Bygger vindkraft i Nord-Odal med norske pensjonspenger

Akershus Energi og KLP har tatt over et vindprosjekt fra tyske RWE.

Denne uken kom nyheten om at Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk i Nord-Odal skal bygges ut. Prosjektet var utviklet av det tyske selskapet E. On, og ble senere en del av RWEs virksomhet. Men i april tok Akershus Energi over konsesjonen, og nå vil de bygge ut kraftverket til rundt to milliarder kroner sammen med det norske pensjonsselskapet KLP.

"Dette er den første vindparken som er utviklet av utenlandske aktører, som overtas av norske aktører," sier Øyvind Isachsen, sjef for bransjeorganisasjonen Norwea.

Mange norske vindprosjekter er utviklet av lokale utbyggere som Norsk Vind Energi, Trønderenergi eller Zephyr. Men ofte har disse måttet gå til utenlandske investorer for å skaffe nok kapital til å fullføre prosjektene.

Eksempelet i Nord-Odal viser at dette også kan gå motsatt vei, påpeker Norwea-sjefen.

"Dette er fantastisk. Nå får vi norske selskaper som investerer og også bruker lokale entreprenører for å bygge ut vindkraft i Norge. Dette har jeg ventet på i flere år," sier han.

De siste årene har det blitt bygget ut mye norsk vindkraft. Utenlandske investorer på jakt etter avkastning i en verden med lav rente har vært viktige bidragsytere til dette. Omtrent halvparten av vindkraften i Norge eies av utenlandske aktører," ifølge NVE.

Noen av de utenlandske investorene i norsk vindkraft er kjempefondet Blackrock, kraftselskapet Stadtwerke München og investeringsselskaper som Luxcara og Aquila Capital.

"Det har vært mange utenlandske aktører på eiersiden i norske vindkraftverk de siste årene, men nå kommer det flere norske aktører inn. Det er svært gledelig, og jeg tror dette vil fortsette," sier Isachsen.

Anlegget i Nord-Odal får 34 turbiner på totalt 160 megawatt. Akershus Energi skal eie 51% og KLP 49%.

"Vi vurderer det som et godt og lønnsomt prosjekt. Det er klart til å bygges ut. Det har vært gjennom alle godkjenninger, alle har fått sagt sitt, og NVE har gitt klarsignal," sier konsernsjef Eskil Jensen i Akershus Energi.

"Det skal elektrifiseres mye i Oslo og Viken-området, og det er kraftunderskudd i regionen. Her får vi en halv terawattime med ny, fornybar energi i et kraftprisområde hvor man vil trenger mye fornybar energi," legger han til.

Som mange andre steder har det vært lokal motstand mot prosjektet. Jensen håper at lokal forankring kan bidra til å dempe eventuelle konflikter. Akershus Energi holder til bare tre kvarters kjøring unna vindanlegget.

"Det er viktig for oss at kommunen er positive i de prosjektene vi går inn i. I dette prosjektet foreligger det grunneieravtaler, og flertallet i Nord-Odal kommune er for," sier Jensen.

En av årsakene til at KLP nå kan gå inn med nærmere én milliard kroner i Songkjølen og Engerfjellet er en regelendring fra i fjor, påpeker Norwea-sjefen. Før kunne ikke norske forsikrings- og pensjonsselskaper eie mer enn 15% av virksomheter i andre bransjer, som for eksempel vindkraft eller kraftnett.

"Det er viktig at dette hinderet er blitt fjernet. Nå kan norske pensjonspenger også investeres i norsk vindkraft," sier Isachsen.

Han peker på at aktører i Finland og Sverige har bygget ut mye vindkraft de siste årene. Isachsen mener det er viktig for Norge å sikre kraft til å satse mer på datasentre og kraftkrevende industri.

"Vi ønsker vel å ha slike satsinger i Norge, i stedet for at det skal havne i Sverige og Finland. Norge har vært en juvel med svært høy andel fornybar energi, og vi må holde oss relevante," sier Isachsen.

Utenlandske finansaktører har brukt mye penger i Norge de siste årene. Men norske aktører kommer trolig tilbake, påpekte fornybardirektør Lars Ove Skorpen i Pareto Securities på et seminar i januar.

"Det bygges ut mye vind, og de norske selskapene har sovet litt i timen," sa Skorpen da.

"Selskaper som Agder, Lyse, BKK, Trønderenergi, Hafslund E-Co og Eidsiva, det er selskaper som etter min mening bør ta en rolle her. Flere av dem har vært i vind tidligere, og jeg tror de norske selskapene vil komme tilbake," sa Skorpen.

Norwea-direktør Øyvind Isachsen håper at det blir mer aksept for vindkraft når det er lokale aktører som står bak. Han har lenge ventet på at flere norske aktører skal bli aktive og bygge vindkraft.

"Jeg trodde dette skulle skje i fjor, men det er gledelig at det skjer nå. Vi har jobbet lenge for å få flere norske aktører interessert i vindkraft i Norge," sier Isachsen.

Akershus Energi har nå etablert en egen vindkraftenhet, som skal bygge ut og drive anlegget i Nord-Odal. Samtidig ser selskapet på muligheter innen mindre vindprosjekter.

"Da vil vi bygge ut småskala vindkraft nær eksisterende kraftnett og industri. Det kan bygges ut raskere," sier Jensen

Selskapet er også medeier i solenergiselskapet FUSen, som blant annet leverer solcelleanlegg til næringsbygg.

"Kraftbransjen må tenke annerledes fremover, og der forsøker vi å ta en rolle," sier Jensen.

Min mening: Jeg ser et utbyggingsprosjekt med mulighet for fortjeneste og tilførsel av statlige midler. Jeg ser mye raset natur. Jeg hører de samme argumentene som ble brukt for å bygge betongklosser på 1960-tallet. Les Peter Wessel Zapffe: Farvel Norge 

Kilde: E24, Olje og energi, Bygger vindkraft i Nord-Odal med norske pensjonspenger: – Dette har jeg ventet på i flere år, 16. mai 2020, https://e24.no/olje-og-energi/i/8mya6A/bygger-vindkraft-i-nord-odal-med-norske-pensjonspenger-dette-har-jeg-ventet-paa-i-flere-aar

Søkeord: Vindkraft, fornybar energi, Nord-Odal, Klimagassutslipp, naturødeleggelse, klimasvik, bærekraft, miljøvern