste avsnittet er verre. Selvfølgelig vet de fleste klimaforkjempere at koronaviruset gjør skade. De trenger ikke å bli minnet på dette. Dette er noe han sier for å tegne et bilde av at de står for et grusomt standpunkt, slik at det er lett å ta avstand fra dem. Demonisering.
Et eksempel for å illustrere: "Mayday, mayday, mayday," roper piloten i et fly som styrter. "Jeg vil forsøke å nødlande flyet på det jordet der borte." Det er da en av flyvertinnene sier: "Noen må minne kapteinen om at hvis han nødlander flyet kan det gå i stykker og noen av passasjerene vil kanskje bli skadet." Hvis han ikke klarer å nødlande det flyet er de alle døde.
Tilbake til teksten:
Vi må også minne oss selv om at det som nå omtales som unaturlig og syndig, for ikke så lenge siden ble ansett å være ærlig og naturlig. Helt siden pandemien brøt ut i Wuhan har de kinesiske våtmarkedene blitt beskrevet som avskyelige og onde.
Men når Alan Levinovitz levde i Kina, beskrev han dem slik: "å vandre mellom de åpne bodene under åpen himmel føles frigjørende og autentisk, et velkomment avveksling fra sterile supermarkeder hvor kyllinger ligger bak glass, pakket i plastikk av identitetsløse storbedrifter." Her var: "kjøttet i sin naturlige tilstand, ubehandlet, uten innpakning, rått og noen ganger levende."
Levinovitz, som er professor i religion ved James Madison universitetet, hadde allerede skrevet ferdig den siste boksa si, "Naturlig", før pandemien brøt ut. Den har uansett blitt viktig lesning, ikke minst for alle som lager "det er menneskene som er viruset"-memer.
Min mening:
Våtmarkedene var sett på som noe bra: Her forsøker han å si at "vi kunne jo ikke vite bedre" så det er feil å kalle dem "avskyelige og onde." Stråmann. Han forsvarer seg mot et urimelig standpunkt motstanderen ikke har framsatt. Dessuten er det irrelevant. Så blir det morsomt, han trekker fram en professor i religion som sannhetsvitne. Men det som er oppe til diskusjon er ikke et religiøst spørsmål. Falsk profet. Tilslutt kommer han med en ufin karakteristikk av dem han tror han argumenterer mot. Hvor skal han med dette?
Konseptet "natur" og "naturlig" har, viser Levinovitz, blitt synonymer for "Gud" og "det hellige". Menneskene er syndere, ikke fordi vi har brutt Guds bud, men fordi vi har krenket naturen, som er læreren vår. Det er i naturen vi må finne visdom og de moralske reglene som vi burde følge.
Den "moralske" tiltrekningen til naturen har lenge vært brukt til å forsvare noen spesielle lover og strukturer. Homoseksualitet og forhold mellom mennesker av ulik rase har begge blitt erklært å stride med naturen og derfor være gale.
Mange tilhengere av likekjønnede forhold har ironisk nok også forsøkt å bruke naturen som argument. "Raseblanding og homoseksualitet har alltid eksistert," ble det hevdet. "Og andre arter gjør det også." "Det gode i naturen er en leiesoldat," mener Levinovitz, "som hvem som helst kan leie til å kjempe kampene deres for dem. Det er en av egenskapene ved Gud og naturen at de alltid er på vår side."
Det er ikke bare påstått avvikende livsstiler som er påstått å være unaturlige. Alt fra prøverørsbefruktning til genetisk modifisert mat, fra vaksiner til kloning, overalt er det kritikere som ser på vitenskapelige og teknologiske framskritt som skjending av naturen. Naturen skal liksom være en modell som bestemmer hva mennesker bør gjøre. Og det til tross for at så mye av menneskelivet, fra hodepinetabletter til kjøleskap er er erkjennelse av at naturlige prosesser ikke alltid er til vår fordel. Og det moralske standpunktet ville være å hindre dem i å skje.
Min mening:
Han har ikke bare snakket seg langt ut på jordet. Han er på feil jorde.
Romantiseringen av "det naturlige," sier Levinovitz, er for de privilegerte. Bare de som føler seg trygge fra naturens herjinger kan finne på å romantisere den. Bare i land med gode helsesystemer kan folk velge alternativer til naturlig fødsel, alternative medisiner eller å avstå fra vaksiner. I andre land får folk barn når de får dem og barnedødeligheten er høy. Det er fattigdom som dømmer mennesker på den sørlige halvkule til å stole på tradisjonell medisin og leve uten vaksiner.
Etter å ha lest i New Yorker om hvor mye bedre den "naturlige" oppdragelsen hos Matsigenkaene, en peruviansk stamme i Amazonas, var, reiste Levinovitz til Peru for å se selv. Han ble skuffet over hvor lite "naturlig" de levde for de hadde solcellepaneler og mobiltelefoner. Han spurte om de syntes det var bra at de hadde elektrisitet. De så forundret på ham og svarte, som til et lite barn: "Nå kan vi se om natta."
Selvfølgelig, de som trenger "unaturlige" vidundre mest er de som mangler alt de vi i den rike verden tar for gitt: strøm, rent vann, transport, kjøling, medisiner. Men det er også dem som treffes hardest av skadevirkningene av den industrialiserte verdenen. I India husker de fortsatt katastrofen i Bhopal i 1984, da en eksplosjon i en fabrikk som lagde insektmiddel førte til et større utslipp av giftig metylgass. En halv million mennesker ble forgiftet, 16 000 døde. Stedet er fortsatt fult av gift - førti år senere.
Det er de fattige, både i den fattige og den rike delen av verden, som lider mest på grunn av industriell aktivitet, de rammes hardest av klimaendringene, og de må tåle de tøffeste konsekvensene av koronaviruset. Dette er ikke fordi menneskene bryter mot naturen, men fordi samfunn er strukturert slik at utvikling og innovasjon er til nytte for de få, mens lidelse og nød er de manges lott.
For å utfordre mangelen på utvikling og det ødelagte klimaet trenger vi ikke tåpelige påstander om at "menneskene er viruset", men å stå opp mot politikk som begrenser innovasjon, fører til ulikheter og prioriterer profitt foran mennesker. Det er det "onde" i samfunnet, ikke det "gode" i naturen vi bør fokusere på.
Kilde:
The Guardian, commentisfree, Let's stop romanticising nature. So much of our life depends on defying it, 10. mai 2020, https://www.theguardian.com/commentisfree/2020/may/10/lets-stop-romanticising-nature-so-much-of-our-life-depends-on-defying-it
Søkeord: Klimaendringer, koronapandemi, homoseksualitet, raseblanding, aggressiv industrialisering, klimaødeleggelser, sosial urettferdighet, bærekraft
Kommentarer
Legg inn en kommentar