30 år med norske klimamål og brutte løfter
Søndag var det 15 år siden Kyotoprotokollen fra 1997 trådte i kraft. Avtalen inneholder tall og tidsfrister for klimakutt i industriland. Men den norske historien med klimamål går lenger tilbake, det er mer en 30 år siden det første norske klimamålet så dagens lys. Ikke alt har gått etter planen siden da.
Historien fikk altså et nytt kapittel for en drøy uke siden, da de nye norske målene for utslippsreduksjoner ble meldt inn til FN. Budskapet var at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med minst 50% fra 1990-nivå innen 2030, med mulighet for en ytterligere skjerping opp mot 55%.
Det ble på et vis skrevet miljøhistorie i 1989 også. Ifølge Naturvernforbundet var det nemlig da det første norske klimamålet ble vedtatt. Det skjedde etter at Senterpartiet gikk i front og foreslo en halvering av norske CO2-utslipp innen 2000. Flertall fikk imidlertid et forslag fra Høyre om å stabilisere CO2-utslippene på 1989-nivå innen 2000. Men løftet ble ikke innfridd, og målet ble i realiteten skrinlagt av regjeringen Brundtland og miljøvernminister Torbjørn Berntsen med klimameldingen som ble lagt fram i 1995.
Det neste klimamålet kom i 1997 med Kyotoprotokollen. Denne internasjonale avtalen slo fast at Norge ikke skulle øke utslippene av klimagasser mer enn 1% sammenlignet med nivået i 1990. Målet ble nådd, men ikke med kutt i Norge. Kyoto-målet kunne innfris ved kjøp såkalte CDM-kvoter i utviklingsland, noe Stoltenberg og de rødgrønne i stor grad la opp til.
Under et besøk i India i 2008 snakket Stoltenberg varmt om denne kvotehandelen. "CDM er et instrument for overføring av renere teknologi og finansielle ressurser til utviklingsland. Norge ønsker velkommen mulighetene India har som en viktig tilbyder av CDM-prosjekter," sa han.
I april 2007 lanserte statsminister Jens Stoltenberg tre mål for norsk klimapolitikk: 1) Forpliktelsene i Kyoto-avtalen skulle skjerpes med 10% innen 2012, 2) 30% av norske utslipp skulle kuttes innen 2020 og 3) Norge skulle bli «karbonnøytralt» innen 2050 - ikke utelukkende ved hjemlig innsats, men også ved å bidra til kutt i andre land.
Med klimaforliket fra 2008 kom målet om 30% kutt innen 2020, sammenlignet med 1990-nivå. To tredeler av disse kuttene skulle tas hjemme, noe som ikke minst var viktig for regjeringspartiet SV å få på plass. Etter diskusjoner om hvordan man skulle tallfeste og beregne denne ambisjonen, endte man med en forståelse av at norske utslipp i 2020 ikke skulle overstige 48,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Det var i 2015 at regjeringen og daværende klimaminister Tine Sundtoft (H) kunne slå fast at Norge hadde overoppfylt sine Kyoto-forpliktelser. "Gjennom en kombinasjon av nasjonale utslippskutt og kjøp av klimakvoter sørger Norge for at de gjennomsnittlige årlige utslippene i perioden 2008-2012 blir 12% lavere enn utslippene vi hadde i 1990," het det i en pressemelding fra departementet den gang.
"2020-målet kommer vi ikke til å nå med mindre det skjer noe helt radikalt i år," sier Schlaupitz i Naturvernforbundet. Lars Haltbrekken i SV er enig. "Norske utslipp ligger an til å bli høyere enn 48,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter," sier han. SSB-tall fra november i fjor viser at utslippene av CO2 i Norge i 2018 var på 52 millioner tonn. Det er en nedgang på 0,9% fra året før og det laveste siden 1995, men likevel 1,1% høyere enn i 1990.
"Norge har for vane å ikke nå målene for klimakutt i Norge," konstaterer fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet. "2020-målet for utslippskutt nasjonalt var ikke spesielt ambisiøst så det er veldig skuffende at vi ikke klarer å nå det," fortsetter han.
Inntil fredag hadde Norge som mål at utslippene av klimagasser skulle reduseres med 40% fra 1990-nivå innen 2030. Målet ble meldt til FN i juni 2016 og lovfestet året etter. Nå skjerpes de norske målsetningene. Nå er det kutt på 50% innen 2030 som gjelder, med mulighet for en ytterligere skjerping opp mot 55%. Men dette målet skal også nås i samarbeid med EU.
"Både Parisavtalen og avtalen med EU gjør klimamålene til bindende forpliktelser," hevder klimaminister Sveinung Rotevatn. "Fra EU får vi et forpliktende utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktige utslipp for hvert år, og det må vi forholde oss til. Det er en fordel at norske politikere nå ikke bare må svare til seg selv, men også til EU og FN," sier han.
I Klassekampen denne uka skriver Rune Skarstein, sosialøkonom og pensjonert førsteamanuensis ved NTNU: "Erfaringene de siste 20 årene gir liten grunn til å tro på politikere som lover 50% utslippskutt fram til 2030. Oppgaven er så stor og så vanskelig at makthaverne tyr til en klimapolitikk preget av retorisk skjønnmaling og taskenspill," hevder Skarstein.
Kilde:
Dagbladet, nyheter, Grønt håp - brutte løfter, 17. februar 2020,
https://www.dagbladet.no/nyheter/gront-hap---brutte-lofter/72130747
Søkeord: klimamål, klimasvik, klimapolitikk, Kyotoavtalen, Parisavtalen, utslippskutt, klimakutt
Historien fikk altså et nytt kapittel for en drøy uke siden, da de nye norske målene for utslippsreduksjoner ble meldt inn til FN. Budskapet var at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med minst 50% fra 1990-nivå innen 2030, med mulighet for en ytterligere skjerping opp mot 55%.
Det ble på et vis skrevet miljøhistorie i 1989 også. Ifølge Naturvernforbundet var det nemlig da det første norske klimamålet ble vedtatt. Det skjedde etter at Senterpartiet gikk i front og foreslo en halvering av norske CO2-utslipp innen 2000. Flertall fikk imidlertid et forslag fra Høyre om å stabilisere CO2-utslippene på 1989-nivå innen 2000. Men løftet ble ikke innfridd, og målet ble i realiteten skrinlagt av regjeringen Brundtland og miljøvernminister Torbjørn Berntsen med klimameldingen som ble lagt fram i 1995.
Det neste klimamålet kom i 1997 med Kyotoprotokollen. Denne internasjonale avtalen slo fast at Norge ikke skulle øke utslippene av klimagasser mer enn 1% sammenlignet med nivået i 1990. Målet ble nådd, men ikke med kutt i Norge. Kyoto-målet kunne innfris ved kjøp såkalte CDM-kvoter i utviklingsland, noe Stoltenberg og de rødgrønne i stor grad la opp til.
Under et besøk i India i 2008 snakket Stoltenberg varmt om denne kvotehandelen. "CDM er et instrument for overføring av renere teknologi og finansielle ressurser til utviklingsland. Norge ønsker velkommen mulighetene India har som en viktig tilbyder av CDM-prosjekter," sa han.
I april 2007 lanserte statsminister Jens Stoltenberg tre mål for norsk klimapolitikk: 1) Forpliktelsene i Kyoto-avtalen skulle skjerpes med 10% innen 2012, 2) 30% av norske utslipp skulle kuttes innen 2020 og 3) Norge skulle bli «karbonnøytralt» innen 2050 - ikke utelukkende ved hjemlig innsats, men også ved å bidra til kutt i andre land.
Med klimaforliket fra 2008 kom målet om 30% kutt innen 2020, sammenlignet med 1990-nivå. To tredeler av disse kuttene skulle tas hjemme, noe som ikke minst var viktig for regjeringspartiet SV å få på plass. Etter diskusjoner om hvordan man skulle tallfeste og beregne denne ambisjonen, endte man med en forståelse av at norske utslipp i 2020 ikke skulle overstige 48,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Det var i 2015 at regjeringen og daværende klimaminister Tine Sundtoft (H) kunne slå fast at Norge hadde overoppfylt sine Kyoto-forpliktelser. "Gjennom en kombinasjon av nasjonale utslippskutt og kjøp av klimakvoter sørger Norge for at de gjennomsnittlige årlige utslippene i perioden 2008-2012 blir 12% lavere enn utslippene vi hadde i 1990," het det i en pressemelding fra departementet den gang.
"2020-målet kommer vi ikke til å nå med mindre det skjer noe helt radikalt i år," sier Schlaupitz i Naturvernforbundet. Lars Haltbrekken i SV er enig. "Norske utslipp ligger an til å bli høyere enn 48,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter," sier han. SSB-tall fra november i fjor viser at utslippene av CO2 i Norge i 2018 var på 52 millioner tonn. Det er en nedgang på 0,9% fra året før og det laveste siden 1995, men likevel 1,1% høyere enn i 1990.
"Norge har for vane å ikke nå målene for klimakutt i Norge," konstaterer fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet. "2020-målet for utslippskutt nasjonalt var ikke spesielt ambisiøst så det er veldig skuffende at vi ikke klarer å nå det," fortsetter han.
Inntil fredag hadde Norge som mål at utslippene av klimagasser skulle reduseres med 40% fra 1990-nivå innen 2030. Målet ble meldt til FN i juni 2016 og lovfestet året etter. Nå skjerpes de norske målsetningene. Nå er det kutt på 50% innen 2030 som gjelder, med mulighet for en ytterligere skjerping opp mot 55%. Men dette målet skal også nås i samarbeid med EU.
"Både Parisavtalen og avtalen med EU gjør klimamålene til bindende forpliktelser," hevder klimaminister Sveinung Rotevatn. "Fra EU får vi et forpliktende utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktige utslipp for hvert år, og det må vi forholde oss til. Det er en fordel at norske politikere nå ikke bare må svare til seg selv, men også til EU og FN," sier han.
I Klassekampen denne uka skriver Rune Skarstein, sosialøkonom og pensjonert førsteamanuensis ved NTNU: "Erfaringene de siste 20 årene gir liten grunn til å tro på politikere som lover 50% utslippskutt fram til 2030. Oppgaven er så stor og så vanskelig at makthaverne tyr til en klimapolitikk preget av retorisk skjønnmaling og taskenspill," hevder Skarstein.
Kilde:
Dagbladet, nyheter, Grønt håp - brutte løfter, 17. februar 2020,
https://www.dagbladet.no/nyheter/gront-hap---brutte-lofter/72130747
Søkeord: klimamål, klimasvik, klimapolitikk, Kyotoavtalen, Parisavtalen, utslippskutt, klimakutt
Kommentarer
Legg inn en kommentar