Forskerne har funnet ut hvor mye varme regnskogen tåler: 32,2 grader

Tropical Forest Barro Colorado Island, Panama

Alt levende har et vippepunkt: et sted hvor endringene er for store og det ikke lenger er mulig å komme tilbake til utgangspunktet, forhold hvor de ikke lenger kan leve og trives. En ny rapport, publisert i Science, viser at hvis maksimum temperaturen i løpet av dagen runder 32,2 grader (Celsius) vil regnskogene avgi karbonet som er lagret der raskere. For å unngå at dette karbonet havner i atmosfæren, mener forskerne at øyeblikkelige tiltak er nødvendig for å bevare regnskogen og stabilisere klimaet. 

CO2 er en viktig drivhusgass som frigjøres når fossilt materiale brennes. Trær tar opp karbondioksid mens de vokser. Veden i treet består hovedsaklig av karbon tatt fra lufta. Når treet blir for varmt eller tørt, lukker det porene i bladene for å holde på fuktighet, men det hindrer dem fra å ta opp mer karbon. Når treet dør, frigjøres lagret karbon til atmosfæren.

Tropiske skoger inneholder omtrent 40% av alt karbonet som er lagret i landplanter. 

Forskerne målte skogenes evne til å lagre karbon på ulike steder.

"Tropiske skoger vokser under ganske forskjellige forhold," sa Stuart Davies, som  er sjef ved Smithsonian’s Forest Global Earth Observatories, et verdensomspennende nettverk av 70 stasjoner som studerer skogene i 27 land. "Ved å studere skogene på tvers av tropene kan vi vurdere hvor motstandsdyktige de er mot endringer i den globale gjennomsnittstemperaturen. Det er flere som har sett på hvordan én skog reagerer på kortsiktige temperatursvingninger. Men denne studien har en ny tilnærming ved å se på virkningene av de temperaturforholdene i dag i alle de tropiske skogene."

Ved å se på karbonlagringen i trær på nesten 600 steder over hele verden som er del i forskjellige skogovervåkingsprogrammer (RAINFOR, AfriTRON, T-FORCES og ForestGEO), har et stort team av forskere (ledet av Martin Sullivan fra University of Leeds og Manchester Metropolitan University) funnet store forskjeller i karbonmengden som er lagret i skogene i Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australia. Sør-Amerikansk skog lagrer mindre karbon enn skogene i Afrika og Asia. Det er mulig dette skyldes evolusjonære forskjeller mellom de ulike tresortene.

Forskerne fant at de to viktigste faktorene for å kunne forutsi hvor mye karbon som avgis fra skogene er maksimum dagtemperatur og mengden nedbør i den tørreste tiden av året.

Når temperaturen stiger over 32,2 grader avgir skogen CO2 mye raskere. Økt minimumstemperatur (på natta) er ikke et stort problem, men det er økningen i dagtemperaturen.

Forskerne tror at skogen i Sør-Amerika vil bli mest berørt av den globale oppvarmingen fordi temperaturene der allerede er høyere enn på de andre kontinentene og prognosene for ytterligere oppvarming er også høyest her. 

Skogene kan tilpasse seg, men de vil ta tid. De tresortene som ikke tåler varmen vil dø ut og andre arter som tåler mer varme vil ta over, men det vil ta flere hundre år.

"Denne studien viser hvor viktig det er å ta vare på skogene og hvor viktig det er å stoppe klimaendringene," sa Jefferson Hall, som var medforfatter og ledet arbeidet ved Smithsonian’s Agua Salud Project i Panama. "Et viktig verktøy vil være å finne ut hvordan vi kan reparere ødelagte områder. Vi kan, for eksempel, plante de tresortene vi vet tåler varme." 

Agua Salud undersøker hvordan vi kan forvalte vann, lagre karbon og ta vare på det biologiske mangfoldet der Nord-Amerika og Sør-Amerika møtes (i Panama). 

Det bør også bemerkes at verdens første permanente stasjon for overvåking av regnskog, på Barro Colorado Island i Panama, for øyeblikket ikke er i bruk, for første gang på 40 år, på grunn av koronaviruset.

I 2019 var det 32 dager hvor maksimumstemperaturen oversteg 32 grader ved værstasjonen mellom trekronene på øya. En rask tid på tidligere målinger hinter om at slike ekstra varme dager har blitt vanligere.

Kilde:
Sci Tech Daily, biology news, Temperature Tipping Point for Tropical Forests Identified – Scientists Recommend Immediate Steps, 1. juni 2020, https://scitechdaily.com/temperature-tipping-point-for-tropical-forests-identified-scientists-recommend-immediate-steps/

Søkeord:
Klimaendringer, regnskog, Smithsonian, global oppvarming, klimagassutslipp, temperaturfølsomhet

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Rapport: Klimaendringene kan få katastrofale følger for verdensfreden.

Klimakrisa kan vokse til en "katastrofal" trussel mot nasjonen og den globale sikkerheten i de kommende tiårene, advarer en rapport som ble publisert mandag.   "Selv scenarioer med lite oppvarming medfører, i alle deler av verden, betydelige trusler mot fred og sikkerhet, både nasjonalt og globalt," heter det i rapporten. "Høyere temperaturer vil ha katastrofale, ikke-reversible konsekvenser for sikkerheten i hele det 21. århundret." Rapporten, som heter “A Security Threat Assessment of Global Climate Change: How Likely Warming Scenarios Indicate a Catastrophic Security Future" (Sikkerhetsevaluering av de globale klimaendringene: Hvor sannsynlig er det at global oppvarming medfører katastrofale truser mot sikkerheten i framtiden), ble publisert av Center for Climate and Security, et uavhengig institutt med fokus på sikkerhetspolitikk. "For å unngå svært utfordrende konsekvenser må vi raskt redusere og fase ut systemer som fører til klimagas...
Les mer

Villsvin skutt på Hvaler

For første gang er det skutt villsvin på Hvaler i Østfold. "Det er spennende å jakte en art vi aldri har jaktet på Hvaler før", sier jaktleder Henrik Adolfsen. Ifølge jaktlederen kommer villsvinene svømmende over til Hvaler fra Sverige. Villsvinet har de siste årene blitt stadig mer synlig på grensen, og i november lanserte Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan for å stoppe villsvinet fra å etablere seg i norske skoger. I Sverige forårsaker villsvin skader for hundrevis av millioner årlig. De graver opp mye jord på leting etter røtter og så videre. I tillegg til økologiske konsekvenser kan villsvinet potensielt spre sykdommen afrikansk svinepest, som er dødelig for svin, og har i Sverige også forårsaket skader og dødsfall på hunder. Kilde: VG, Innenriks, Villsvin skutt på Hvaler, 11. januar 2020, https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5JAzl/villsvin-skutt-paa-hvaler Søkeord: Villsvin, fremmede arter, sykdomsspredning
Les mer

Jyoti Fernandes: Farmers don’t have to contribute to the environmental crisis – we can solve it

Agroecological farming means we nurture the soil, insects, grassland, plants, animals and trees on our land to provide healthy affordable food for our local community. For us, farming isn’t just a business, and it isn’t just about feeding human beings – it’s about feeding all living things on the planet. Over the past 40 years, many food-producing farms have become more industrialised and integrated into the globalised food system. To produce the higher yields and uniform crops demanded by supermarkets, many farms converted and got bigger, buying fuel-hungry tractors and carbon-intensive nitrate fertilisers. Farmers started using pesticides that kill bees and earthworms. Instead of raising animals on homegrown feeds and pasture, they started using soya grown on land reclaimed from forests. We are now in a situation where industrial farming is a significant contributor to the climate crisis, responsible for 30% of the total of greenhouse gas emissions. The industry must convert to an ag...
Les mer