Flyskam: Ta toget i stedet
'Flyskam' handler om å føle ansvar for karbonfotavtrykket sitt, men også om å gjenoppdage gleden ved reise sakte. Jocelyn Timperley skriver:
For en måned siden gikk jeg inn i et fly for første gang på fem år. Jeg skulle fra London, hvor jeg bor, til Costa Rica for å treffe partneren min. Sist jeg fløy var i 2014, da jeg bodde i Bordeaux og var invitert i utdrikningslaget til søsteren min som bodde i Skottland. Det ville tatt meg dager å komme dit med tog, det hadde jeg bare ikke tid til.
Grunnen til at jeg flyr så sjelden er det store karbonfotavtrykket det medfører. I tenårene begynte jeg å interessere meg for klimakrisen og følgene av den. Da jeg forsto at å fly er noe av det mest karbonintensive man kan gjøre (på en time-til-time basis) begynte jeg å føle en gnagende skyldfølelse hver gang jeg skulle fly. Etterhvert førte dette til at jeg bestemte meg for bare å fly når det var helt nødvendig.
Jeg er ikke alene om dette. I løpet av det siste året, omtrent, har det oppstått en anti-fly bevegelse, kjent som flyskam (opprinnelig i Sverige), som sprer seg i Europa. Vi mener det er umulig å fly uten å føle skam hvis man har forstått hvor alvorlig klimakrisa er. En tankeløs tilværelse hvor man gjør det som faller en inn uten å tenke på konsekvensene er ikke lenger forsvarlig.
Denne økende motstanden har ført til at mange har oppdaget sjarmen med å reise med tog, særlig med nattog, noe som igjen legger press på politikerne for at de skal adressere klimaeffekten av flytrafikken. Men den har også endret forestillingene våre om hvordan, hvorfor og hvor vi vil reise.
Vi sier på ingen måte at folk skal slutte å reise og oppdage verden, men det er så mye de kan gjøre og så mye de kan se uten å fly. "Sakte" reiser har sin egen sjarm, reisen blir en del av opplevelsen.
Togreiser gir omtrent en tidel av utslippene en flytur ville gjort. Det er ikke engang slik at det alltid går raskest å reise med fly, særlig ikke hvis du beregner reisen fra bysentrum til bysentrum. Byggingen av hurtigtog mellom byer i Europa har redusert flytrafikken mellom disse byene med så mye som 80%.
Og selv når det går saktere er det ofte mer givende. Selv har jeg hatt gode samtaler med folk jeg møter på toget, jeg husker spesielt et par fra Iran på vei til Verona og en lang natt i baren på nattoget til Edinburgh. Og gjennom togvinduet har jeg sett fantastiske ting jeg aldri hadde sett hvis jeg hadde reist med fly.
La oss se nærmere på forskjellene. En enveis-tur med fly fra London til Moskva bruker en femdel av "karbonbudsjettet" ditt for et helt år (beregnet ut fra hvor mye karbon vi kan slippe ut og fortsatt unngå klimakatastrofe). Ta toget, det koster bare 1/50 av budsjettet.
Og så kan du doble effekten av flyreisen, for du må ta med vanndampen, nitrogenoksidene, og at høyden flyet flyr i forsterker effekten. Hvis du reiser på business-class kan du gange med tre igjen.
Den første som brukte begrepet 'flyskam' var Staffan Lindberg da han i 2017 annonserte at han var ferdig med flyreiser for godt. Andre kjente svensker som ikke flyr inkluderer skiskytteren Bjõrn Ferry og Malena Ernman, moren til Greta Thunberg. Det er beregnet at 23% av svenskene fløy mindre i 2018 enn de pleide å gjøre.
Min mening: Sist jeg reiste med fly var i 2016. Jeg savner det ikke.
Kilde:
BBC.com, future, Why ‘flight shame’ is making people swap planes for trains, 10. september 2019,
https://www.bbc.com/future/article/20190909-why-flight-shame-is-making-people-swap-planes-for-trains
Søkeord: flyskam, karbonutslipp, global oppvarming, Sverige, transport, turisme
For en måned siden gikk jeg inn i et fly for første gang på fem år. Jeg skulle fra London, hvor jeg bor, til Costa Rica for å treffe partneren min. Sist jeg fløy var i 2014, da jeg bodde i Bordeaux og var invitert i utdrikningslaget til søsteren min som bodde i Skottland. Det ville tatt meg dager å komme dit med tog, det hadde jeg bare ikke tid til.
Grunnen til at jeg flyr så sjelden er det store karbonfotavtrykket det medfører. I tenårene begynte jeg å interessere meg for klimakrisen og følgene av den. Da jeg forsto at å fly er noe av det mest karbonintensive man kan gjøre (på en time-til-time basis) begynte jeg å føle en gnagende skyldfølelse hver gang jeg skulle fly. Etterhvert førte dette til at jeg bestemte meg for bare å fly når det var helt nødvendig.
Jeg er ikke alene om dette. I løpet av det siste året, omtrent, har det oppstått en anti-fly bevegelse, kjent som flyskam (opprinnelig i Sverige), som sprer seg i Europa. Vi mener det er umulig å fly uten å føle skam hvis man har forstått hvor alvorlig klimakrisa er. En tankeløs tilværelse hvor man gjør det som faller en inn uten å tenke på konsekvensene er ikke lenger forsvarlig.
Denne økende motstanden har ført til at mange har oppdaget sjarmen med å reise med tog, særlig med nattog, noe som igjen legger press på politikerne for at de skal adressere klimaeffekten av flytrafikken. Men den har også endret forestillingene våre om hvordan, hvorfor og hvor vi vil reise.
Vi sier på ingen måte at folk skal slutte å reise og oppdage verden, men det er så mye de kan gjøre og så mye de kan se uten å fly. "Sakte" reiser har sin egen sjarm, reisen blir en del av opplevelsen.
Togreiser gir omtrent en tidel av utslippene en flytur ville gjort. Det er ikke engang slik at det alltid går raskest å reise med fly, særlig ikke hvis du beregner reisen fra bysentrum til bysentrum. Byggingen av hurtigtog mellom byer i Europa har redusert flytrafikken mellom disse byene med så mye som 80%.
Og selv når det går saktere er det ofte mer givende. Selv har jeg hatt gode samtaler med folk jeg møter på toget, jeg husker spesielt et par fra Iran på vei til Verona og en lang natt i baren på nattoget til Edinburgh. Og gjennom togvinduet har jeg sett fantastiske ting jeg aldri hadde sett hvis jeg hadde reist med fly.
La oss se nærmere på forskjellene. En enveis-tur med fly fra London til Moskva bruker en femdel av "karbonbudsjettet" ditt for et helt år (beregnet ut fra hvor mye karbon vi kan slippe ut og fortsatt unngå klimakatastrofe). Ta toget, det koster bare 1/50 av budsjettet.
Og så kan du doble effekten av flyreisen, for du må ta med vanndampen, nitrogenoksidene, og at høyden flyet flyr i forsterker effekten. Hvis du reiser på business-class kan du gange med tre igjen.
Den første som brukte begrepet 'flyskam' var Staffan Lindberg da han i 2017 annonserte at han var ferdig med flyreiser for godt. Andre kjente svensker som ikke flyr inkluderer skiskytteren Bjõrn Ferry og Malena Ernman, moren til Greta Thunberg. Det er beregnet at 23% av svenskene fløy mindre i 2018 enn de pleide å gjøre.
Min mening: Sist jeg reiste med fly var i 2016. Jeg savner det ikke.
Kilde:
BBC.com, future, Why ‘flight shame’ is making people swap planes for trains, 10. september 2019,
https://www.bbc.com/future/article/20190909-why-flight-shame-is-making-people-swap-planes-for-trains
Søkeord: flyskam, karbonutslipp, global oppvarming, Sverige, transport, turisme
Kommentarer
Legg inn en kommentar