Indisk hverdagsmat: Aloo Gobi

En vri på den tradisjonelle indiske hverdagsretten Aloo Gobi. Enkle ingredienser og masse smak!

Ingredienser (4 porsjoner):

  • Grønnsaker:
    8 stk nypotet
    1 stk blomkål, i små buketter
    4 ss olivenolje, extra virgin
    1 ss spisskummen, hele frø
    0,5 ss gurkemeie
    0,5 stk gul løk, finhakket
    1 ss ingefær, fersk, i tynne strimler
    1 klype chilikrydder
    1 ss salt, havsalt
    1 ss lime, saften av
  • Urteyoghurt
    1 stk koriander, frisk
    1 stk mynte, frisk
    0,5 dl yoghurt, gresk
    1 ts ingefær, fersk, revet
    1 klype salt, havsalt
    1 klype pepper, m/kvern
    1 ts sukker
    1 ss sitron, saften av
  • Til servering
    1 håndfull koriander, frisk
    1 håndfull cashewnøtter
    2 stk nanbrød
    1 stk mango chutney
Framgangsmåte:

  1. Forvarm ovnen til 200 grader.
  2. Del blomkål i små buketter og kutt potetene i omtrent samme størrelse som blomkålen.
  3. Ha grønnsakene over på et bakepapirkledd stekebrett. Bland inn 2 ss olivenolje, salt og pepper og sett i ovnen. Stek i ca. 30 minutter til de er lett brunet, snu halvveis i steketiden.  
  4. Mens grønnsakene står i ovnen lager du urteyoghurten; tilsett alle ingrediensene i en blender og kjør til en glatt konsistens. Sett kjølig. 
  5. Finhakk løken og kutt ingefæren i tynne fyrstikker.    
  6. Varm olivenolje på medium høy varme i en panne. Tilsett kuminfrø og la dem surre i pannen i ca. 1 minutt mens du rører rundt. Skru ned varmen til medium og tilsett gurkemeie og bland godt før du har i løk. Fres til løken er blank, ca. 4 minutter. Tilsett ingefær og chilikrydder og la det surre under omrøring i ca. 1 minutt.  
  7. Overfør blomkålen og potetene til pannen og stek videre i 5-6 minutter. Smak til med salt og lime. Mens det surrer i pannen steker du nanbrød etter anvisning på pakken.
  8. Strø over grovhakket koriander og cashewnøtter. Server med nanbrød, chutney og urteyoghurt.
Vel bekomme!

Kilde:

Søkeord: vegetar, mat, kjøttforbruk, klimagassutslipp, metan

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer