Fremmede arter invaderer Svalbard

Blåskjell, kronemanet, raudåte og torsk er alle sørlige arter vi i utgangspunktet ikke forbinder med et kaldt arktisk klima, men som vi har sett i stadig økende grad på Svalbard. De siste årene er det dokumentert forekomster av lodde, hyse, sild, sei og makrell i Isfjorden og Kongsfjorden. Samtidig som disse artene åpenbart har spredd seg nordover, har bestanden av polartorsken på vestkysten av Svalbard tilsynelatende gått kraftig ned.

Dette faller også sammen med betydelig økte temperaturer og redusert isdekke. Det er derfor lett å trekke den konklusjonen at forekomsten av disse mer sørlige artene er en direkte konsekvens av et varmere klima. Selv om en slik konklusjon nok ikke er så helt feil for blåskjell, kronemanet og raudåte, er nok sannheten om torsken mye mer kompleks.

Torsken er som sagt en meget glupsk fisk, og den er kjent for å spise nesten hva som helst av bunndyr og fisk. Spesielt hardt kan det gå ut over reker, tanglopper, skjell, børstemark og andre viktige bunndyr. I Kongsfjorden og Isfjorden har bestanden av torsk gått ned igjen. I begge fjordene var det nesten fritt for andre bunndyr. Vår hypotese er at disse endringene mellom år er et direkte resultat av at torsken rett og slett spiser fjorden tom for mat.

Polartorsken, derimot, som i mange år nok har flyktet inn mot grunnere vann av frykt for å bli spist opp av den glupske torsken, finner i mye mindre grad mat på bunnen. Tvert i mot, polartorsken ser nesten alltid oppover i vannsøylen etter mat, spesielt hoppekreps og frittlevende tanglopper. Den er derfor ikke særlig påvirket av at torsken har spist opp de bunndyrene den jakter på. Derfor har den klart seg.

Kilde:
Forskersonen.no, kronikk, Hører torsken egentlig hjemme i fjordene på Svalbard?, 11. september 2019, https://forskersonen.no/fisk-hav-og-fiske-havet/horer-torsken-egentlig-hjemme-i-fjordene-pa-svalbard/1561142

Søkeord: Fremmede arter, Svalbard, artsmigrasjon, torsk, klimaendring

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer