Klimakvoter: En av bitene i klimapuslespillet

Handel med klimakvoter er en viktig bit i klimapuslespillet. Men klimakrisen er så alvorlig at den krever et komplett sett med gode, innovative energitiltak hvis vi skal kunne nå nullutslippsmålet innen 2050. Vi må iverksette tiltak nå som fremmer investeringer i ren energi slik at vi skaper støtte for mer omfattende og dyptgripende klimatiltak, som å prissette karbon, i framtiden.

Etter 15 år med klimakvotehandel i 40 land og 20 regionale områder (stat, by e.l.) kan vi gjøre fire viktige observasjoner som kan hjelpe oss med å forbedre prissettingen og tydeliggjøre at vi trenger nye komplementære tiltak i tillegg for å adressere klimakrisen effektivt.

Observasjon 1: Prisen på karbon er nesten alltid for lav til å drive den ambisiøse reduksjonen i karbonutslipp som er nødvendig.

Prisen på karbon i forskjellige systemer for kvotehandel omkring i verden. Bare fem land betaler mer enn den "sosiale prisen" på karbon (som er 50 dollar for et tonn CO2e.). 
Den store majoriteten av kvotehandler i dag underpresterer. Hvis vi ikke betaler den prisen for karbonet som er nødvendig, vil tiltaket feile.

Observasjon 2: Eksisterende økonomiske og lovmessige betingelser er ofte til hinder for at kvotesalg i praksis kan bli vellykket. 

Optimal prissetting av karbon krever:
  1. Velfungerende, konkurransedyktige markeder
  2. Myndigheter med gode tall for utslippene fra alle forurensere
  3. Tilgang til lav-karbon alternativer
  4. Ingen eksisterende skattelegging eller klimapolitikk som forstyrrer markedet eller demper behovet for tiltak
I praksis har vi ofte dårlige data for utslipp, mangel på skalerbare og økonomisk gunstige alternativer og eksisterende, kompleks og uoversiktlig lovgivning.   

Observasjon 3: Noen karbonkvoter fluktuerer for mye og gir ikke den forutsigbarheten investorene trenger.

Karbonprisen fluktuerer for mye (og olje og gass er for billig) til at investorene kan overbevises om at det er verdt risikoen å gå inn i prosjekter med lengre tidshorisont. Karbonprisen varierer mer enn alle andre lignende handelssystem. Endringer i økonomisk aktivitet kan forårsake store, uventede fall i karbonprisingen. For eksempel: Da EU begynte med EU Emissions Trading System startet prisen rundt 24 Euro, så falt den som en stein til rundt 5 Euro, og den steg ikke til det opprinnelige nivået igjen før i 2019.

Observasjon 4: Det er nødvendig med komplementære tiltak for å inkludere sektorer det er vanskelig å kutte utslipp.

Det aller meste av utslippskutt som følge av kvotehandel skjer i kraftbransjen. Studier viser at dette vil fortsette å være sant, ikke bare så lenge karbonprisen holder seg lav, men også vis prisene ble løftet til et mer ambisiøst nivå. Alle sektorer må kutte utslippene sine før 2050, å få til det vil kreve mye mer enn kvotehandel.

Samlede prosjekterte utslippskutt som følge av ulike klimatiltak i California.
Regulering (performance standards) står bak to tredeler av de samlede kuttene i 2019.
I løpet av de siste 15 årene, har regulering (utslippskrav) resultert i mer utslippsreduksjon en kvotehandel. Slike tiltak har også vist seg å være mer populære i politikken og effektive virkemidler til å hindre nye utslipp (les: bygging av nye utslippskilder). California har fokusert på kvotehandel, men det er reguleringer som har stått bak det meste av utslippskuttene.

Kilde: 
Thirdway.org, memo, Carbon Pricing: One Piece of the Climate Puzzle, 4. februar  2020,
https://www.thirdway.org/memo/carbon-pricing-one-piece-of-the-climate-puzzle

Søkeord: Klimagassutslipp, utslippskutt, klimakvoter, utslippskrav, California

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer