Klimakvoter: En av bitene i klimapuslespillet
Handel med klimakvoter er en viktig bit i klimapuslespillet. Men klimakrisen er så alvorlig at den krever et komplett sett med gode, innovative energitiltak hvis vi skal kunne nå nullutslippsmålet innen 2050. Vi må iverksette tiltak nå som fremmer investeringer i ren energi slik at vi skaper støtte for mer omfattende og dyptgripende klimatiltak, som å prissette karbon, i framtiden.
Etter 15 år med klimakvotehandel i 40 land og 20 regionale områder (stat, by e.l.) kan vi gjøre fire viktige observasjoner som kan hjelpe oss med å forbedre prissettingen og tydeliggjøre at vi trenger nye komplementære tiltak i tillegg for å adressere klimakrisen effektivt.
Observasjon 1: Prisen på karbon er nesten alltid for lav til å drive den ambisiøse reduksjonen i karbonutslipp som er nødvendig.
Etter 15 år med klimakvotehandel i 40 land og 20 regionale områder (stat, by e.l.) kan vi gjøre fire viktige observasjoner som kan hjelpe oss med å forbedre prissettingen og tydeliggjøre at vi trenger nye komplementære tiltak i tillegg for å adressere klimakrisen effektivt.
Observasjon 1: Prisen på karbon er nesten alltid for lav til å drive den ambisiøse reduksjonen i karbonutslipp som er nødvendig.
![]() |
| Prisen på karbon i forskjellige systemer for kvotehandel omkring i verden. Bare fem land betaler mer enn den "sosiale prisen" på karbon (som er 50 dollar for et tonn CO2e.). |
Den store majoriteten av kvotehandler i dag underpresterer. Hvis vi ikke betaler den prisen for karbonet som er nødvendig, vil tiltaket feile.
Observasjon 2: Eksisterende økonomiske og lovmessige betingelser er ofte til hinder for at kvotesalg i praksis kan bli vellykket.
Optimal prissetting av karbon krever:
- Velfungerende, konkurransedyktige markeder
- Myndigheter med gode tall for utslippene fra alle forurensere
- Tilgang til lav-karbon alternativer
- Ingen eksisterende skattelegging eller klimapolitikk som forstyrrer markedet eller demper behovet for tiltak
Observasjon 3: Noen karbonkvoter fluktuerer for mye og gir ikke den forutsigbarheten investorene trenger.
Karbonprisen fluktuerer for mye (og olje og gass er for billig) til at investorene kan overbevises om at det er verdt risikoen å gå inn i prosjekter med lengre tidshorisont. Karbonprisen varierer mer enn alle andre lignende handelssystem. Endringer i økonomisk aktivitet kan forårsake store, uventede fall i karbonprisingen. For eksempel: Da EU begynte med EU Emissions Trading System startet prisen rundt 24 Euro, så falt den som en stein til rundt 5 Euro, og den steg ikke til det opprinnelige nivået igjen før i 2019.
Observasjon 4: Det er nødvendig med komplementære tiltak for å inkludere sektorer det er vanskelig å kutte utslipp.
Det aller meste av utslippskutt som følge av kvotehandel skjer i kraftbransjen. Studier viser at dette vil fortsette å være sant, ikke bare så lenge karbonprisen holder seg lav, men også vis prisene ble løftet til et mer ambisiøst nivå. Alle sektorer må kutte utslippene sine før 2050, å få til det vil kreve mye mer enn kvotehandel.
![]() |
| Samlede prosjekterte utslippskutt som følge av ulike klimatiltak i California. Regulering (performance standards) står bak to tredeler av de samlede kuttene i 2019. |
I løpet av de siste 15 årene, har regulering (utslippskrav) resultert i mer utslippsreduksjon en kvotehandel. Slike tiltak har også vist seg å være mer populære i politikken og effektive virkemidler til å hindre nye utslipp (les: bygging av nye utslippskilder). California har fokusert på kvotehandel, men det er reguleringer som har stått bak det meste av utslippskuttene.
Kilde:
Thirdway.org, memo, Carbon Pricing: One Piece of the Climate Puzzle, 4. februar 2020,
Søkeord: Klimagassutslipp, utslippskutt, klimakvoter, utslippskrav, California


Kommentarer
Legg inn en kommentar