Om øgler, orkaner og evolusjon



Øgler kan tilpasse seg slik at de kan overleve noen av de konsekvensene klimaendringene medfører.

Det mener i alle fall Colin Donihue ved Washington University i St. Louis. Han har publisert en artikkel der han beskriver hvordan han har undersøkt øgler på flere øyer i Karibia og fant ut at tåputene deres er større på de øyene som oftest utsettes for sterk vind.

"På de øyene hvor det orkaner er sjeldne har ikke øglene store tåputer, for de trenger dem ikke," forklarer han.

"Det er mulig vi kan finne lignende effekter hos flere arter," sier han, og da mener han at trær, fugler, pattedyr og insekter trenger de samme egenskapene for å overleve de tropiske stormene.

Arbeidet begynte i 2017 da Donihue studerte øglepopulasjoner i Turks and Caicos, på øyene Pine Cay og Water Cay for å være nøyaktig. Noen uker etter at kollegaene hans hadde reist, ble disse øyene utsatt for flere orkaner med vindstyrke opp mot 170 mph (270 km/t), først Irma og så Maria.

Da han kom tilbake året etter, la han merke til at øglene så annerledes ut. De han fant nå hadde større tåputer enn de han hadde undersøkt året før.

Han undersøkte øgler av arten brun anole (Anolis sagrei), på alle de 12 øyene i området og analyserte alle populasjonene han kunne finne av 188 anole-arter mellom Florida og Brasil. Så undersøkte de hvor det blåste mest. De gikk igjennom 70 år med værdata.

Mønsteret var tydelig: Der det blåser med har øglene de største tåputene.

Studien viser hvordan naturen tilpasser seg, også til klimakrisen. Det er likevel et spørsmål om de kan klare seg på lang sikt hvis klimaendringene fortsetter.

"Vi har visst en stund at anolene i Karribia har større tåputer," sier Jonathan Losos professor og kollega ved Washington University. Han mente øglene hadde store tåputer fordi de sloss, og mente det ikke var nødvendig å undersøke dette så nøye. Men Donihue dro likevel og beviste at han hadde rett.

Han har også vært tilbake seinere og observert at de neste generasjonene med øgler også hadde store tåputer.

"Det finnes noen øyer hvor alle øglene har blåst bort," sier Donihue. Men de vi fant som hadde overlevd var de med store tåputer. Store tåputer er fordelaktig når det gjelder å holde seg fast, og det kan være forskjellen på liv eller død i en orkan.

Donihue og kollegaene hans tror at andre arter også har tilpasset seg (og vil tilpasse seg) at orkaner kommer oftere. Fuglene kan for eksempel utvikle lengre klør. Trær er viktige,  også som forskningsobjekter. Donihue vil undersøke hvordan trærne kan tilpasse seg sterke vinder.

Det er ikke mye vi mennesker kan gjøre, på kort sikt, for å redde artene i Karibia, bort sett fra å redusere utslippene våre for å bremse klimaendringene. Men at vi ser at de kan tilpasse seg gir et slags håp. "Jeg blir imponert når jeg ser hvor tilpasningsdyktige disse øglene er," sier Donihue.

Kilde:
CNN, US, Some island lizard species evolve to survive hurricanes -- the key is bigger toe pads, 27. april 2020, https://edition.cnn.com/2020/04/27/us/lizards-hurricane-adaptation-scn/index.html

Søkeord: Karibia, orkan, ekstemvær, global oppvarming, klimaendringer, evolusjon, øgler, endret habitat


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer