Karbonfotavtrykket til matforsyningskjeden

Det er stor forskjell mellom ulike typer mat i forhold til hvor store CO2-utslipp de forårsaker.

Først må vi beskrive matforsyningskjeden. De ulike prosessene maten må igjennom før du spiser den:

  1. Jordrydding - Avskoging og endringer i mengden karbon i jordsmonnet
  2. Landbruk - Metan fra kyr, ris, etc. Utslipp fra kunstgjødsel, møkk og maskiner
  3. Dyrefor - Utslipp i.f.m. produksjon og bearbeiding av dyrefor
  4. Bearbeiding - Utslipp i.f.m. prosessering av råvarer til ferdig mat
  5. Transport - Utslipp i.f.m. transport av mat, lokalt og internasjonalt
  6. Salg - Utslipp i.f.m. omsetning av maten, for eksempel kjøling
  7. Embalasje - Utslipp knyttet til embalasje  inkl. avfallshåndtering
Utslipp av drivhusgass per kilo ferdig produkt (i kg CO2-ekvivalenter) basert på data fra 119 land:
  • Storfe (kjøttfe) - 60,0
  • Sau og lam - 24,0
  • Ost - 21,0
  • Storfe (melkekyr) - 21,0
  • Sjokolade - 19,0
  • Kaffe - 17,0
  • Reker (oppdrett) - 12,0
  • Palmeolje - 8,0
  • Svin - 7,0
  • Kylling - 6,0
  • Olivenolje - 6,0
  • Fisk (oppdrett) - 5,0
  • Egg - 4,5
  • Ris - 4,0
  • Fisk (vill) - 3,0
  • Melk - 3,0
  • Sukker - 3,0
  • Jordnøtter - 2,5
  • Hvete og rug - 1,4
  • Tomater - 1,4
  • Mais - 1,0
  • Soyamelk - 0,9
  • Erter - 0,9
  • Bananer - 0,7
  • Rotgrønnsaker - 0,4
  • Epler - 0,4
  • Sitrus - 0,3
  • Nøtter - -0,3
Noter: 
  1. Kjøttfe har mye mer utslipp enn alt annet. De krever store landarealer og sipper ut mengder metan mens de beiter. Utslipp fra melkekyr er mye lavere.
  2. Gris og kylling er ikke drøvtyggere så de produserer ikke metan. Derfor har de betydelig lavere utslipp en lam og storfe
  3. Mens risen står i vann produserer den metan. Ris har derfor høyere utslipp enn andre kornsorter.
  4. For villfisk er det største utslippskilden drivstoff på fiskefartøyene
  5. Kyr promper, derfor har kumelk høyere utslipp enn plantebaserte melkeerstatninger
  6. Generelt har plantebasert mat 10-50 ganger lavere utslipp enn mat fra dyr
  7. Transportmåte, avstand, pakking og dyrkingsmetode er oftest små. Det er typen mat som er utslagsgivende.
  8. Nøtter har negativt utslipp. Nøttetrær tar opp CO2.
Kilde:
Visual Capitalist, The Carbon Footprint of the Food Supply Chain, 10. februar 2020,

Søkeord: Klimafotavtrykk, karbonfotavtrykk, mat, klimagass, metan, landbruk, fiske

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer