Klimaendringer som allerede er synlige

Oppsummert:

  • Global middeltemperatur har økt med 1,1°C (mellom 0,8–1,2 °C) siden førindustriell tid.
  • 70% av verdens CO2-utslipp kommer fra fossile brensler og sementproduksjon
  • Norske klimagassutslipp har økt med 1,1 % fra 1990 til 2018. 

FNs klimapanel (IPCC) anslår at menneskelig aktivitet har ført til en global oppvarming på omtrent 1 grad, sammenlignet med førindustriell tid. Ifølge klimapanelet er det et sannsynlig spenn på mellom 0,8 og 1,2 grader.

De siste tiårene har verden opplevd følgende klimaendringer:

  • Temperaturen har steget
  • Nedbørsmønstre har endret seg
  • Smeltende snø og is har påvirket både vannkvalitet og vanntilgang flere steder
  • Permafrost har tint
  • Havet har blitt varmere, havnivået har steget og havet har blitt surere
  • Det er også observert endringer i ekstremvær siden 1950, og vi har opplevd flere episoder med ekstremtemperaturer, ekstremnedbør og ekstreme havnivåer.

Menneskeskapte utslipp av klimagasser, som CO2, regnes som hovedårsaken til klimaendringene, fordi drivhuseffekten forsterkes. 

Når sola sender varmestråler mot jorda, sender jorda en del av dem tilbake til atmosfæren. 
Noen gasser, såkalte klimagasser, holder igjen varmestråler, slik at de ikke reflekteres. Dette kalles drivhuseffekten. Når konsentrasjonen av klimagasser øker i atmosfæren, øker temperaturen på jorda.

Hele verden rammes av klimaendringer, men endringene varierer mye. FNs klimapanel viser at mennesker og dyr over hele verden allerede er påvirket. Klimaendringene kan ha konsekvenser for blant annet naturmangfold, matproduksjon, helse og infrastruktur. Fattige land er mest utsatt, blant annet fordi de har mindre ressurser til å takle konsekvensene av klimaendringer.

Figur som viser observerte konsekvenser fra klimaendringer.

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har vært stabil i flere tusen år, helt fram til den industrielle revolusjonen. Studier av iskjerner viser at konsentrasjonene av klimagassene CO2, metan og lystgass de siste 800 000 årene aldri har vært så høye som de er nå.

De komplekse matematiske modellene som brukes for å beskrive klima og klimaendringer, tar hensyn til både naturlige og menneskeskapte påvirkninger. Ingen klimamodeller kan forklare temperaturendringene vi har sett over tid uten å ta hensyn til menneskeskapte klimagassutslipp.

Klimagassene blir enten tatt opp i atmosfæren, eller i hav og økosystemer. Siden 1750 har havet tatt opp rundt 28% av CO2-utslippene fra menneskene. Vegetasjon og andre landarealer har tatt opp rundt 29%. Rundt 43% har blitt værende i atmosfæren.

Figur som viser utslipp og opptak av CO2 fra 1750 til 2011.

Det er de menneskeskapte klimagassene som akkumuleres i atmosfæren som forsterker drivhuseffekten.

Selv om naturens opptak av CO2 vil fortsette i framtiden, kan det også bli svekket. Klimaendringer og endret bruk av landarealer kan gjøre at det naturlige opptaket av CO2 på land og i havet, blir mindre.

Mer av framtidens CO2-utslipp vil da havne i atmosfæren og forsterke klimaendringene.

Hvor mye temperaturen vil øke i framtiden, vil blant annet avhenge av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Ifølge FNs klimapanel forventes det at temperaturen vil øke med mer enn 1,5 grader, men trolig ikke med mer enn fire grader, fram til 2100 (sammenlignet med 1850-1900).

På høyere breddegrader, som i Norge, vil temperaturen øke mer enn gjennomsnittet. I Norge forventes temperaturen å øke mest om vinteren og minst om sommeren. Temperaturøkningen ventes å bli størst i nord.

Ved høyere breddegrader vil det også bli flere intense nedbørsepisoder. På lavere breddegrader kan vi få mer tørke og forørkning.

For Nord-Europa forventer vi mer nedbør, mens middelhavslandene og størsteparten av Afrika forventes å bli tørrere.

I Asia kan dagens mønster med tørre områder i sør og monsun-nedbør i øst bli forsterket. For regnskogene i Latin-Amerika forventes stor nedgang i årsnedbøren, mens virkningene i Nord-Amerika er mer usikre.





Kilde: Miljødirektoratet, Miljøstatus, Miljøtema, Klima, Allerede observerte klimaendringer, ?,
https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/

Søkeord: Klimaendringer, miljøstatus, global oppvarming, klimagassutslipp, klimagass, ekstremvær

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer