Høyre-utvalg vil plante sitkagran for å redde klimaet
Høyre-landsmøtet i mars skal ta stilling til et forslag om å tillate storstilt planting av trær med høy evne til CO2-opptak for å berge klimaet. I så fall må det omstridte sitkagrantreet tas til nåde igjen.
Programkomiteen i Høyre tar opp forslag om å endre naturmangfoldloven, "slik at det blir mulig å plante trær med høyt CO2-opptak i områder der dette egner seg."
Sitkagran er en uønsket plante i Norge fordi den er en "innvandrer" fra Alaska som truer naturmangfoldet. Naturvernmyndighetene utredet i fjor et forbud, men landet på å foreslå streng regulering. Planting av sitkagran krever særskilt tillatelse fra fylkesmannen eller Miljødirektoratet.
Unge Høyre-leder Sandra Bruflot er et av 13 medlemmer i programkomiteen, som ledes av Solberg-regjeringens ferske distriktsminister, Linda Hofstad Helleland. Komiteen har også sendt to andre klima-forslag som det garantert blir debatt om, til landsmøtet:
Sandra Bruflot mener at Norge må velge de mest effektive klimatiltakene, og sier at skogen er undervurdert som kilde for å binde CO2. "Sitkagran er svartelistet i Norge fordi den sprer seg raskt, men samtidig har den egenskaper som vi trenger når vi skal halvere utslippene av klimagass innen 10 år, og redusere kraftig også etter det," sier hun. "Personlig synes jeg ikke så mye om sitkagran, men et hektar vanlig granskog tar opp 13 tonn CO2 hvert år. Det tilsvarer utslippet fra seks personbiler."
"Dette er et helt håpløst forslag, så jeg håper virkelig ikke de går videre med det," sier Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet. "Det å lage en oppkonstruert konflikt mellom natur og klima blir helt banalt."
Lundberg mener at Høyre heller bør se klimakrisen og tap av naturmangfold i sammenheng.
"Den norske staten bruker masse penger på å fjerne sitkagran, som utsletter den lokale naturen. Det å endre naturmangfoldloven for å gjøre enda mer av det er helt vanvittig."
Programkomiteen har valgt ut tre områder hvor de ønsker at Høyre-landsmøtet i år foretar noen retningsvalg, foran den endelige behandlingen neste år av programmet som Høyre skal gå til valg på i 2021.
"Dette er store spørsmål som Norge må finne gode svar på, som hva vi skal leve av i fremtiden, hvordan vi skal kutte utslippene våre, og hvordan vi kan inkludere flere i våre fellesskap og i arbeidslivet," sier Linda Hofstad Helleland.
Sandra Bruflot venter en skarp debatt også om Høyres syn på vindkraftutbygging. Der det ligger til rette for effektiv produksjon av vindkraft, må hensyn til naturvern og lokal motstand vike, ifølge programutkastet. "Debatten om lokal vetorett er litt kunstig. Ingen mener vel at kommunene skal ha vetorett mot andre inngrep som veiutbygging eller vannkraft," sier hun. "Vi må prøve å få folk med oss, men iblant må hensynet til klima gå foran. Ingen ønsker et høyt konfliktnivå. derfor må vi kanskje la kommunene site igjen med større inntekter etter utbygging, gjennom naturressurs-skatt og konsesjonsavgifter."
Min mening:
Høyre ser på klimatiltak som investeringsmuligheter. De prøver å få vedtatt at det er greit å skade miljøet bare hensikten er god. Får de først vedtatt det er det fritt fram for en rekke "spennende" utbyggingsprosjekter. Aksepterer vi sitkagran må vi også tåle monstermaster og vindmøller. Det er med andre ord ikke klimaet som er Høyre's fokus men fortsatt industriell ekspansjon. Det er også derfor de vil kanalisere bistandspenger inn i slike prosjekter. De rikes parti jobber fortsatt for de rike.
Kilde:
VG, nyheter, Høyre-utvalg vil plante sitkagran for å redde klimaet, 23. februar 2020,
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/e84m4R/hoeyre-utvalg-vil-plante-sitkagran-for-aa-redde-klimaet
Søkeord: klimapolitikk, klimatiltak, miljøvern, vindkraft, fremmede arter, bistandsmidler, Høyre
Programkomiteen i Høyre tar opp forslag om å endre naturmangfoldloven, "slik at det blir mulig å plante trær med høyt CO2-opptak i områder der dette egner seg."
Sitkagran er en uønsket plante i Norge fordi den er en "innvandrer" fra Alaska som truer naturmangfoldet. Naturvernmyndighetene utredet i fjor et forbud, men landet på å foreslå streng regulering. Planting av sitkagran krever særskilt tillatelse fra fylkesmannen eller Miljødirektoratet.
Unge Høyre-leder Sandra Bruflot er et av 13 medlemmer i programkomiteen, som ledes av Solberg-regjeringens ferske distriktsminister, Linda Hofstad Helleland. Komiteen har også sendt to andre klima-forslag som det garantert blir debatt om, til landsmøtet:
- Utbygging av fornybar energi bør "prioriteres som en viktig del av Norges bidrag i klimakampen". Det er et tydelig nei til kommunal vetorett mot vindkraft, slik det tidligere regjeringspartiet Frp går inn for.
- Landsmøtet skal også ta stilling til et forslag om å bruke en "betydelig større andel" av bistandsbudsjettet på klimatiltak i utviklingsland, på bekostning av andre tiltak.
Sandra Bruflot mener at Norge må velge de mest effektive klimatiltakene, og sier at skogen er undervurdert som kilde for å binde CO2. "Sitkagran er svartelistet i Norge fordi den sprer seg raskt, men samtidig har den egenskaper som vi trenger når vi skal halvere utslippene av klimagass innen 10 år, og redusere kraftig også etter det," sier hun. "Personlig synes jeg ikke så mye om sitkagran, men et hektar vanlig granskog tar opp 13 tonn CO2 hvert år. Det tilsvarer utslippet fra seks personbiler."
"Dette er et helt håpløst forslag, så jeg håper virkelig ikke de går videre med det," sier Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet. "Det å lage en oppkonstruert konflikt mellom natur og klima blir helt banalt."
Lundberg mener at Høyre heller bør se klimakrisen og tap av naturmangfold i sammenheng.
"Den norske staten bruker masse penger på å fjerne sitkagran, som utsletter den lokale naturen. Det å endre naturmangfoldloven for å gjøre enda mer av det er helt vanvittig."
Programkomiteen har valgt ut tre områder hvor de ønsker at Høyre-landsmøtet i år foretar noen retningsvalg, foran den endelige behandlingen neste år av programmet som Høyre skal gå til valg på i 2021.
"Dette er store spørsmål som Norge må finne gode svar på, som hva vi skal leve av i fremtiden, hvordan vi skal kutte utslippene våre, og hvordan vi kan inkludere flere i våre fellesskap og i arbeidslivet," sier Linda Hofstad Helleland.
Sandra Bruflot venter en skarp debatt også om Høyres syn på vindkraftutbygging. Der det ligger til rette for effektiv produksjon av vindkraft, må hensyn til naturvern og lokal motstand vike, ifølge programutkastet. "Debatten om lokal vetorett er litt kunstig. Ingen mener vel at kommunene skal ha vetorett mot andre inngrep som veiutbygging eller vannkraft," sier hun. "Vi må prøve å få folk med oss, men iblant må hensynet til klima gå foran. Ingen ønsker et høyt konfliktnivå. derfor må vi kanskje la kommunene site igjen med større inntekter etter utbygging, gjennom naturressurs-skatt og konsesjonsavgifter."
Min mening:
Høyre ser på klimatiltak som investeringsmuligheter. De prøver å få vedtatt at det er greit å skade miljøet bare hensikten er god. Får de først vedtatt det er det fritt fram for en rekke "spennende" utbyggingsprosjekter. Aksepterer vi sitkagran må vi også tåle monstermaster og vindmøller. Det er med andre ord ikke klimaet som er Høyre's fokus men fortsatt industriell ekspansjon. Det er også derfor de vil kanalisere bistandspenger inn i slike prosjekter. De rikes parti jobber fortsatt for de rike.
Kilde:
VG, nyheter, Høyre-utvalg vil plante sitkagran for å redde klimaet, 23. februar 2020,
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/e84m4R/hoeyre-utvalg-vil-plante-sitkagran-for-aa-redde-klimaet
Søkeord: klimapolitikk, klimatiltak, miljøvern, vindkraft, fremmede arter, bistandsmidler, Høyre
Kommentarer
Legg inn en kommentar