Trær i byen gir bedre luftkvalitet

Trær i byen kan hjelpe oss med å redusere forurensningen der. Men hvilken tresort gjør den beste jobben? La oss ta en titt på alternativene.

Byer vokser vanligvis på bekostning av de grønne områdene. Siden forhistoriske tider har mennesker hatt det travelt med å hogge trær for å gjøre plass til hjemmene våre. Men, nå har i økende grad vegetasjon blitt en del av bybildet, og med god grunn. Det er ingen tvil om at vegetasjon bedrer livskvaliteten både for mennesker og dyr, dessuten renser plantene lufta vi puster.

Trær har en enestående evne til å rense luft. Byer over hele verden forsøker å gjøre nytte av dette. Ordføreren i London kunngjorde i januar 2019 at det skulle plantes 7000 trær i byen i løpet av året. I Hebei-provinsen i Kina (der Beijing ligger) planter de et "grønt perlekjede" som skal fange forurensning fra fabrikkene der. I Paris planlegger de en skog i byen som skal bidra til at luftkvaliteten blir bedre.

Det er likevel ikke slik at et tre er et tre, og jo flere du har jo bedre vil lufta bli. Noen trær filtrerer forurensning fra lufta mye mer effektivt enn andre. Så for å få best mulig resultat, må man velge de riktige trærne til jobben.

"Selvfølgelig er det bedre å la være å forurense," sier David Nowak, seniorforsker ved US Forest Service som har studert hvordan planter bidrar til luftkvalitet i 30 år. "Men trær kan være svært nyttige."

Trær gir skygge. Bygninger som står i skyggen blir ikke så varme. Klimaanlegget blir brukt mindre.
Blir det for varmt kan det også bli dannet ozon på bakkenivå. Ozon er ikke sunt.

Trær filtrerer lufta og fjerner luftforurensning. "Vi snakker ofte om trær som "lungene" i økosystemet fordi de tar opp karbondioksid og skiller ut oksygen," sier Rita Baraldi som er plantefysiolog ved Institutt for bio-økonomi ved Italian National Research Council. "Men de er "leveren" til økosystemet også, de filtrerer ut forurensning (som svovel- og nitrogenoksider) gjennom bladene.

Trær er fjerner svevestøv effektivt. Svevestøv kan være alt fra biologisk materiale, kjemikalier, syrer, metaller eller støv fra fabrikker, biler som bruker fossilt brennstoff eller byggeplasser. Disse små partiklene kommer inn i kroppen gjennom lungene og forårsaker lunge- og hjertesykdommer. Det er estimert at hvert år dør det 8,9 millioner mennesker fordi de ble eksponert for svevestøv.

Skyer av støv blir mindre konsentrert på grunn av trærne. Støver blir spredt eller fester seg på trær og busker. Byplanlegging bør derfor inkludere grønne områder.

"Hvor godt trærne filtrerer støv avhenger av størrelsen på trekrona, størrelsen på bladene og hvordan bladene sitter," forteller Baraldi. "Store trær, med store blader og blader med en ru, grov, hårete overflate er best."

Tynne små hår er spesielt bra, viser en undersøkelse Barbara Maher og kollegene hennes ved University of Lancaster har gjennomført. De putter trær i en vindtunnel og "støvet" på dem. Vinnerne var sølvbjørk (79%), barlind (71%) og einer (70%). Brennesle (32%) var dårligst.

Bartrær, som furuer og sypresser, er også gode luftrensere. Jun Yang, ved Tsinghua Universitetet i Beijing, rangerte de vanligste tresortene etter hvor godt de filtrerte partikler som var 2,5 mikrometer eller mindre. Han tok også hensyn til hvor godt trærne ville klare seg i en by og negative effekter på miljøet trærne ville ha (som allergener, flyktige organiske forbindelser (i.e. nitrogenoksid). Nitrogenoksid, sammen med annen forurensning og sollys kan lage ozon som er skadelig).

Han fant ut at de vanligste trærne ikke er de beste. Londonplatan, sølvlønn og korstorn var de eneste av disse som kom på lista. Det var bartrærne som egnet seg best. World Health Organization (WHO) mener det ikke bør være mer enn 10 mikrogram fint svevestøv per kubikkmeter. I Beijing er det ofte mer enn ti ganger så mye. Bartrær er så effektive fordi trekronene deres er tette og fordi de er eviggrønne.

Bartrær liker ikke salt. Gatene i byene saltes ofte. Store trær kan hindre isen fra å smelte ved å blokkere sollyset. Det er utfordringene med å plante bartrær. Noen trær, som sumptrær og popler, slipper ut store mengder nitrøse gasser. Det gjør dem mindre egnet. Noen bartrær (som einer) og løvtrær (som alm, hestekastanje og svartlind) slipper ut lite nitrogenoksid.

Det å finne riktig type tre er bare en begynnelse, man må også finne ut hvor man skal plante dem.
Mange velmente prosjekter har gått dårlig. I Beijing og Mexico City plantet de trærne langt fra bykjernen. Det hadde ikke så mye for seg. "Trærne bør plantes der forurensningen er," sier Rob McDonald som er forsker ved The Nature Conservancy (i Skottland?)

Svevestøvet beveger seg med vinden. Det bør man ta hensyn til. På Manhattan, for eksempel, hvor det er trange gater og høye bygninger, blåser støvet langs bakken. Høye trær har da lite for seg. I Beijing "stengte" de store trekronene svevestøvet inne, og forsterket problemet.

Her er noen gode råd:

• I trange gater er hekker og grønne vegger bra.
• Der det er bredere gater og lavere bygninger er en blanding av hekk og trær bra.
• Biologisk mangfold er viktig. Man bør ikke plante mer enn 10% av én art.
• Man må være realistisk når man planlegger hvor lenge trærne vil klare seg og hvor mye vedlikehold man trenger å utføre. Trær som klarer seg selv er å foretrekke.

Eksempler på hekk som fungerer godt er laurbær, rød spissfotinia, krossved og liguster.

Forskerne lager nå verktøy som skal hjelpe byplanleggere med å finne de riktige tresortene. Gratis programvare fra US Forest Service (iTree) er et eksempel.

Oakville er en by i Ontario (Canada). Her brukte de iTree og fant ut at spisslønn var bedre enn noen annen tresort. Men de hadde allerede mer enn 10% spisslønn i byen, så de plantet ikke flere av dem. De sluttet også å plante hagtorn siden de renset lufta så dårlig. De byttet ut disse med kvitalm som fikk almesyke og døde.

"Derfor er det viktig å konsultere eksperter," sier Nowak.

Byplanleggere tenker ofte på byen som et "bilde". De plasserer objekter i landskapet så det ser "fint" ut. De trenger å forstå at det de designer er komplekse økologiske systemer. Uten en god forståelse for hva som gjør at økosystemer fungerer er set stor sjanse for at de gjør skade.

(Det er beregnet at utslippene ved denne artikkelen er 1.2-3,6 gram CO2 per sidevisning).

Kilde:
BBC.com, future planet, The best trees to reduce air pollution, 5. mai 2020,
https://www.bbc.com/future/article/20200504-which-trees-reduce-air-pollution-best

Søkeord: Byplanlegging, trær, karbonfangst, svevestøv, nitrogenoksid, svoveloksid, korbondioksid, luftforurensning