Kan rasjonering av karbon hjelpe mot klimaendringene?
Eksperimentering med karbonkvoter for individer har vært forsøkt i Finland og Australia. Noen av dem har blitt populære. Men kan karbonrasjonering gjøres rettferdig?
En gang om dagen åpner Katja Suhonen mobilen for å sjekke karbonfotavtrykket sitt. Hver gang hun reiser i hjembyen sin, Lahti, blir reisen registrert og analysert av en app (CitiCap) som analyserer reisevalgene hennes, beregner karbonforbruket og subtraherer det fra det ukentlige budsjettet hennes. Det meste gjør appen automatisk, men noen detaljer, som for eksempel hvor mange passasjerer det er i bilen du reiser med, må mates inn manuelt.
"Jeg brukte for det meste buss, sykkel eller beina før jeg installerte CitiCap, så for meg var ikke overgangen så stor", sier Suhonen. "Men, jeg forsøker å unngå privatbiler mer enn jeg pleide."
Hvis hun har karbon til overs når uka er slutt kan hun bytte den i en mindre gave, som en kopp kaffe eller en sykkelservice hos en av firmaene som deltar i eksperimentet.
CitiCap appen er sponset av EU’s 'Urban Innovative Actions' program, som støtter prosjekter som det i Lahti. Finland planlegger å være karbonnøytralt i 2035, mens Lahti har som mål å slå dette med et tiår. Byen har mer enn halvert karbonutslippet sitt siden 1990. Transport er det viktigste satsingsområdet for å nå null.
"Suhonen er ikke typisk for beboerne i Lahti, bare 5% av reisene gjøres med buss, flesteparten bruker bil når de kan," sier Anna Huttonen som er prosjektleder for CitiCap. "Målet med prosjektet er ikke bare å spare karbon, men også å finne ut hva byen mangler av transport så de utbedre det."
David Miliband, en britisk politiker, foreslo et lignende eksperiment i Storbritannia. Men dette ble stoppet (i 2006) da de anså at teknologien for å spore karbonforbruket til mange mennesker ikke eksisterte enda. Slik forsvant privat karbonforbruk fra britisk politikk.
På undersiden av planeten, i Australia, har forskere ved Southern Cross University gjennomført sitt eget eksperiment i Norfolk Island (et område med en gassleverandør, et kraftselskap, en håndfull bensinstasjoner og 800 husstander). En fjerdedel av husstandene deltok i eksperimentet. Alt karbonet de kjøpte ble registrert og rapportert tilbake til deltakerne hver tredje måned.
En av lærdommene fra dette prosjektet er at selv folk som aktivt forsøker å redusere karbonutslippet sitt ikke aner hvor mye de slipper ut eller hva det skyldes. 2 av 3 ønsket å fortsette da eksperimentet var over.
Adam Hardy, i Storbritannia, kampanjeleder for CarbonRationing.org, ser for seg et "totalt karbonrasjoneringsprogram" for hele nasjonen. "Det vi forsøker å gjøre er å gjøre karbon til en, i praksis, til en valuta nummer to, ved siden av penger," forklarer han.
Karbonrasjonering er bedre enn karbonskatt fordi det gir deg valgmuligheter. Du trenger ikke gjøre alle valg like grønne. Karbonskatt er sosialt urettferdig, særlig siden folk med lav inntekt ofte har gamle biler og dårligere hjem og derfor både forurenser mer og har mindre betalingsevne.
Det er forståelig at politiske tenkere tror karbonrasjonering er politisk selvmord. En meningsmåling fra 2012 viser at mange kan være for rasjonering til de måtte gjøre egne prioriteringer. Som en av svarene forklarte det: "Jeg liker ost. Jeg bryr meg ikke om at det ødelegger karbonavtrykket mitt. Jeg vil ha osten min. Den gjør meg lykkelig."
Med all reklamen for økt forbruk og politikere som er redd for å ta upopulære valg, er vel karbonrasjonering bare en drøm? Adam Hardy mener det er mulig. "Med en voksende grasrotbevegelse for klimaet og sterkere press på politikerne om å holde løftene om utslippskutt kan rasjonering både bli nødvendig og ønskelig," tror han.
Kilde:
BBC, Future Planet, Can rationing carbon help fight climate change?, 18. februar 2020,
https://www.bbc.com/future/article/20200217-can-rationing-carbon-help-fight-climate-change
Søkeord: Klimagass, utslippskutt, karbon, karbonrasjonering, Storbritannia, Finland, Australia, klimatiltak
En gang om dagen åpner Katja Suhonen mobilen for å sjekke karbonfotavtrykket sitt. Hver gang hun reiser i hjembyen sin, Lahti, blir reisen registrert og analysert av en app (CitiCap) som analyserer reisevalgene hennes, beregner karbonforbruket og subtraherer det fra det ukentlige budsjettet hennes. Det meste gjør appen automatisk, men noen detaljer, som for eksempel hvor mange passasjerer det er i bilen du reiser med, må mates inn manuelt.
"Jeg brukte for det meste buss, sykkel eller beina før jeg installerte CitiCap, så for meg var ikke overgangen så stor", sier Suhonen. "Men, jeg forsøker å unngå privatbiler mer enn jeg pleide."
Hvis hun har karbon til overs når uka er slutt kan hun bytte den i en mindre gave, som en kopp kaffe eller en sykkelservice hos en av firmaene som deltar i eksperimentet.
CitiCap appen er sponset av EU’s 'Urban Innovative Actions' program, som støtter prosjekter som det i Lahti. Finland planlegger å være karbonnøytralt i 2035, mens Lahti har som mål å slå dette med et tiår. Byen har mer enn halvert karbonutslippet sitt siden 1990. Transport er det viktigste satsingsområdet for å nå null.
"Suhonen er ikke typisk for beboerne i Lahti, bare 5% av reisene gjøres med buss, flesteparten bruker bil når de kan," sier Anna Huttonen som er prosjektleder for CitiCap. "Målet med prosjektet er ikke bare å spare karbon, men også å finne ut hva byen mangler av transport så de utbedre det."
David Miliband, en britisk politiker, foreslo et lignende eksperiment i Storbritannia. Men dette ble stoppet (i 2006) da de anså at teknologien for å spore karbonforbruket til mange mennesker ikke eksisterte enda. Slik forsvant privat karbonforbruk fra britisk politikk.
På undersiden av planeten, i Australia, har forskere ved Southern Cross University gjennomført sitt eget eksperiment i Norfolk Island (et område med en gassleverandør, et kraftselskap, en håndfull bensinstasjoner og 800 husstander). En fjerdedel av husstandene deltok i eksperimentet. Alt karbonet de kjøpte ble registrert og rapportert tilbake til deltakerne hver tredje måned.
En av lærdommene fra dette prosjektet er at selv folk som aktivt forsøker å redusere karbonutslippet sitt ikke aner hvor mye de slipper ut eller hva det skyldes. 2 av 3 ønsket å fortsette da eksperimentet var over.
Adam Hardy, i Storbritannia, kampanjeleder for CarbonRationing.org, ser for seg et "totalt karbonrasjoneringsprogram" for hele nasjonen. "Det vi forsøker å gjøre er å gjøre karbon til en, i praksis, til en valuta nummer to, ved siden av penger," forklarer han.
Karbonrasjonering er bedre enn karbonskatt fordi det gir deg valgmuligheter. Du trenger ikke gjøre alle valg like grønne. Karbonskatt er sosialt urettferdig, særlig siden folk med lav inntekt ofte har gamle biler og dårligere hjem og derfor både forurenser mer og har mindre betalingsevne.
Det er forståelig at politiske tenkere tror karbonrasjonering er politisk selvmord. En meningsmåling fra 2012 viser at mange kan være for rasjonering til de måtte gjøre egne prioriteringer. Som en av svarene forklarte det: "Jeg liker ost. Jeg bryr meg ikke om at det ødelegger karbonavtrykket mitt. Jeg vil ha osten min. Den gjør meg lykkelig."
Med all reklamen for økt forbruk og politikere som er redd for å ta upopulære valg, er vel karbonrasjonering bare en drøm? Adam Hardy mener det er mulig. "Med en voksende grasrotbevegelse for klimaet og sterkere press på politikerne om å holde løftene om utslippskutt kan rasjonering både bli nødvendig og ønskelig," tror han.
Kilde:
BBC, Future Planet, Can rationing carbon help fight climate change?, 18. februar 2020,
https://www.bbc.com/future/article/20200217-can-rationing-carbon-help-fight-climate-change
Søkeord: Klimagass, utslippskutt, karbon, karbonrasjonering, Storbritannia, Finland, Australia, klimatiltak
Kommentarer
Legg inn en kommentar