Fremmede arter: En trussel mot det biologiske mangfoldet

Fremmede arter har i økende grad kommet i fokus som en av truslene mot det biologiske mangfoldet, men de kan også innebære betydelige samfunnsøkonomiske kostnader.

  • Brunskogsnegl (Arion vulgaris): Fremmed art med stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt. Arten ble registrert 3 steder i Norge i 1988: Langesund (Telemark), Kråkerøy (Østfold), og Molde (Møre og Romsdal).
  • Stillehavsøsters (Crassostrea gigas): Fremmed art med stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt. I 1979 ble det importert yngel av stillehavsøsters til Norge fra Storbritannia med sikte på å drive oppdrett.
  • Mink (Neovison vison): Fremmed art med stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt. En Nord-Amerikansk art som ble innført til Norge i forbindelse med pelsdyroppdrett. De første livdyrene for norsk farmmink kom i 1927.
  • Parkslirekne (Reynoutria japonica): Fremmed art med stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt. Parkslirekne kom muligens til Norge i 1860-70-årene og ble blant annet spredt gjennom hageplanteforsøk til nordre Nordland. 
  • Rynkerose (Rosa rugosa): Fremmed art med stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt. Rynkeroseble tatt inn til Norge som prydplante på 1800-tallet, men ble funnet forvillet først i 1930.
  • Moskusfe (Ovibos moschatus): Fremmed art med begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
En art omtales som fremmed hvis den har blitt fraktet av mennesker til et sted som ligger utenfor artens naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial. En art er altså fremmed for Norge om tilstedeværelsen er et tilsiktet resultat eller en utilsiktet bieffekt av menneskelige aktiviteter.

Kilder: 
Forskersonen.no, Fremmede arter: Vi trenger en felles forståelse for å hindre spredning, 13. januar 2020, https://forskersonen.no/dyreverden-kronikk-meninger/fremmede-arter-vi-trenger-en-felles-forstaelse-for-a-hindre-spredning/1619928

Søkeord: biologisk mangfold, fremmede arter, mink, moskus, stillehavsøsters, brunskogsnegl, rynkerose, parkslirekne

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer