Fire av ti fugler er borte fra åker og eng. Mer intensivt landbruk får skylden

Så du ikke viper på jordet i vår? Hørte du ikke lerken juble høyt i sky? Det overrasker ikke ornitologene.

"Det er skikkelig trist. I generasjoner har artene vært viktige vårtegn. Nå er de blitt så sjeldne at mange ikke vet hva de heter," sier Kjetil Aa. Solbakken. Han er generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

Bestandene av vipe, storspove, sanglerke, linerle, låvesvale, gulspurv og andre fugler som hekker og holder til i jordbrukslandskapet, er redusert med hele 40% bare siden 2000. Den samme trenden sees over hele Europa.

Ornitologene er ikke i tvil om en viktig årsak: Landbruket er raskt blitt mer intensivt og industripreget. Det dyrkede arealet i Norge er omtrent like stort som for 20 år siden, men antall aktive bønder er halvert.

Hver jordbruksbedrift er blitt mye større og drives mer industrielt enn før. Det dyrkes mer gress og mat, men naturen taper. I mange områder er det knapt vill natur igjen. Myrer og andre våtmarker er drenert, bekker og kantvegetasjon rundt jordene er fjernet.

"Det er ikke lenger plass til fuglene i dette landskapet. Arter som vipe og storspove hekker på bakken. Da må de få ro til å ruge, og ungene må få vokse opp i fred. Før var det vanlig at bønder lot jorder ligge brakk ett år for at jorden skulle ta seg inn. Der hadde fuglene plass. Nesten ingen bønder gjør dette lenger. De gjødsler i stedet stadig kraftigere," sier Solbakken.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har NOF utredet hvordan trenden kan snus, og organisasjonen har laget en liste med forslag til hvordan utviklingen kan stoppes.

"Det er ikke for sent, men vi har ikke god tid. Ting må skje raskt for å redde disse artene," sier Solbakken. "Det trengs politisk vilje til å sikre naturen som artene trenger. Jordbrukslandskapet er disse fuglenes hjem. De trenger at det er plass til dem i de åpne arealene. De kan ikke henvises til skogen.

Noen av forslagene:

• På hver gård bør 10 prosent av jordbruksarealet settes av til å være natur. Det betyr at myrer og kantsoner bør få være i fred.
• Litt buskas og kratt må få stå igjen rundt jordene.
• De siste restene av fuktig, myraktig jord bør få være i fred. Det dreneres nå mer myr og fuktig mark enn noen gang.
• Det settes av arealer hvor fuglene kan få hekke i fred. Områder som brakklegges, kan gjerne skifte fra år til år.
• Gamle dammer bør bevares, og nye bør anlegges. Redusere drenering av jordene i områder med mye hekking.
• Slått av gress bør utsettes til etter at fugleungene er blitt flyvedyktige.
• Noen steder kan jakt på fuglenes naturlige fiender, for eksempel rev, vurderes.
• I Sverige kan privatpersoner sponse at bøndene setter av deler av jordene til «lerkeruter» og «vipestriper». Dette kan gjøres også i Norge.

Kjetil Aa. Solbakken sier at færre fugler er en indikator på at hele økosystemet er forandret de siste årene.

"Det er færre blomsterplanter og dermed færre insekter. Og da blir det færre fugler. Jeg tror mange bønder svært gjerne vil ha disse artene på eiendommen sin. De er på mange vis en del av identiteten i det norske landbruket. Å redde fuglene er hverken vanskelig eller umulig. Det er en vinn-vinn-situasjon å gjennomføre tiltak nå," sier han.

Finn Erlend Ødegaard, assisterende næringspolitisk sjef i Norges Bondelag, er enig med NOF i at det er viktig å sikre beiteområder for storfe og småfe for å skape gode leveområder for fuglene i kulturlandskapet.

"De fleste bønder har et positivt forhold til disse fuglene og synes det er trist at det er blitt færre av godt synlige arter som vipe, sanglerke og storspove," sier han.

Han mener gjengroing med skog på nedlagte gårdsbruk er det største problemet som ødelegger landskapet, og som skader fuglene.

"Det er et krav til alle bønder som mottar arealtilskudd, at kulturlandskapet ikke forringes. Gjennom regionale miljøprogram har vi en rekke støtteordninger for bevaring av biologisk mangfold i jordbrukslandskapet, som å tilrettelegge hekke- og beiteområder for fugler og pollinerende insekter," sier han.

Kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen i Bondelaget sier at de er åpne for å drøfte nye og bedre tiltak.

"Ofte vil det ha økonomiske konsekvenser, så dette er også et spørsmål om politisk prioritering," sier hun.

Kilde:

Aftenposten, Norge, Fire av ti fugler er borte fra åker og eng. Mer intensivt landbruk får skylden, 30. mai 2020, https://www.aftenposten.no/norge/i/3JyzdL/fire-av-ti-fugler-er-borte-fra-aaker-og-eng-mer-intensivt-landbruk-faar-skylden?

Søkeord: Intensivt landbruk, tap av habitat, naturødeleggelse, truede arter, fugler, miljøvern, naturforvaltning