Truede arter i Norge

Rundt 3.000 dyr, planter og andre arter er truet i Norge, på grunn av oss mennesker.

Det er fort gjort å tenke "er det så farlig om en insekt-art blir borte". Men alle artene har en egenverdi og en rett til å leve - og de har stor innvirkning på jorda vi lever på. Også her i Norge.

For vi finner alt vi trenger for å leve i naturen: mat, vann, luft og energi. Om vi lar mer natur bli ødelagt og gå tapt, går det utover artene som lever der - og til slutt vil det gå utover vårt eget livsgrunnlag.

Vi trenger en rik og velfungerende natur, fordi den gir oss en lang rekke såkalte økosystemtjenester, eller naturgoder om du vil. Det er fire hovedkategorier av disse tjenestene:

  • Regulerende tjenester, for eksempel vannrensing og pollinering
  • Forsynende tjenester, for eksempel mat, fiber og ferskvann
  • Støttende tjenester, for eksempel jorddannelse og fotosyntese
  • Kulturelle tjenester, som rekreasjon og økoturisme

Alle våre fire store norske rovdyr er oppført på norsk rødliste for arter enten som kritisk truet eller sterkt truet.

Gaupa er sterkt truet i Norge. Stortinget har bestemt at det maksimalt kan leve 65 familiegrupper med gaupe i Norge - og for å holde bestanden under dette nivået er det kvotejakt. Dette resulterer i en liten bestand (i 2015 færre enn 250 reproduserende dyr), og gjør at gaupa kategoriseres som sterkt truet.

Brunbjørnen er også sterkt truet av utryddelse her til lands. Ved siste telling i 2017 er anslaget at rundt 125 bjørner lever her. Toppen av næringskjeden er en viktig rolle, bjørn og andre rovdyr bidrar til balanse i naturen.

Et av de sjeldneste pattedyrene i Norge er noe så uvanlig som et rovdyr ingen har noe imot, nemlig fjellreven. I 2018 fantes det minimum 192 voksne fjellrev i den norske fjellheimen - det høyeste antallet som er registrert i nyere tid! Tross oppgangen er fjellreven fortsatt kritisk truet på den norske rødlista.

Det er ikke bare rovdyr som er truet. Også sanglerka står oppført som sårbar på rødlista. Selv om totalbestanden i Norge fremdeles er høy (200.000-600.000 fugler), har bestanden minsket med ca. 40 prosent det siste tiåret. Hovedtrusselen er tap av egnede leveområder som følge av driftsendringer i landbruket.

Rødlista lages av Artsdatabanken. Vurderingene av hver enkelt art er basert på kriterier fra den internasjonale rødlista, som igjen utarbeides av IUCN (International Union for Conservation of Nature and Natural Resources). Rødlista oppdateres med noen års mellomrom.

Nesten 21.000 arter ble vurdert i arbeidet med den siste utgave av rødlista. Av disse står 4.438 (21 prosent) oppført i rødlista, mens 2.355 (11 prosent) står oppført som truet.

Kategoriene i rødlista sier noe om hvor stor risikoen er for at arten dør ut på kortere eller lengre sikt, gitt at dagens negative påvirkningsfaktorer vedvarer.

Arter i de tre kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) og sårbar (V) regnes som truede arter. Om man i tillegg inkluderer kategorien nær truet (NT) og datamangel (DD), utgjør disse fem kategoriene til sammen samlebetegnelsen rødlistede arter.

Det at vi mennesker forandrer leveområdene til artene, er hovedtrusselen her i Norge. I tillegg kommer negative effekter fra forurensing, høsting og fremmede arter.

På toppen av disse fire driverne kommer klimaendringer, som gjør at mange arter trenger større arealer blant annet for å forflytte seg nordover eller oppover i høyden.

Hovedtrusselen mot naturmangfoldet i Norge er ulike former for arealendringer. Det vil si menneskelige aktiviteter som gjør at artene får mindre leveområder eller dårligere kvalitet på leveområdene sine.

Skogbruket påvirker mange av de truede artene i Norge negativt, og det samme gjør andre arealinngrep som veibygging og energianlegg. Disse kan også bidra til å forsterke negative virkninger av klimaendringer, mens gode bevaringstiltak kan gjør naturen mer robust i møte med økende temperaturer.

Foreløpig er det ikke så mange arter i Norge der man med sikkerhet vet at klimaendringer er et problem. Dette skyldes både kunnskapsmangel og at vi enda ikke har sett effektene fullt ut.

Arter som lever i fjellet virker å være mer utsatt. Et endret klima vil kunne påvirke livsmiljøene til eksempelvis planter som issoleie, som er avhengige av snødekke mye av året.

Samtidig kommer effekter av klimaendringer gjerne på toppen av andre negative effekter, slik at klimaendringene kan være dråpen som får begeret til å renne over for arter som lever på marginalene.


Slik kan du bidra
  • Stem på miljøvennlige politikere og miljøvennlig partipolitikk
  • Engasjer deg lokalt for arter som finnes der, dersom leveområdene deres trues, for eksempel gjennom miljøorganisasjoner
  • Opplev truet natur - du kan finne sjeldne arter i naturreservater og andre verneområder rundt om i landet
  • Gå på rovdyrsafari og støtt naturvennlig turisme
  • Meld fra til politiet om naturkriminalitet
  • Støtt WWF og andre miljøorganisasjoners arbeid

WWF Logo transparent PNG - StickPNGKilde:
WWF, dyr og natur, TRUEDE ARTER I NORGE, ??, 

Søkeord: Truede arter, rødliste. miljøvern, miljøtussel, klimaendringer, industrielt landbruk, tap av habitat, skogbruk



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer